– Du husker mer enn du tror

I forbindelse med studiestart har Aftenposten laget en serie om studieteknikk, og blant andre intervjuet NTNU-professor og Coperio-gründer Tore Stiles.

Stressmestring

– Du klarer ikke konsentrere deg, du «husker ikke en eneste ting», alt går rett inn og rett ut. Av og til vil disse negative tankene føre til at enkelte smeller igjen boken og forlater lesesalen, sier Stiles til Aftenposten (betalt lenke).

Han mener det ikke er hukommelsesfunksjonen det er noe feil med, men at det handler om evnen til å håndtere stress. Stiles har i over 30 år forsket på hvordan stress påvirker hukommelse og konsentrasjon.

– Når du er stresset er både konsentrasjonen og hukommelsen din litt redusert. Årsaken er at oppmerksomheten din er vendt mot andre ting som bekymringer, sier Stiles til Aftenposten.

Ikke bokstavelig

Han mener man bør prøve å unngå å la stressende tanker få ta overhånd.

– Det er kun snakk om «katastrofale tanker». Aksepter at de kommer, men ikke ta dem bokstavelig. Du husker og kan mer enn du tror, sier forskeren til avisa.

LES OGSÅ: Coperio-gründerens mestringstips

Sliten? O jul med din glede…

Slitenhet er ikke helt uvanlig før jul: Mørkt er det ute, og travelt er det inne – både i huset og i butikkene. For ikke å snakke om i hodet: Det er ikke bare i kjøpesentrene det er kø. Tanker står i kø og fyller hodet. Kanskje det er disse som gjør oss mest slitne? Var det all planleggingen av kalendergavene som tappet energien, eller var det at det ble for mange sene kvelder med innpakking? For når vi blir slitne, analyserer vi: Hva er det jeg har gjort som har medført denne slitenheten? Hva har det blitt for mye av?

Mennesket er laget slik: Når vi opplever ubehag, analyserer vi. Hvorfor er jeg ikke så glad som jeg skulle ønske? Hvorfor verker ryggen? Hvorfor er jeg så sliten? Og hvor leter vi etter forklaringer? Vi ser bakover i tid. Vi er vant med å tenke kausalitet i tid: årsak fører til virkning: Det jeg opplever nå har sin årsak i noe som har skjedd. Løsningen for å få det bedre handler derfor om å analysere fortida, finne årsaken og så fjerne denne årsaken – eller i det minste redusere den. Det er ikke så rart at vi tenker sånn, for i mange tilfeller stemmer det jo: I dag er jeg solbrent av for mye sol på kroppen. Da utsetter jeg meg for litt mindre sol i morgen. I forhold til energi og slitenhet kan det også stemme: Jeg har jobbet hardt og lenge hele uka. Derfor er jeg sliten og bør ta fri fra jobben i helga. Likevel: Å bare se tilbake i tid for å forstå sin egen slitenhet kan medføre at vi går glipp av løsninger for å oppleve mer energi og overskudd.

Hjernen vår er forventningsstyrt. Barn våkner tidlig om julaften med kribling i hele kroppen med tanke på det som skal komme. Vi kjenner nervøsiteten i magen når vi gruer for det som ligger foran. Når hjernen skal avgjøre om den skal sende energifrigjørende stoffer ut i hjerne og kropp, vurderer den altså fremtida: Hva er det beste for mennesket akkurat nå? Å føle slitenhet eller opplagthet? Er det best for mennesket å ta det rolig, eller bør mennesket ha energi og kaste seg over i aktiviteter? Disse vurderingene som hjernen vår utfører er ubevisste og kontinuerlige. Den viktigste for hjernen er å passe på oss- dernest å sørge for at vi får dekt våre behov. Hva er farlig, og hva frister?

Hjernen passer på kroppen vår: Har kroppen vært utsatt for mye fysisk belastning for eksempel i form av trening, vil derfor hjernen sende ut slitenhetssignaler: Nå bør kroppen få dekt sitt behov for restitusjon. Hjernen passer også på at selvbildet vårt er intakt og beskyttet (vi trenger å synes vel om oss selv), og vi ønsker å føle oss trygge i forhold til andre mennesker: Vi er tryggest når noen liker oss, er glad i oss og har omsorg for oss. Et barn som daglig opplever faglige nederlag i klasserommet og i tillegg blir mobbet på skolen, vil derfor mest sannsynlig oppleve redusert energi når det våkner før en skoledag: Hjernen prøver å hindre barnet i dra på skolene der selvbildet brutalt brytes ned. Levende vesener har to hovedreaksjonsmåter: tilbaketrekning eller oppsøking. Vi er som krepsen inni sneglehuset: Vi kan gjemme oss inne, eller vi kan krype ut. Om vi gjør det ene eller det andre, bestemmes i stor grad av om vi opplever energi eller slitenhet. Og det avgjørende i forhold til det er: Hva venter oss der ute? Fremtida er altså viktigere enn fortida i forhold til å forstå mer av energi og slitenhet.

For at hjernen skal sette igang energifrigjøring og stimulere oss til å komme ut av skallet og over i aktivitet, må det altså være noe som frister der ute. Dette er et stort kapittel, og her er det bare plass til ett, men et viktig ett i adventstida: Noe av det som frister minst er fengsel. Det er jo der vi putter folk for å straffe dem. Fengsel betyr mangel på frihet og reduserte valgmuligheter. Alle som har vært i nærkontakt med små barn vet at behovet for å bestemme selv melder seg svært tidlig i livet. Og dette frihets- og selvstendighetsbehovet er til stede hele livet. Det er grunnleggende for oss at vi har en følelse av å styre livet vårt selv. Noe av det som er minst forlokkende for oss mennesker er følelsen av manglende frihet. Advent og jul inkluderer mange «måtte», «burde» og «skulle». Tradisjoner og vaner gir oss trygghet, glede, forutsigbarhet og tilhørighet, men når disse blir til tvangstrøyer, oppstår det protest i mennesket: Energien forsvinner. Slitenhet er en av de mest effektive måtene vi har å protestere på.

Fullstendig frihet fra ansvar og plikt er hverken mulig eller ønskelig. Likevel: Spill på lag med energifrigjøringssystemet ditt! Gi deg selv litt mer frihet! De fleste av oss har noe å gå på i forhold til frihet: Kan vi våge å se oss selv og situasjonen utenfra et øyeblikk og spørre oss om hvor mye av det vi må som vi egentlig . Og hva har vi egentlig lyst til? Først når vi gir oss selv frihet til å si «nei», kan vi si «ja» med glede!

 

 

 

 

 

 

 

Spar penger – prøv vår fraværskalkulator

Beregn hva sykefraværet koster

Effekt på bunnlinjen per år i kroner

Beregn hva bedriften kan tjene

Effekt på bunnlinjen per år i kroner

En høy sykefraværsprosent kan få store konsekvenser for bunnlinja i regnskapet. I følge en undersøkelse Sintef har gjort blant NHOs medlemsbedrifter, koster en ukes sykefravær bedriften 13 000 kroner i uka.

 

 

Stor variasjon mellom bransjer

Undersøkelsen viste samtidig at det er store bransjeforskjeller i sykefraværskostnader. Bygg og entreprenørbransjen har de høyeste kostnadene med et snitt på 160 000 kr i året, mens IKT, kunnskaps- og mediebedrifter lå like bak (140 000 kr). Reiseliv og transportnæringen utpekte seg med minst kostnader.

Gjør kollegaens jobb

Bedriftene i undersøkelsen hadde ulike strategier for å redusere kostnadene ved korttidssykefravær, og kun et fåtall av tilfellene var det aktuelt med vikar. 74 % oppga at de gjorde den andres oppgaver ved å stå på mer. Om lag 22 % jobber overtid, mens 26% av respondentene opplyste at de nedprioriterte egne oppgaver for å dekke kollegaens oppgaver.

Sykefraværskostnadene økte dersom:

  • En eller flere personer eller oppgaver direkte er avhengig av produksjonen til den sykmeldte
  • Andre ansatte eller den sykmeldte må arbeide overtid for å kompensere arbeidsoppgavene
  • Vikar er dyrere og/eller mindre produktiv enn den sykmeldte

Sykefraværskostnadene ble redusert dersom:

  • Den sykmeldte ikke var fullt beskjeftiget ved sykmelding
  • Det brukes vikar, og vikarkostnadene er lavere enn ordinære lønnskostnader.
  • Man iverksetter kompenserende tiltak ved å benytte ledig kapasitet i bedriften og det er fleksibilitet

Les Sintef-rapporten «Bedriftens kostnader ved sykefravær» her.

Vil du vite mer om hvordan du kan redusere kostnadene i din bedrift? Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale om hvilke tiltak som kan være mest aktuelle for akkurat ditt tilfelle.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Coperio bistår politiet i Sør-Trøndelag

Avtalen innebærer at Coperiosenteret skal bistå politiet i Sør-Trøndelag med HMS-tjenester innen fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. I tillegg vil Coperio bistå fagtungt med psykologkompetanse innen mental beredskapsevne og krisehåndtering.

Coperiosenteret har et langt og nært samarbeid med Senter for krisepsykologi, og inngår blant annet i fagnettverket CrisisResponse, hvor senteret har beredskapsansvar for Midt-Norge og Nord-Norge.

 

 

Mestringssamtaler og psykologbistand

En mestringssamtale er en individuell samtale med kvalifisert veileder. I mestringssamtaler kan man jobbe med ulike fokusområder som er relevante for arbeidshverdagen, eksempelvis: motivasjon, selvtillit, stress/selvledelse mv.

Ulykker, nestenulykker, vold, trussel om vold eller andre belastende hendelser. Behov for bistand vurderes ikke utfra den objektive alvorlighetsgraden av hendelsen, men den enkeltes subjektive opplevelse av stress/påkjenning.

Hva kan vi hjelpe med?

  • 24-timers responstid ved akutte tilfeller
  • Coaching/veiledning
  • Psykologtjenester

Ønsker du å vite mer om hvordan vi kan bistå med mestringssamtaler og psykologbistand? Kontakt oss på tlf: 73 92 92 30 eller benytt kontaktskjema under.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Sammen for en bedre hverdag

Arbeidsmiljøet er summen av de ansatte, ledelsen og organiseringen. Alle virksomheter har unike behov og utfordringer fordi samspillet mellom ansatte, ledelse og organisering beror på sammensatte faktorer.

Vi arbeider helhetlig og tverrfaglig med helse og arbeidsliv, og tilbyr en komplett bedriftshelsetjeneste i tillegg til organisasjons- og lederrådgivning. Vi har kunnskapen og kompetansen til å skreddersy løsninger som reduserer sykefravær og styrker samspillet i din organisasjon.

Last ned vår tjenesteguide her: Sammen for en bedre arbeidshverdag

Egen bedriftsrådgiver

Virksomheten din vil få tildelt en egen bedriftsrådgiver som vil følge opp alle dine henvendelser og sørge for at du får det du trenger for å komme videre i ditt HMS-arbeid.

Tverrfaglig fokus

Din bedriftsrådgiver vil sørge for å koordinere vår bistand og fordele oppdrag etter din bedrifts ønsker og kompetansebehov. Du får tilgang et tverrfaglig team av:

  • Organisasjonspsykologer
  • Fysioterapeuter
  • Ergoterapeuter
  • Legespesialister
  • Yrkeshygienikere
  • Audiografer

Vi bistår med alt innen HMS-revisjoner, risiko- og arbeidsmiljøkartlegginger, dialogmøter, vernerunder og helsekontroller i tillegg til kurs og veiledning. Se oversikt over hva vi kan tilby her.  

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Ordningen med godkjenning av bedriftshelsetjenester ble innført 1.1.2010 (Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kap. 13.).

Som godkjent bedriftshelsetjeneste har vi blitt kvalitetsvurdert av Arbeidstilsynet og funnet å ha helhetlig kompetanse på arbeidsmiljø.

Som bedriftshelsetjeneste kontrolleres vi fortløpende slik at vi hele tiden kan yte den bistanden virksomhetene trenger, og med god kvalitet.

Kontrakt og samarbeidsavtale

Alle våre avtaler inngås med tre måneders gjensidig oppsigelse.

En samarbeidsavtale inngås hvert år og fornyes fortløpende i samarbeid med din bedrift. Avtalen skal bidra til å dekke de behovene dere har, både med tanke på kvalitet, kompetanse og innhold.

Ved inngåelse av årlig samarbeidsavtale tar vi utgangspunkt i de behov og planer virksomheten har for inneværende år, samt kravene til bruk av bedriftshelsetjenesten som er definert i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, Kap 13 (Bedriftshelsetjeneste), § 13-2 Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjeneste og § 13-3 Planer, årsrapporter og meldinger.

Organisasjonsrådgivning og annen bistand

Stadig flere bedrifter velger å benytte seg av rådgivere, kursholdere og private helseavtaler for å ivareta og utvikle organisasjonen som arbeidsplass.

Vi bistår med:

Hvem er våre kunder?

Vi bistår kunder i en rekke ulike sektorer og bransjer:

  • Media,-/- journalistikk/- reklame
  • Skole og undervisning
  • Offentlig administrasjon og forvaltning
  • Finans
  • Barnehagesektoren
  • Service,- og tjenesteytende næring
  • Teknologi,-  og ingeniørbedrifter
  • Helse og velferdstjenester
  • Politi og vakttjenester
  • Industri og produksjonsbedrifter

Vi formidler gjerne referanser på forespørsel.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Ny nettbehandling for smertepasienter

– Hvorfor i all verden skal man drive med nettbasert behandling når vi vet at veldig mye av det som virker i terapi har med relasjon å gjøre, spør psykomotoriker Ellinor Alstad til forsamlingen på Regional rehabiliteringskonferanse i oktober.

Som praktiserende fysioterapeut og leder for Coperiosenterets spesialiserte rehabiliteringsprogram, jobber hun daglig med smerte- og utmattelsesproblematikk.

Nettprogrammet består av ulike øvelser og kartleggingsspørsmål underveis.

Nettprogrammet består av ulike øvelser og kartleggingsspørsmål underveis.

Fra skepsis til utvikling

Ellinor har gått fra distansert skepsis til undring og forskning på nettmediet som behandlingsform. En forespørsel om å reflektere rundt mulighetene for et nettbasert behandlingsprogram endte med nettprogrammet Rør deg selv! Det høye sikkerhetsnivået på programmet gjør at det egner seg like godt til å kartlegge pasienter som å behandle. Det Trondheims-baserte selskapet CheckWare står bak programvaren og den høye sikkerhetsklareringen.

Så langt har programmet vært tilgjengelig for et utvalg smertepasienter i  forbindelse med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Nettprogrammet inneholder øvelser, videoer og anledning til å chatte med behandler.  Nå blir programmet også åpnet for flere. Se her.

– Pasientene spør alltid om hjemmeøvelser. Med et nettprogram kan man tilby det, og behandlingen vil alltid være tilgjengelig hvor enn du er, forteller Ellinor videre.

Sin egen coach

I nettprogrammet viser Ellinor Alstad gjennom video hvordan man kan hente seg inn og snu egne følelser.

I nettprogrammet viser Ellinor Alstad gjennom video hvordan man kan gi seg selv det man trenger for å snu vonde følelser.

Pasientene går gjennom en omfattende kartlegging og 8-ukers program med øvelser, videoeksempler og tekster. Øvelsene fokuserer både på fysiologiske behov og psykiske behov, og tar opp tema som grensesetting, valg og bevissthet rundt kroppens egne signaler og behov.

Gjennom nettprogrammet får pasientene verktøy for å ruste dem til å gi seg selv det en behandler ville gitt dem. Her blir de oppmuntret til å ta rollen som sin egen coach og være sin egen bestevenn.

– Coachen er den som sier bra jobba eller gir det lille sparket bak for å komme i gang. Bestevennen møter deg med den milde stemmen og forstår deg, forteller hun.

Å være sin egen bestevenn og møte seg selv med aksept, medfølelse og forståelse har vært blant de vanskeligste øvelsene for mange, mener Ellinor.

Positive tilbakemeldinger

Nettprogrammet har vært en god motivator for å komme i gang med øvelser på egen hånd i følge flere som har benyttet programmet. En av deltakerne beskrev erfaringene slik i en deltakerundersøkelse:

– Jeg fikk mange AHA-opplevelser i hverdagen. Det er noe annet enn trening, du blir bevisst på at du kan trene hele tiden. Programmet går under huden og gir oppgaver knyttet til relasjoner og situasjoner i hverdagen, og hvordan man kan oppnå avspenning underveis.

 Se Ellinors foredrag om nettprogrammet på Regional rehabiliteringskonferanse i Helse Midt-Norge.

Hvilke spilleregler gjelder på julebordet?

Bjarne har jobbet lenge i bedriften, og kan tidvis vise ekstra interesse for sine kvinnelige kollegaer på sosiale arrangement. Du tar en kjapp samtale med ham, hvor Bjarne avfeier at det var intendert å oppføre seg krenkende. Du er beroliget, saken er ute av verden. Eller?

Hva handler saken egentlig om? 

Når Irene kommer til deg i fortrolighet og forteller om opplevelsen fra julebordet er det flere lover som spiller inn i sakskomplekset:

Arbeidsgivers styringsrett er en ulovfestet rett som i henhold til linjer tegnet opp i gjeldende rettspraksis, gir arbeidsgiver rett til ”å lede, fordele og kontrollere arbeidet”. Samtidig er arbeidsgivers styringsrett berørt av en rekke øvrige lovpålagte plikter som omtales i flere lover: Arbeidsmiljøloven, ferieloven, folketrygdloven og diskrimineringsloven. Den er i tillegg avtalerettslig bundet av det individuelle arbeidsforholdet, samt gjeldende tariffavtaler.

I Irenes tilfelle er det naturlig å spørre: Hva er de faktiske forhold, hva har skjedd? Er det her snakk om grovt overtramp eller utilbørlig tilnærming? Er adferden systematisk over tid? Hvordan virker situasjonen inn på arbeidsmiljøet og Irenes arbeidshverdag?

Kan ende med oppsigelse     

En teamleder i Agder mottok oppsigelse etter seksuelt krenkende oppførsel overfor to unge kvinnelige kollegaer på et julebord. Teamlederen gikk til søksmål mot arbeidsgiveren, med påstand om at oppsigelsen var usaklig. Han mente julebordet var et privat arrangement, og at arbeidsgiver ikke kunne regulere de ansattes handlefrihet i private forhold. 

Agder lagmannsrett ga arbeidsgiver fullt medhold, begrunnet med at: «Et julebord er et jobbrelatert sosialt arrangement, hvor arbeidsgiveren har rett til å stille krav til de ansattes adferd.»

Arbeidsmiljøloven stiller krav om et forsvarlig arbeidsmiljø. Seksuell trakassering vil representere et brudd på arbeidsmiljøloven som det er arbeidsgivers plikt å påse at overholdes.  Dette gjelder også ved sosiale arrangement utenfor arbeidstid så lenge disse er i regi av arbeidsgiver.

Mange fallgruver

Noen ledere vil være fristet til å la Irene komme med en muntlig og udokumentert klage som du bibringer videre til Bjarne i muntlig form. Dette vil kunne resultere i at Bjarne anklager deg som leder for utilbørlig opptreden, og nå er plutselig du som leder i skuddlinjen.

Andre ledere vil tenke at dette er en likeverdig konflikt som skal løses ved å bringe partene sammen og i fellesskap ”snakke seg ut av problemene”. Ved alvorlige påstander i arbeidsmiljøet som omhandler mobbing, trakassering eller utilbørlig opptreden skal arbeidsgiver passe seg for å gå inn i en terapeutisk rolle. Din oppgave er å avdekke og undersøke de faktiske forhold, og dersom brudd har forekommet, må du sette inn tiltak for å bringe situasjonen innenfor rammene av arbeidsmiljøloven – såkalte gjenopprettende tiltak.

Du skal ganske enkelt drive med saksbehandling som ivaretar rettferdighet for alle parter og som søker å avdekke hvorvidt det har forekommet brudd på arbeidsmiljøloven eller ei.       

Det er ikke arbeidsgivers anliggende å vurdere Irenes opplevelse eller Bjarnes reaksjon på at problemstillingen blir tatt opp. Arbeidsgivers styringsrett gir anledning til å treffe ulike tiltak i denne type saker, men det avgjørende er at disse tiltakene har sitt utspring i en objektiv og dokumenterbar saksbehandling fra arbeidsgivers side.

En alvorlig påstand slik som vårt eksempel viser, er et påstått brudd på arbeidsmiljøloven. Da skal ikke arbeidsgiver farge sin saksbehandling med subjektive holdninger, antagelser eller følelser – arbeidsgiver har da en plikt til å avdekke hva som ligger i saksforholdet og hva som faktisk har skjedd.     

Hva skjer med Bjarne?       

Bjarne er som kjent en flørt. Du har mottatt gjentatte muntlige klager fra ulike hold, og gjentatte advarsler, og velger du til slutt å gi Bjarne sparken. Bjarne påklager dette som en usaklig oppsigelse.

Da er det din oppgave som leder å ha den skriftlige dokumentasjonen i orden:

1. Habilitetsvurdering: Er du rett person til å saksbehandle klagen, greier du å forholde deg objektivt?

2. Saksgang: Har du dokumentert de ulike situasjonene, har du referatført samtaler med de som har klaget og den som er påklaget og har du fått disse signert? E-poster vil være godkjent dokumentasjon.

3. Kontradiksjon: Har den påklagede blitt gitt mulighet til å få fullt innsyn i de påståtte forhold, og har vedkommende fått uttale seg og kommet med korrigerende motytringer?

Ikke bare jus

Styringsretten kan likevel ikke oppsummeres i en juridisk smørbrødliste. Styringsretten omfatter en rekke komplekse forhold. Mellom hendelser, påstander, rutiner og rettigheter ligger et mellommenneskelig perspektiv som også skal ivaretas i prosessen.

 

 

 

Endringsvegring blant ansatte?

Lederutopien

Den perfekte, innovative, endringsvillige organisasjonen finnes ikke og bra er det. Er organisasjonen din helt ukritisk til endringer som implementeres, betyr det en ting: dårlige ideer blir like raskt implementert som gode ideer.

Kunsten å skape endringsvilje

Ansattes motstand betyr at ledelsen har en viktig jobb å gjøre før endringene kan tre inn:

  1. Kommunikasjon og tydeliggjøring av hvorfor endringene må til.
  2. Prioritere støtteplaner og ressurser for å gjennomføre endringene.
  3. Involvere de ansatte i endringsprosessen.

10 tegn på at organisasjonsendringene ikke fungerer

Du trenger ikke lete lenge for å finne signaler i organisasjonen på at endringsprosessen er på ville veier:

  1. De ansatte motarbeider endringene og tar ikke til seg nye oppgaver
  2. Korridorsnakk og negativ stemning blant ansatte
  3. Høyt sykefravær
  4. Høy turnover: Mange slutter
  5. Lav ansattetrivsel på medarbeiderundersøkelser
  6. Bedriften mister kunder
  7. Tjenester og kvalitet på produkter svekkes
  8. Uforutsette hindringer dukker stadig opp
  9. Produktiviteten går ned
  10. Målet er utydelig, alle drar i hver sin retning.

Lær hvordan du fanger opp endringsvegring, kartlegger ukjente risikofaktorer og ivaretar et positivt arbeidsmiljø under omstillingsprosessen. Meld deg på dagskurs om endringsledelse og omstillinger 3. februar her.

 

Konflikter på jobb skaper sykefravær

Konfliktskye ledere

Uklare roller, tidspress og ressursknapphet gir grobunn for personkonflikter på jobb. En studie av professor William Brochs-Haukedal ved NHH i 2012, viste at hele 60 prosent av norske ledere følte at de ikke klarte å ta tak i konflikter på en god måte. Samtidig sa de at konflikthåndtering er en viktig del av jobben deres.

Selv om studien er fra 2012, er det liten grunn til å tro at mye har forandret seg siden. En studie som ble gjennomført i 2013 av Sariba Consulting avdekket at så mange som 90 % av norske arbeidstakere har opplevd konflikter fra tid til annen på arbeidsplasssen, 2 av 3 opplevde at det var et eskalerende problem. Undersøkelsen viste at opp i mot hvert femte sykefravær skyldes konflikter på arbeidsplassen

På tide å skifte taktikk?

Konflikter trenger ikke å være et onde, men blir de ikke håndtert, kan de bli en negativ belastning på hele arbeidsmiljøet. Vil du vite mer om hvordan du kan forebygge konflikter og håndtere negative forhold på arbeidsplassen? Ta en titt på vårt dagskurs i konflikthåndtering her.

Test kunnskapen: Hva kan du om HMS?

Har du stålkontroll eller er det på tide med et kurs? Ta vår uformelle HMS-quiz. 

Trinn 1 av 5

20%

 

Reisevaksiner

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle generelt skal vaksineres mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Voksne som har disse grunnvaksinene anbefales å friske dem opp hvert tiende år.

 

Ulike vaksiner for ulike reisemål

Alle som skal reise til Asia, Afrika, Latin-Amerika, Stillehavsøyene og det tidligere Øst-Europa anbefales vaksine mot Hepatitt A, i tillegg til en oppdatering av grunnvaksinene. Er du usikker på hvilke vaksiner du trenger kan Norsk Helseinformatikks vaksineoversikt være nyttig.

Se hvor du trenger vaksiner med GSKs interaktive vaksinekart.

ReisevaksineVaksine for jobbreisende

Vi bistår bedrifter med administrering av reisevaksine for ansatte og ansattegrupper, i samarbeid med Reisevaksiner Trondheim  AS.

 

Kontakt oss for informasjon om reisevaksiner og bestilling av timer her.

  • Date Format: DD slash MM slash YYYY
  • Date Format: DD slash MM slash YYYY
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

Internkontroll: Et lederverktøy

Internkontroll: Hva er det?

Internkontroll er en fellesbetegnelse for rutiner som bedriften må ha på plass for at man skal klare å etterleve regelverket i praksis. I internkontrollforskriften finner du kravene om systematisk oppfølging og kvalitetssikring av virksomhetens HMS-arbeid, samt hvilke bransjer som er pålagt internkontroll.

Systematisk internkontroll bidrar til å kvalitetssikre de enkelte tiltakene du iverksetter i din bedrift, og innebærer at du har mål for HMS-arbeidet, kartlegger farer og problemer i virksomheten, utarbeide plan for å redusere risikoforhold og etablere rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser.

Hvem skal ha internkontroll?

Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem for å sikre at HMS-lovgivningen blir oppfyllt. Det er ledelsen som har ansvar for at alle internkontrollkrav og HMS-krav følges opp, men også de ansatte skal delta aktivt i arbeidet med HMS.

Kravene til internkontroll varierer med hvilken bransje din virksomhet tilhører. Se hvilke forskrifter og krav som gjelder din bransje her!

Hva innebærer internkontroll?

Systematisk internkontroll består av HMS-mål, handlingsplaner, risikokartlegginger og rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser. Med denne grunnmuren på plass kan du til enhver tid følge opp, iverksette og kvalitetssikre tiltak underveis.

Internkontroller skal:

  • Kvalitetssikre arbeidsmiljøet og sikkerheten til de ansatte
  • Forebygge helseskader og miljøforstyrrelser fra produkter og tjenester
  • Verne mot forurensning
  • Sikre forsvarlig behandling av avfall

Bedre målstyring med internkontroll

I bedriftsøkonomiske termer snakker man ofte om analyser av interne forhold. En internkontroll er et ledd i dette analysearbeidet. Her får du oversikt over de interne rammebetingelsene de ansatte jobber i.

Som leder har du ansvar for både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Det vil si at du skal følge opp arbeidsforholdene som dine ansatte jobber i som innebærer både inneklima, støy, ergonomi og sosiale forhold. Gjennom internkontrollen kartlegger du grunnlaget for strategiske valgene som gjøres internt i bedriften, enten det er organisatoriske, fysiske eller psykososiale endringer.

Er du usikker på hvordan du skal følge opp internkontrollforskriftene som gjelder for din bransje? Kontakt oss for en uforpliktende prat.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Tidstyver står i veien for helsa

Helseopplevelsen er subjektiv

Din opplevelse av helsa kan være en annen enn hva helsetilstanden din tilsier.  Du kan være syk, men ha en positiv opplevelse av egen helse – og du kan være frisk men ha en negativ opplevelse av det. Hvordan henger dette sammen?

– Fra et psykologisk perspektiv tenker vi gjerne gjennom krav, kontroll og støtte modellen til Karasek og Theorell, forteller organisasjonspsykolog Elisabeth Torhus.

Hun mener der er flere faktorer som utpeker seg når man går denne modellen nærmere i sømmene hos den enkelte ansatte:

– Den ansattes opplevelse av støtte antas å påvirke effekten balansen mellom krav og kontroll har på den enkelte ansatt.  Dette kan for eksempel være å føle at man blir sett, å føle at man får faglig støtte og tilbakemelding på det arbeidet man gjør, å ha noen å drøfte saker med, annerkjennelse eller tilgang på nødvendig arbeidsmateriell til å gjøre arbeidsoppgavene, forklarer Torhus.

Ledelsen må skape balanse
Balansen mellom opplevde krav og opplevd kontroll er viktig, men det handler også om balansen mellom opplevd innsats og opplevd belønning for innsatsen, forklarer Torhus.

– Min erfaring er at helsefremmende arbeidsplasser ofte må  bygge opp en organisasjon som legger til rette for at denne balansen opprettholdes for arbeidstakerne. Gode strukturer, som lederne i virksomheten selv underbygger og stoler på, som muliggjør medvirkning,  øker opplevd kontroll over egen arbeidshverdag. Ansatte må samtidig ansvarliggjøres slik at disse strukturene underbygges på sikt. Å ansvarliggjøre ansatte er en sentral oppgave for lederne. Samtidig har ledelsen også et ansvar i å fremme arbeidsplassen som et positivt sted å arbeide, et sted å være stolt av. Ansatte bør oppleve en form for belønning gjennom sosial annerkjennelse både internt, men også eksternt, sier hun.

Kartlegginger er ikke nok
De fleste HR-avdelinger og verneombud har god kjennskap til HMS-krav og risikokartlegginger på arbeidsplassen, men kartlegging alene har ingen hensikt dersom detikke ligger en plan om praktiske tiltak videre, mener Torhus.

– HMS-arbeidet i ulike virksomheter lider nok litt, etter min mening, av et statisk forhold til sikkerhet som er drevet frem av et stort dokumentasjonsbehov. Implementeringen av risikoreduserende tiltak og undersøkelsen av faktisk praksis opp mot rutiner og prosedyrer bør blir gjenstand for nærmere undersøkelser for flere virksomheter, sier Torhus og utdyper:

– Det er de som utfører arbeidet som vet best hvordan de kan utføre arbeidet på en sikrere måte eller redusere helseplager, men mange trenger hjelp til å tenke annerledes enn «slik har vi alltid gjort, og slik skal vi alltid gjøre det». Det bør nok i større grad fokuseres på implementering av tiltak og å kvalitetssikre disse i etterkant av kartlegginger, mener hun.

Krysspress skader arbeidsgleden

Nøkkelen til god helse

Opplevelse av sammenheng gjennom å begripelighet (forstå hvordan verdikjeden og arbeidsprosessene på arbeidsplassen henger sammen), håndterbarhet (evne og mulighet til å  påvirke egen arbeidsplass) og meningsfullhet (opplevelse av at jobben vi gjør har mening), er nøkkelen til god helse.

Aaron Antonovsky (1923 – 1994),  Israelsk-amerikansk sosiolog

Mestringsopplevelser i arbeidshverdagen virker ikke bare forebyggende for dårlig helse. Studier av arbeidsmiljø er samstemte i at god mestring også gir økt motivasjon, engasjement og glede på jobb.

– Hvordan kan leder tilrettelegge for positive mestringsopplevelser hos ansatte?

– Positive mestringsopplevelser avhenger nok blant annet av at leder ser sine ansatte. Dette betyr at en leder bør ha tid til utøvelse av ledelse på både gruppenivå og individnivå. Mitt inntrykk er at ledere ofte fungerer som ledere på organisasjonsnivå og opplever et krysspress. Krysspresset dreier seg ofte om forventninger fra overordnet nivå og forventninger fra ansatte, sier Torhus.

Mer fokus på ledelsen handler ikke bare om å plassere mer ansvar der understreker Torhus. Med ansvar må det også følge handlingsrom og ressurser til å styrke ansattes samspill. Selv om tid er en knapphetsressurs er det her den største investeringen i arbeidsgleden starter.

– Det er viktig at ledere får mulighet til å utøve ledelse i form av å for eksempel fokusere på mestring på gruppenivå og individnivå, og å skape arbeidsglede og engasjement. Bedre tid til å utøve ledelse er nødvendig for å tilrettelegge for positive mestringsopplevelser, avslutter hun.

 

Norsk arbeidsmiljø under lupen

Norge i verdenstoppen på sykefravær.Høyt sykefravær svekker produktiviteten

Norge er på verdenstoppen når det gjelder sykefravær. For norske arbeidsgivere er det grunn til å merke seg tallene. Vi har rundt dobbelt så høyt sykefravær som resten av OECD og samtidig har vi den største andelen yrkesaktive.

Etter et nærmere blikk på sykefraværsstatistikken i Norge, og viser en klar sammenheng mellom høyt sykefraværet og lavt produktivitetsnivå, selv når man tok høyde for produktivitetsutvikling over tid.

Arbeidslivsforskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland har med støtte fra Nordisk Ministerråd, studert nasjonale registre og surveymateriale fra perioden 2000 til 2010 i de fire nordiske landene og fant særlig sterke sammenhenger mellom fysisk arbeidsmiljø og produktivitet i samtlige av de nordiske landene.

Dette bekreftes av prof. Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer. Han har studert årsakene til sykefravær og langvarige fysiske belastninger er den største årsaken med hele 28% av sykefraværet. Langvarige psykiske belastninger ligger på en andreplass med 19%, knapt 4 % foran «dårlig ledelse» som årsak.

Arbeidsglade men uambisiøse

Tross høyt sykefravær er Norge blant landene i verden som scorer høyest på arbeidsglede. Undersøkelsen European Employee Index (Ennova) har sammenlignet arbeidsgleden i 28 ulike land utfra 31 000 arbeidstakeres svar og oppsummerer; norske arbeidstakere er glade og trygge på jobben, men mindre fokuserte på prestasjoner og kompetanseutvikling.

I en sammenlikning av arbeidstakernes ambisjonsnivå, havnet Norge på 19.plass blant de 28 landene. Nordmenn er også langt mindre villig til å flytte på seg for en jobb (25.plass av 28).

Likestillingen får seg også et skudd for baugen i Ennovas rapport. Kvinner var i følge undersøkelsen langt mer opptatt av samarbeid og sosialt samvær enn karriere og posisjon, til forskjell fra våre svenske medsøstre.

Samtidig er nordmenn misfornøyde med sjefens evne til å gi feedback og klare mål. Derimot scorer norske ledere høyt på tillit og faglig styrke. Men undersøkelsen viser også at det er store forskjeller fra sektor til sektor;  olje- og gass, bank og rådgivningsbransjen scorer langt høyere på prestasjonskultur og målfokus hos ledelse enn for eksempel transport.

Den norske lederen

Norske ledere rapporterer stor arbeidsbelastning og jobber om lag 30 % mer enn normalarbeidsuke. Samtidig er flere kvinner toppledere i dag, og kombinerer dette i større grad med familieliv enn tidligere. Det kom fram av AFFs lederundersøkelse i 2013 som avlivet mytene om ledere som stressede, overarbeidede og ensomme. Selv om de jobber mer enn en normalarbeidsuke, er de mindre stressede enn den gjennomsnittlige arbeidstakeren.

Overraskende er det kanskje også at ledere i offentlig sektor scoret høyere på nytenking og målrettet støtte til sine kolleger, enn sine jevnbyrdige i privat sektor. I en studie av norske lederes personlighet fant BI-forskerne Øyvind Martinsen og Lars Glasø de fem viktigste egenskapene effektive ledere: God stressmestring, evne til å ta initiativ, nytenking og visjon, støtte og inkludering av medarbeidere og målorientering.

I lys av motivasjon er funnene interessante. Ledere som i større grad ble motivert av ytre faktorer, scoret lavere på håndtering av stress og støtte til kollegaene enn ledere som hadde en genuin interesse for faget og ble stimulert av indre motivasjonsfaktorer.

Globalisering påvirker norsk industri

Den norske lederstilen er godt kjent for å være samarbeidsorientert og inkluderende men  i globale selskaper er den norske lederen under hardt press, ifølge AFF-undersøkelsen.

Det samme fant også doktorgradsstipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, Jonas Ingvaldsen i sin studie av norsk industri. Press på norske arbeidsplasser utenfra bidrar til økte krav om standardisering og økt direktestyring fra ledelsen.

Lykke på resept

I følge en dansk studie fra 2011 kan tankene ha en viss innvirkning på hvor raskt man kommer seg tilbake på jobb. Etter å ha kartlagt 721 sykemeldte lønnsmottakere i et år, konkluderte forskerne ved NFA med at sykemeldte med selvrapportert stress/utbrenthet kom raskere tilbake til jobben enn sykemeldte som slet med depresjon.

Hvilke forventninger den sykemeldte hadde var også avgjørende for friskmeldingsgraden. Positive forventninger om rask tilbakegang til arbeidslivet gjorde at den sykmeldte faktisk kom raskere tilbake i arbeid igjen.

En siste faktor som de danske forskerne fant, var at dersom den sykmeldte tidligere hadde vært langtidssykemeldt ville det ta lengre tid å komme tilbake igjen.

Depresjon og stress/utbrenthet ga altså ulike prediksjoner for tilbakevending til arbeid etter langtidssykemelding. Det gjorde også den sykmeldtes egne forventninger og tidligere sykehistorie.

Hvordan henger de positive forventningene sammen med friskmelding?

Negative tanker gir tunnelsyn

Hjernen henger seg opp i farer og negative følelser for å være i beredskap. Opplever du noe truende, for eksempel en bjørn på veien, vil du ikke oppfatte noe annet ved omgivelsene. Hjernen er totalt fokusert på bjørnen, den potensielle faren den utgjør og hva du skal gjøre for å unnslippe. Negative følelser avgrenser oppmerksomheten og øker fokuset mot det som skaper de negative følelsene.

De samme mekanismene slår inn når du er så stresset at du ikke klarer å ta tak i hva du skal gjøre, eller når du er så sint at du ikke ser konsekvensene av et aggressivt utbrudd som å knuse et glass eller si sårende ting. Hjernen slår av evnen til å oppfatte verden rundt for å ha fullt fokus på det som truer deg og hvordan du skal overleve. Det er rent instinkt.

Positive tanker åpner mulighetene

I et eksperiment ved University of North Carolina ble mennesker fordelt på fem ulike grupper hvor alle fikk se ulike filmklipp. De første to gruppene fikk se filmklipp som skapte positive følelser. Gruppe tre fikk se nøytrale filmklipp mens gruppe fire og fem fikk se filmklipp som skapte frykt og sinne.

Etterpå ble forsøkspersonene bedt om skrive ned hva de ville gjort dersom de faktisk var i situasjonen som ble vist på filmklippet. De som hadde blitt eksponert for de negative filmklippene skrev ned langt færre forslag til hva de ville gjort, enn de som hadde fått positive følelser av filmen. Positive følelser gjorde det lettere å se for seg flere muligheter enn de negative følelsene gjorde.

Lykke eller jobb først?

Barn opplever positive følelser i lek. Samtidig skjer det en viktig utvikling av grunnleggende evner som er avgjørende for framtidig suksess i livet. Finmotorikken styrkes gjennom klatring, kreativitet vokser gjennom innlevelse i leken, og sosiale evner bygges gjennom kommunikasjonen med andre barn.

De positive følelsene ved leken er grunnleggende for å utvikle evner som er nødvendige i voksen alder, men vi glemmer dem fort når vi er inn i negative tankerekker. Det er ikke uvanlig å tenke at «så snart jeg har oppnådd ___ , vil jeg bli lykkelig». Studien fra North Carolina viser at man ved å holde på de positive følelsene før man er i mål, også bygger mulighetene for å oppnå det man vil: Lykke er både forutsetning og resultat av måloppnåelse, fordi lykke er grunnleggende for å bygge videre på de evnene som leder til suksess.

Fellesløft for positive tanker

«Å tenke positivt» er enklere sagt enn gjort og  som de danske studiene viser, er det vanskelig å snu tankene dersom man er nede i en depresjon.

Camilla Løvvik har forsket på hvordan forventningene til fremtidig arbeidsdeltakelse påvirker arbeidsdeltakelsen og sykdomsforståelsen blant arbeidstakere som sliter med psykiske vansker. Selv om også hun ser klare sammenhenger mellom positive forventninger og friskmelding, er hun klar på at det ikke bare er arbeidstakeren alene som må stå ansvarlig for egne forventninger. Både arbeidsgiver, bedriftshelsetjenesten og fastlegen bør adressere arbeidstakerens forventninger.

Ved sykemelding er det et grunnleggende mål om gradert eller full tilbakevending til jobb. Det er nødvendig at arbeidsgiver og ansatt, gjerne i samråd med bedriftshelsetjenesten eller fastlege avklarer forventninger og restarbeidsevne. Et eget dialogmøte skal avholdes innen senest 7 uker ved langtidssykemeldte ansatte, og en egen oppfølgingsplan skal være på plass og sendes sykemelder (fastlege, psykolog eller annen helsefagperson). NHO gir følgende tips til spørsmål som kan være nyttig for arbeidsgiver og ansatt å drøfte:

  • Kan den ansatte utføre egne oppgaver ved tilrettelegging?
  • Er hjemmekontor et alternativ?
  • Kan den ansatte utføre egen jobb med redusert tempo? (En ansatt kan for eksempel ha 50 %
  • Sykmelding og jobbe 100 % arbeidstid med 50 % innsats)
  • Kan den ansatte utføre egne, men færre oppgaver?
  • Kan den ansatte gjøre andre oppgaver? På egen eller på en annen avdeling?
  • Hvilke muligheter og begrensninger finnes ved å endre arbeidstid?
  • Kan den ansatte få opplæring i (deler av) sin arbeidstid?
  • Kan den ansatte gi andre opplæring i (deler av) sin arbeidstid?
  • Er det oppgaver «som ingen gjør men som det hadde vært greit å få gjort»?

 

 

Nye regler for sykefraværsoppfølging

Mindre byråkrati og redusert rapporteringsplikt skal frigjøre mer tid til praktisk håndtering av sykefravær på arbeidsplassen. Men det vil fortsatt være fastsatte møtearenaer og tidsfrister for oppfølging av sykefravær. Vi gir deg oversikten over de viktigste endringene her:

 

Rapporterings- og sanksjonssystemet oppheves

Det er samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som skal være hovedfokus, ikke skjemaer og sanksjoner. Det betyr at det ikke lengre vil utøves sanksjoner overfor sykemeldere som ikke deltar på dialogmøter. Reaksjoner vil likevel kunne ilegges av helsemyndigheter etter helsepersonelloven.

Kravet om at leger skal gjennomføre obligatorisk opplæring i sykemeldingsarbeid består, men sykmeldinger fra leger som ikke har gjennomført denne opplæringen vil ikke bli avvist.

Oppfølgingsplan

Det skal i utgangspunktet utarbeides en oppfølgingsplan for alle sykemeldte, men i tilfeller der det er åpenbart unødvendig med en oppfølgingsplan (eksempelvis for sykemeldte med gradert sykefravær). Oppfølgingsplanen skal formidles fra arbeidsgiver til sykemelder.

Krav om obligatorisk dialogmøte for graderte sykmeldte bortfaller.

Kun når partene selv ønsker det, skal det avholdes dialogmøte. For arbeidstakere som er 100 % sykmeldte vil dialogmøte 1 holdes etter 7 uker.

Krav om at både sykmelder og bedriftshelsetjeneste alltid skal delta i dialogmøtene bortfaller

Dette betyr at arbeidsgiver, arbeidstaker og relevante aktører som lege skal delta i dialogmøte 1. Bedriftshelsetjenesten og sykmelder kan trekkes inn ved behov og ønske fra arbeidsgiver eller arbeidstaker. Dialogmøte 2 holdes i regi av NAV etter 26 uker, men kan – dersom arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder krever dette.

Hva betyr dette i praksis?

Dette betyr også at det er flere sjekkpunkter som blir overlatt til partene selv å gå gjennom i dialogmøtet, dersom en kvalifisert bedriftshelserådgiver ikke er tilstede. Men fortvil ikke. Det er utarbeidet gode brosjyrer og sjekklister for hvilke endringer som gjelder og hvordan dialogmøte 1 skal gjennomføres.

sykem-2sykem-1

Oppfølging av sykmeldte    Sjekkliste for dialogmøter

App til oppfølging av sykefravær

app sykefraværEn egen app som skal hjelpe arbeidsgiver i små og mellomstore bedrifter til oppfølging av sykefravær. Appen kan lastes ned på NAVs egne nettsider her.

Appen inneholder

  • Huskeliste over lovpålagte oppfølgingspunkter med informasjon om tidsfrister og hvem som har ansvaret.
  • Et varslingssystem som gir påminnelser underveis. Den varsler om alle kommende aktiviteter for sykmeldte medarbeidere to uker før fristen går ut med en siste påminnelse samme dag.
  • Mulighet for å legge inn egendefinerte varsler
  • Tips og råd, blant annet om hvordan arbeidsgivere kan forebygge sykefravær og legge til rette for at arbeidstakere som er sykmeldt kan fortsette i arbeid.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fordi det bare er sånn

Renholdsyrket fikk merkelappen «lavstatus» i Adresseavisens leserundersøkelse i forrige uke. Butikkmedarbeidere, renovatører, fastfoodbransjen, telefonsalg og helse- og omsorgsarbeid toppet samme liste over «lavstatusjobber». Hvor kommer holdningene fra?

 

 

En holdning er mer enn en mening

Holdninger påvirker oppfatninger og verdier men er langt mer enn en meningsytring. Holdninger er atferdsmønster som stikker dypt i oss og de er komplekse i så måte; De knyttes ikke bare til rasjonelle og kunnskapsbaserte resonnement og følelser, men også til handlinger og erfaringer.

Når en erfaring ikke samsvarer med vår holdning, opplever vi en kognitiv dissonans: Selvbildet vårt, hvordan vi oppfatter vår posisjon og rolle i forhold til omverden, blir truet og vi får behov for å redusere dissonansen eller avviket som oppstår. Det kan skje på tre grunnleggende måter;

  1. ) Vi kan endre atferden vår slik at den samsvarer med erfaringene.
  2. ) Vi kan rettferdiggjøre vår atferd gjennom å endre det vi erfarer.
  3. ) Vi kan rettferdiggjøre vår atferd ved å endre hvordan vi oppfatter erfaringene slik at de samsvarer med atferden.

Det går altså an å gjøre noe med holdningen til ulike yrkesgrupper. Spørsmålet er; Hva er det som bidrar til holdningsendring? Er det atferden, erfaringene eller måten vi oppfatter erfaringene?

Forhold som påvirker

Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2013 kan kanskje gi oss et lite innblikk i noen av de strukturelle og sosiale forholdene som kan påvirke holdningene våre.

Til tross for at over 80 % av renholderne og selgerne i undersøkelsen var tilfreds med jobben, er de likevel blant yrkesgruppene som scorer lavest på jobbtilfredshet. Folk flest er altså tilfredse på jobb.

Renholdsansatte er i selskap med sikkerhetsarbeidere og sykepleiere når det gjelder forholdet til sjefen. En stor andel (over 30 %) opplever at det ofte eller av og til er dårlig forhold mellom ledelse og ansatt. Renholdere er ifølge samme statistikk minst motiverte og føler i minst grad tilhørighet til bedriften eller virksomheten de arbeider i.

Renholdsyrket er også et fysisk tungt yrke. Muskel- og skjelettplager er blant de største årsakene til sykefravær i Norge, og renholdere er topper statistikken når det kommer til fysisk utmattelse etter jobb.

Fordi det er sånn

Utfordringene med «lav status»-merkelapper  er at de fort blir sementerte sannheter og ikke åpne diskusjoner. Det er derfor grunn til å rope varsko dersom ledelsen eller ansatte selv aksepterer status quo med å svare «fordi det er sånn». Som telefonselger eller butikkmedarbeider må du forvente høyt stressnivå fordi «det er en del av jobben». Mange renholdsarbeidere aksepterer å ikke ha ordentlig tilgang på pauserom eller tilrettelagte ergonomiske forhold fordi «sånn er det her». Helse- og omsorgssektoren har organisatoriske omveltninger med store konsekvenser for arbeidsmiljøet til den enkelte, men det «hører med».

Negative holdninger til ulike yrkesgrupper er utbredt, men det er ikke nødvendigvis fordi arbeidsoppgavene i seg selv er kjipe. De er utbredt fordi arbeidsforholdene, jobbtilhørigheten og motivasjonen er svekket. Det handler om forhold vi jobber i og har krav på. Og selv om vi i Norge kan vise til lav arbeidsledighet, er vi fortsatt i verdenstoppen når det kommer til sykefravær.

Høy tilfredshet og høyt sykefravær er et paradoks. Tenk på det: Hvordan skal vi klare å snu holdningene til et yrke hvis det er en utbredt enighet, både innenfor og utenfor en organisasjon, på ledernivå og blant ansatte, om at «det bare er sånn» og det er vi tilfreds med?

Se SSBs levekårsundersøkelse her.

Nettprogrammet «Rør deg selv!»

Rør deg selv! er et nettbasert program for deg som sliter med langvarige smerter. Behandlingsprogrammet omfatter trening, øvelser, avspenning og faglig fordypning, servert i form av tekster, videoer og bilder. I tillegg kan du chatte med terapeutene underveis.

Programmet er utviklet i samarbeid med HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

Bruk av programmet

  1. Logg deg på med ditt tildelte brukernavn og passord.
  2. Deretter mottar du et engangspassord på SMS som du må taste inn for å komme videre i programmet. Dette for at ditt brukernavn og passord ikke skal kunne misbrukes dersom du mister det.

Trykk her for å gå til innlogging til nettprogrammet

Ønsker du å prøve programmet?

Kontakt oss via skjema under.

 

Fem myter om HMS-arbeid

#1 HMS tar mye tid

Det eneste du kan være sikker på som leder eller verneombud er at arbeid med helse, miljø og sikkerhet kommer til å kreve noe av tiden din. Men du kan påvirke når og hvordan. Med god kunnskap om hvordan du best kan tilrettelegge og avdekke risikofaktorer på tidlig stadium kan du forebygge og unngå at negative forhold eskalerer og stjeler mer tid enn nødvendig.

Tiden du bruker på å forebygge årsakene til sykefravær har innvirkning på tiden du må bruke på oppfølging av sykefravær. Regnestykket er enkelt: Tidlig investering i god HMS nå = kostnader spart på redusert sykefravær senere.

#2 HMS koster penger

På kort sikt koster alt fravær fra normalproduksjon penger, men noen fravær er dyrere enn andre. Å legge grunnlaget for godt HMS-arbeid er en investering i arbeidsmiljøet som også vil synes positivt på bunnlinja. Sykefravær er kostbart for bedriften og kostbart for den ansatte. Langvarig sykefravær gjør det ofte vanskeligere for den ansatte å komme tilbake til arbeid igjen. For bedriften betyr det tap av arbeidskraft og kostnader i forbindelse med opplæring og rekruttering. Ingen tjener på sykefravær.

Forskere har lenge dokumentert at forutsetningen for produktivitet er et sundt og godt arbeidsmiljø med positiv kollegakultur, nærvær og anerkjennelse fra ledelsen, trygge arbeidsrammer, godt klima og god ergonomi. Summen av dette er arbeidsglede og engasjement for å yte bedre. Godt HMS-arbeid bidrar med andre ord til større produksjonseffektivitet fordi de ansatte har det bedre. 

#3 HMS trengs kun på papiret

Det er sant at det er obligatorisk for verneombud å gjennomføre et 40-timers HMS-kurs og at internkontrollforskriften krever at du har et HMS-system på plass, men god HMS er ikke bare en formalitet.  Å kjenne til hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker og arbeidsgiver dreier seg om hvordan du skal håndtere alt fra pauseavløsning, inneklima og konflikter mellom kollegaer til organisasjonsendringer, belastningsskader og vernerunder. HMS-arbeid skjer parallelt og kontinuerlig med normalproduksjonen.

Det handler om deg og dine kollegaers trygghet, helse og trivsel – kort og godt. Praktisk og faktisk.  

#4 Vi har ingen problemer hos oss

Så bra! Grunnopplæring i HMS er likevel en nødvendig investering i morgendagens arbeidsmiljø. Gjennom aktivt HMS-arbeid kan du forebygge negative forhold og ivareta og styrke de gode faktorene i arbeidsmiljøet ditt.

Ved å arbeide strategisk forebyggende med psykososiale, organisatoriske og fysiske forhold i din bedrift, vil du være bedre rustet til å møte konflikter og sykefravær blant medarbeidere.

#5 Vi er en så liten bedrift, vi trenger ikke tenke på HMS

Kravet om systematisk HMS-arbeid er det samme for alle bedrifter uansett størrelse, og er du leder med personalansvar i en liten bedrift, har du fortsatt krav om å ha et HMS-system for internkontroll. Leder og ansatte i bedrifter med færre en ti ansatte kan i midlertid inngå en avtale om en annen ordning enn verneombud, dersom det er hensiktsmessig og partene er enige.  FAFO har kommet med klare anbefalinger om at kravet til HMS-opplæring og etablering verneombud skal skjerpes – også hos de minste bedriftene.

 

 

 

Jobber du i en kjemisk risikosone?

Vaskemidler – en sikkerhetsrisiko

Ingrid Petterson har lang fartstid som rådgiver for store og små bedrifter i Trøndelagsregionen og forteller at de fleste har kontroll på kjemikaliene.

–        Jeg opplever generelt at bedriftene er gode på kjemikaliehåndtering. Frisørene f.eks. har jo en god grunnutdanning innen kjemikaliebruk. Der jeg ser kunder sliter er i forhold til vann og avløp, hvor kravene er mer komplekse. Men heldigvis har vi dyktige yrkeshygienikere som kan bistand til å rettlede både i forhold til håndtering og risikokartlegge den jobben som gjøres, forteller hun.

–        Finnes det risikoprodukter som blir undervurdert?

–        Vaskemidler! Nå går flere og flere over til miljøvennlige vaskemidler, men det er likevel noe man ikke vil utsette unger i barnehager for, sier Petterson.

Alle som håndterer kjemikalier skal ha god tilgang på informasjon om produktet de eksponeres for og rutiner for førstehjelp dersom man kommer i direktekontakt.

Både privathusholdningen og arbeidsplassen er omfattet av kravene om sikkerhetsdatablader for vaskemidler. I databladene finner du klassifisering av produktet, oversikt over sammensetningen av stoffer og førstehjelpstiltak ved innånding, hudkontakt eller annen direktekontakt med vaskemidlet.

Notat-til-HMSKjemisk stress

Når kroppen utsettes for kjemiske risikofaktorer som forurensning eller giftstoffer kan det forandre cellene våre.

Danske forskere ved Københavns Universitetet har studert hvordan cellene påvirkes av ytre faktorer. Cellenes egenskaper er diktert av arvematerialet i kroppen vår; genene. Om genene er inaktive eller aktive avgjøres av arkitekturen i DNA-et vårt.

Phd.studenten Simmi Gehani oppdaget at man kan skru på inaktive gener ved å eksponere cellene for stressaktiverende stoffer. Dette kan påvirke genenes normale utvikling og føre til helseproblemer. Særlig hos gravide er risikoen høy for at fosterets celleutvikling kan påvirkes.

Er din arbeidsplass utsatt?

Du har krav på god informasjon, trygge rutiner og verneutstyr ved behov når du håndterer kjemikalier på jobb. Symptomer på eksponering for kjemiske faktorer trenger ikke kun å fremkomme ved direktekontakt. Også dårlig inneklima kan være resultat av kjemiske faktorer som støv, forurensning eller giftstoffer i bygningsmateriale.

Her følger en liste over helseplager forbundet med dårlig inneklima:

–        Luftveisplager

–        Slimhinneirritasjon

–        Hodepine

–        Tretthet/uopplagthet/konsentrasjonsvansker

–        Hudplager

Opplever du at inneklimaet eller arbeidsmiljøet ditt ikke er forsvarlig kan du rette dette til verneombud eller leder. Bedriftshelsetjenesten eller en yrkeshygieniker vil hjelpe dere til et bedre arbeidsmiljø.

Bildedokumentering og kartlegging

Ergonomiske hjelpemidler blir ofte ikke benyttet, og de ansatte driver rovdrift på egen kropp og muskulatur. Dette gjelder ofte:

  • I barnas lek og utfoldelse
  • Legging av barn som sover i vogn
  • Stell av barn i stellerom, med eller uten gode hjelpemidler
  • Løfting inn og ut av barnestoler
  • Påkledning

Målet med bildekartlegging er å skape læring gjennom egen refleksjon og erkjennelse av egne rutiner. Anbefales å følges opp av kurs og refleksjon rundt ergonomi i arbeidshverdagen.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

 

shutterstock_76330468AKAN KARTLEGGING Den vanskelige samtalenKOMMUNIKASJON shutterstock_118475194KONFLIKTER
BrannKRISEBEREDSKAP Når ledelsen ikke serLEDERSTØTTE PsykologMESTRING negativ feedbackMOBBING
shutterstock_125338145RÅDGIVNING shutterstock_109232240SAMARBEID FatigueSYKEFRAVÆR shutterstock_81473290TILRETTELEGGING

Ønsker du å vite mer om hvordan vi arbeider med psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø? Kontakt oss på tlf: 73 92 92 30 eller benytt kontaktskjema under.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Kurs og refleksjon: Ergonomi i barnehagen

Dokumentasjonen følges opp med et kurs i ergonomi, forebyggende arbeid og refleksjon rundt egen praksis vektlegges. Dette kurset kan også holdes uten bildedokumentering i barnehagen. Noe av tematikken som blir vektlagt på kurset er:

  • Ergonomi og fysisk arbeidsmiljø
  • Hvordan forebygge muskel og skjelettplager
  • Stress og organisatoriske faktorer
  • Fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

Coperio-gründerens mestringstips

Professor i psykologi og gründer av Coperio, Tore C. Stiles, mener mye kan oppnåes ved at ledere legger vekt på mestring hos ansatte.

–          Det å lede er å nå mål gjennom andre, og derfor er det avgjørende hvordan man kommuniserer. Det blir derfor viktig å se på hvilket forhold lederen har til dette, mener han.

Stiles mener det ikke er noen fasit på hva en god leder er, men at en viktig lederegenskap er at man har en så riktig vurdering av hvordan man blir oppfattet av andre som mulig.

–          Det typiske er at ledere overvurderer sin kommunikasjonsevne, og det svekker deres muligheter til å nå målene fordi de i for liten grad fanger opp hva de ansatte opplever – og det kan slå negativt ut. Folk er villige til å akseptere at ledere ikke er flinke, de er tross alt bare mennesker. Så det å øve opp vurderingsevnen er viktig, sier Stiles – og legger til:

–          I mestringsbegrepet må man skille mellom ferdigheten og sin vurdering av den. Man kan for eksempel springe fort, men opplever selv at man ikke er dyktig.

 

–          Hva kan man gjøre for å utvikle seg?

 

–          I opplæringen og utviklingen av ledere må vi skape en så god overensstemmelse som mulig mellom egen opplevelse og faktisk mestringsnivå. Et team kan for eksempel fungere bra hvis alle er innforstått med at lederens rolle ikke er for eksempel kommunikasjonen. Spillereglene må være klare. Ydmyke ledere kan ofte være gode ledere. De kan være flinkere til å fange opp andres opplevelse.

 

–          Hvordan kan man øve seg?

 

–          360 graders lederundersøkelser er gode, der man får sammenlignet sin egen vurdering med andres. Målet er ikke å få så høy score som mulig, men at det er en overensstemmelse. I tillegg er det viktig at ledere blir flinkere til å spørre andre om hvordan de fungerer. Man må være åpen for tilbakemelding og ikke gå i forsvar. Andres vurdering er viktigere enn din, mener Tore Stiles.

 

–          Hva gjør det med en leder som klarer å gjøre noe med dette?

 

–          I det øyeblikket en leder erkjenner dette får han en mulighet til en ny mestringsopplevelse.

 

–          Hvor sterk er den mestringsopplevelsen?

–          Det er litt avhengig av hvor viktig det er. Det er som en rus; den frigjør endorfiner og gir lykkefølelse. Det er veldig selvtillitsøkende, som å gå over glødende kull. En fare er at lykkefølelsen kan overvurderes. Prestasjoner må gjentas, og det krever hardt arbeid. Det er her man jobber med prinsippet om nullstilling, og ikke hvile på laurbærene. Bjørn Dæhlie er et forbilde – han sa: Jeg ER ikke verdensmester, jeg har VÆRT og ønsker å bli det igjen. Det er etter min mening den riktige innstillingen.

 

–          Hvordan bruker du disse prinsippene selv?

 

–          Jeg har vært leder så lenge at jeg står i fare for å bli selvtilfreds og for trygg. Sjansen er større for at man mislykkes da. Jeg prøver å sjekke ut mer med folk hvor jeg står. Jeg er opptatt av å hele tiden annonsere relasjonen min til andre , og prøver å være våken på når relasjonen ikke er ryddig. Det er alltid noen vurderinger;  hvor mye tid skal man bruke på relasjoner og samspill, og hvor mye på egen produksjon og bidrag?

 

–          Får du til balansen?

 

–          Det er krevende å finne den riktige balansen. Jeg prøver etter beste evne, men har ikke løst den koden helt og holdent. Jeg har det i bakhodet hele tiden og velger å prioritere mye tid på relasjonsbygging. Da er man også inne på det dilemmaet som den øvrige leder har – nemlig hvor mye tid man skal bruke på å utvikle andre ledere til å gjøre ens jobb. Skal man lede andre eller lede ledere? Det er mer tungvint å lede ledere, men i det lange løp er man mest tjent med det.

 

–          Hvilke tips har du til ledere i forhold til mestring?

–          Jeg er ikke så glad i tilretteleggingsbegrepet. Det har i seg at mennesker har stagnert, og bare har visse evner. Jeg oppfordrer ledere til å ha stor tro på det utviklingspotensialet som ligger i medarbeiderne. Det betyr at man kan bli en krevende leder – man er ofte i en kommunikasjonssituasjon hvor medarbeiderne undervurderer sin evne. Her er det viktig at lederen oppfordrer de ansatte til å prøve, selv om personen ikke har tro på det selv. Det vil gi en lykkefølelse hos den ansatte, og det øker selvtillit og verdi for bedriften. Det gjør også at relasjonen mellom leder og ansatt blir satt i en skvis fordi leder forventer mer enn medarbeideren er i stand til å gi. Så det er viktig at det er realisme, påpeker Stiles.

Han retter seg opp og forbereder sitt sluttpoeng.

–          En god leder vil alltid sørge for at medarbeideren hele tiden er i en grensesprengende sfære. Det er ikke den lederen som nødvendigvis får høyest score i en medarbeiderundersøkelse. Jeg vil referere til en situasjon med Nils Arne Eggen, der en spiller var lei av å få kjeft på trening. Da svarte Eggen: Den dagen jeg slutter å kjefte har jeg gitt deg opp.

10 tips for en stressfri dag

10-tips-for-en-stressfri-dag

Opplever du mye stress på arbeidsplassen? Det er ikke alt du kan løse av deg alene. Mange stressfaktorer kan og må løses organisatorisk.

Kontakt oss for mer informasjon om hvordan dere kan redusere stressfaktorene som organisasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Bedre mestring – bedre helse

Gode prestasjoner starter med positive mestringsopplevelser, trygge omgivelser og sunn helse.

Coperios visjon er å hjelpe mennesker til bedre mestring, både i jobb og privat.

Vi er Trøndelags største senter for bedriftshelse, psykologtjenester og rehabilitering. I over ti år med tverrfaglig arbeid og forskning, har vi bidratt til å utvikle fagkunnskap og kompetanse innenfor ledelse, arbeidsliv og psykisk helse.

Har du spørsmål eller ønsker å bli mer kjent med oss? Kontakt oss for et uforpliktende møte via skjema under, eller ring oss på tlf: 73 92 92 30

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Helsekontroller for ansatte

Helsekontroller skal avdekke og forebygge helserisiko som følge av arbeidssituasjonen din. Hvem som skal og bør ha helsekontroller vurderes utfra eksponeringsgrad og sertifiseringskriterier i enkelte bransjer. Grovt sett kan helsekontroller kan deles inn i to hovedgrupper: De lovpålagte og de anbefalte.

Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for å identifisere hvilke arbeidstakere som har behov for helseovervåkning (se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning).

De lovpålagte helsekontrollene

Ifølge arbeidsmiljøloven er det en rekke bestemmelser som pålegger arbeidsgiver å påse at det gjennomføres undersøkelser av arbeidstakernes helse. Dersom de ansatte er særlig utsatt for:

  • farlige kjemikalier
  • støv med asbestfiber
  • biologiske faktorer
  • støy
  • mekaniske vibrasjoner
  • ioniserende stråling, kunstig optisk stråling
  • arbeid under vann eller økt omgivende trykk
  • gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid

Arbeidstakere har også rett på helse,- og eller synsundersøkelse dersom de jobber turnus med nattarbeid eller jobber mye foran PC-skjerm.

De faglig anbefalte helsekontrollene

De faglig anbefalte helsekontrollene beror på den enkelte ansattes arbeidssituasjon og risikoforhold som ofte vil avdekkes i løpet av en vernerunde. Coperio Bedriftshelse bistår gjerne med rådgivning og risikokartlegging i forbindelse med vernerunde.

Moderne laboratorium og egne arbeidsmedisinere

Coperio Bedriftshelse tilbyr helsekontroller i egne laboratorium med topp moderne utstyr. Med egen helsesekretær og egne arbeidsmedisinere kan vi tilby helsekontroller uten ventetid, og tilpasse alle undersøkelser etter ditt behov. Vi kan blant annet bistå med:

  • hørselsundersøkelser
  • lungekapasitet og oksygenopptak
  • blodtrykk
  • blodprøver
  • vaksinasjon

Vi tilbyr også synsundersøkelser i samarbeid med optiker.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

Kurs i desember

Fra sammenstøt til samspill

Dagskurs i konflikthåndtering

5.12. kl. 09.00 – 15.00 | Glasspaper, Strandveien 3 – Trondheim | Pris: kr. 1900,-

Ulike oppfatninger, dårlig personkjemi, uklare rolleavklaringer, tidspress og ressursknapphet kan bidra til konflikter i jobbhverdagen.

Å finne en konstruktiv løsning handler ikke bare om å forstå hva som er konfliktens årsak, men også hvordan du møter den. Effektiv og empatisk kommunikasjon er  sentralt for å forebygge ineffektivitet og dårlig arbeidsmiljø.

Tema for kurset:

  • Jus og rammeverk.
  • Kommunikasjon.
  • Konfliktforebygging.
  • Konflikthåndtering.

Last ned kursbeskrivelsen her.


 

Sikre en god omstilling

Dagskurs i endringsledelse

11.12. kl. 09.00 – 15.00 | Glasspaper, Strandveien 3 – Trondheim | Pris: kr. 1900,-

Over halvparten av planlagte endringer mislykkes i å nå uttalte mål. Mange endringsprosesser fører i tillegg med seg uforutsigbare konsekvenser både økonomisk og menneskelig.

Omstilling omfatter alle typer endringer på arbeidsplassen, både små og store. Eksempler på en typisk endringsprosess er omstrukturering av virksomheten, innføring av ny teknologi, nye arbeidslokaler, sammenslåing av enheter, oppkjøp, ny ledelse/eier, nedbemanning og nye arbeidsoppgaver. I dag er det særlig en trend i retning av rasjonaliseringstiltak med økte krav til effektivisering.

Uavhengig av størrelse og type omstilling ser man at det ofte er store menneskelige og økonomiske kostander involvert. Omstillinger oppleves ofte som svært belastende for arbeidstakere, og usikkerhet, rollestress og motstand er typiske menneskelige reaksjoner. I tillegg fører det ofte med seg konflikter og andre samarbeidsproblemer.

Omstillinger kan med andre ord ha stor innvirkning på arbeidstakeres arbeidssituasjon og arbeidsmiljø med konsekvenser for helse, yteevne, motivasjon og trivsel. For virksomheten kan dette gi utslag i produktiviteten og fravær.

Tema for kurset:

  • Risikofaktorer
  • Arbeidsmiljø
  • Organisasjon og ledelse

Last ned kursbeskrivelse her.

Kurspåmelding

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Barnehageløftet

Mange barn, for få ansatte, høyt lydnivå, dårlig luft, lite mulighet til å trekke seg unna for en pause og fysiske belastningsskader pekes på som de fremste årsakene til sykefravær.

Arbeidsforskningsinstituttets rapport «Arbeidsmiljøet i barnehagen» fra 2008, peker videre på to faktorer som særlig helsefremmende; kollegiale relasjoner og arbeid med barnet selv.

Aktivitetsnivået og spontaniteten i arbeidet med barn bidro til spennende og meningsfylt arbeid på den ene siden. På den andre siden kunne det by på en intensitet i arbeidet som fører med seg opplevelse av «slitenhet».

Av andre faktorer som pekte seg ut negativt var fysisk arbeidsmiljø, status, lønn, faglig oppfølging og utvikling. Det var ofte lite rom for åpenhet rundt opplevelsen av å være sliten og refleksjon rundt egen praksis. Det ga lite mulighet for å forbedre rutiner og gjennomføre endringer i arbeidshverdagen som lettet og reduserte intensitetsnivået.

Les rapporten «Arbeidsmiljøet i barnehagen» her.

Barn klarer mer enn vi tror

I en travel hverdag kan man raskt glemme barnas egen mestringsevne. De voksne inntar ofte en hjelperrolle i større grad enn en veilederrolle. Økt selvstendighet bidrar også til redusert slitasje for de ansatte.

Mange barnehager har begynt å se på ergonomi på en ny måte. Kombinasjonen av ergonomi og pedagogikk har resultert i færre muskel- og skjelettplager og mer selvhjulpne barn.

Bli med på et kompetanseløft!

Barnehageløftet er et kompetanseløft som fokuserer på hvordan ansatte og ledere med enkle grep kan gjøre barnehagen til en mer helsefremmende arbeidsplass. Kursmodulene kan kombineres og skreddersys etter behov og kompetansenivå. Det er ikke nødvendig å tegne bedriftshelseavtale med oss for å bestille kurset.  Kursmodulene tar for seg utvalgte kjerneområder:

  • Hvordan kan du unngå de tunge løftene? Arbeidsstillinger og organisering av dagen og bruk av ergonomiske hjelpemiddel.
  • Tilbakemeldingskultur: Hvordan kommuniserer dere?
  • Risikokartlegging: Ergonomi og pedagogikk i hverdagen.

Fokusområder som Coperio jobber særlig med

Coperio Bedriftshelse har lang erfaring med både offentlig og privat barnehagesektor. Fokusområder i Coperios tilnærming er:

  • Størrelsen på barnegruppene i ulike aktiviteter gjennom dagen
  • Bruk av ergonomiske hjelpemiddel
  • Barnas egen mestringsevne
  • Psykososialt arbeidsmiljø: Kommunikasjon, tilbakemeldingskultur og samspill i personalgruppa
  • Kompetanseløft for verneombud: Få din egen ergonom på jobb

Vi bistår med:

Be om et uforpliktende møte om hvordan vi best kan bistå din barnehage:

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

 

 

Stillesittende arbeid – en helserisiko?

I følge rapporten «Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge i 2014» er hele sju av ti voksne mindre fysisk aktive enn anbefalt. 60 % av den våkne tiden holder nordmenn lavt aktivitetsnivå, det utgjør ca. 10 timer inaktivitet hver dag – i tillegg til søvn.

Last ned rapporten her.

Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) bekrefter tendensen. I en periode på 33 år la inaktive menn i studien på seg i snitt ni kilo, mens fysisk aktive menn la på seg 5,5 kg. Til sammenlikning la inaktive kvinner i studien på seg 9,5 kilo, mens aktive kvinner la på seg 3,8 kilo.

Flere i stillesittende arbeid

En stadig større andel av arbeidstakere verden over har i dag stillesittende arbeid. En sammenlignende studie fra England og Skottland i perioden 1994 – 2004, viser gjennomsnittlig lavere risiko dødelighet hos arbeidstakere med yrker der man er mye i bevegelighet. Verd å merke seg  fra liknende studier er likevel at aktivitet på fritiden kan veie opp for inaktivitet på jobb.

Skjelett- og muskelplager mest utbredt

Skjelett- og muskelplager er den hyppigste årsaken til sykefravær i dag, og ansatte i stillesittende arbeid som kontor- og sjåføryrker er mest utsatt for å utvikle slike helseplager.

Mange bedrifter tilbyr organisert trening i arbeidstida for å redusere skjelett- og muskelplager og sykefravær, men i mange tilfeller benytter ikke de ansatte seg av det. Bedriftsrådgiver Huyen Luu mener det kan ha noe med interne holdninger å gjøre.

– Jeg har møtt ansatte som har fortalt om tilbudet de har på jobb, men at de ikke tør å benytte seg av det fordi det ikke er sosialt akseptert på jobb å benytte deler av arbeidstida til trening. For at et slikt tilbud skal ha noen effekt må det derfor skje en holdningsendring på mange arbeidsplasser, og da må ledelsen gå foran som et godt eksempel og vise at det er aksept for å ta aktive pauser og trene i arbeidstida, sier hun.

Fem enkle grep du selv kan gjøre på jobb

Som ergoterapeut møter Luu daglig arbeidstakere som sliter med muskel- og skjelettplager på grunn av mye stillesitting og statiske bevegelser.

– Vi ser at særlig overkropp, nakke og skuldre får svekket muskulatur av lite aktivitet. Også bekken og lår stivner fort i løpet av arbeidsdagen. På mange arbeidsplasser investeres det derfor i dyrt utstyr som hev og senk-pulter. Bruk det før du kjenner smerter! Å stå i løpet av arbeidsdagen avlaster og gir variasjon til muskulaturen, sier hun.

Topp 5 tips til en bedre fysisk hverdag

1.Sitter du riktig?

Få en god arbeidsplassvurdering, vær sikker på at du har det utstyret du har krav på dersom du har plager.

2.Ta deg tid til aktive pauser.

5 minutter nå og da er nok! Bruk et strikk for å styrke finmuskulaturen eller gjør enkle tøyningsøvelser for å gi mer oksygen til muskulaturen.

3.Gå – ikke send epost

Har du en beskjed til en kollega på samme kontor? Gå til plassen hans, ikke send epost. Skal du gjøre utskrifter? Ikke samle alt i en omgang, men bruk turen til printeren som et påskudd for å røre og strekke på deg.

4.Ta trappa i stedet for  heisen.

En studie av 69 sykehusansatte som tok trappa i stedet for heisen viste klar forbedring etter bare tre måneder.

  • lungekapasiteten kan øke med 8,6 prosent
  •  Blodtrykket sank med 2,3 prosent
  • Midjemålet ble redusert med 1,8 prosent
  • LDL-kolesterolet (low density lipoprotein) sank med 3,9 prosent
  • Kroppsfettet ble redusert med 1,7 prosent

5. Ta møtet utendørs

Det er ikke alltid det passer seg å ta med kundene på en gåtur rundt kvartalet, men hva med å ta med kollegaene ut når dere har møte? Avklaringer, diskusjoner og enkeltsaker kan vel så godt løses mens dere er ute og går. Samtidig gir det en positiv møteatmosfære å rusle i parken fremfor å sitte overfor hverandre på et kontor.

 

 

Risikovurdering i barnehagen

Vi har bistått barnehager i offentlig og privat sektor i en årrekke og tilbyr en skreddersydd risikokartlegging som ivaretar hensyn til både barn og ansatte. En god risikokartlegging gjenkjenner alle de ulike kildene til risiko, vurderer realistisk risikonivå og foreslår forebyggende tiltak. Vi har skreddersydde verktøy for risikokartlegging i barnehage.

 

 

Informasjonsmøte/opplæring     

· Innføring i risikoteori.

· Innføring i det elektronisk kartleggingsverktøyet.

· Drøfting av risikoområder og avklaring av spørsmål.

Dokumentpakke med nødvendige veiledere og skjema

· Veileder og skjema som gjør kartleggingen av farer og vurderingen av risiko enklere å gjennomføre.

· Trinnvis beskrivelse av kartlegging av farer.

· Praktisk gjennomføring ved bruk av det elektroniske risikovurderingsvektøyet.

Elektronisk kartleggingsverktøy med forhåndsdefinerte spørsmål

Coperio Bedriftshelse har utviklet et eget elektronisk kartleggingsverktøy med forhånds-definerte risikoforhold og tilhørende spørsmål.

Dette forenkler arbeidet med å vurdere de samlede risikoforholdene for alle deler ved virksomheten, både fysiske, psykososiale og øvrige faktorer. Verktøyet kan enkelt tilpasses egne behov og definere egne risikoforhold som er særlig vesentlig for virksomheten.

Egen rådgiver som vil veilede under hele prosessen

En egen veileder vil rådgi under den praktiske gjennomføringen og kvalitetssikre kartleggingen.

Rapport med vurderinger av risikofaktorer og forslag til tiltak

Basert på det som rapporteres inn i det elektroniske risikovurderingsverktøyet, forfattes en rapport av Coperio Bedriftshelsetjeneste med forslag til risikoreduserende tiltak og   vurderinger rundt de ulike risikoforholdene som er identifisert.

Be om tilbud på risikokartlegging

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

Vi tilbyr et tiukers behandlingsprogram for deg med CFS/ME og langvarig muskel- og bløtdelssmerter. Rehabiliteringstilbudet tilbys etter avtale med Helse Midt-Norge.

PROGRAMMETS FORLØP

Uke 1-5: Første fase

Gruppevise samlinger mandag, onsdag og fredag kl.10-15 inkludert lunsj.

Praktisk og teoretisk gjennomgang av hvordan vi stimulerer kroppens system for energi og velvære. Sentrale elementer her er restitusjon, tankemønster, bevegelser, avspenning, egne behov, selvfølelse og søvn.

Uke 6-10: Andre fase

Gruppevise samlinger tirsdag og torsdag  kl.10-15 inkludert lunsj. Fordypningsfase i det den enkelte trenger å trene mer på – både mens du er på rehabliteringa og i tiden du er hjemme.

Her finner du oss:

Avdeling Trondheim
Olav Tryggvasons gt. 24B

7011 Trondheim

Avdeling Levanger
Håkon den godes gate 4

7600 Levanger

Henvisning

Pasientens henvises til CoperioSenterets rehabiliteringstilbud via fastlege og søknad til Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner. Les mer om retningslinjer for henvisning her.

Refusjon

Rehabiliteringstilbudet inngår i refusjonsordning for helsetjenester og pasienten betaler kun egenandel for deltakelse. Egenandel faktureres et par uker ut i kurset og går inn under egenandelstak 2. Les mer om
refusjonsordningen her.

Reisegodtgjørelse

Har du lang reisevei kan du søke dekning for reiser gjennom Pasientreiser.

Kontakt oss

Har du spørsmål kan du kontakte oss på tlf: 73 92 92 30.

Utvikler ny digital løsning for HR

Det nettbaserte programmet skal gjøre arbeidstakeren i stand til å kartlegge og forebygge egne plager og utfordringer i hverdagen. Samtidig får HR-avdelingen muligheten til å analysere store data fra ansattegruppen.

–        Vi er under utvikling av en digital løsning for oppfølging av arbeidstakere, både med og uten helseplager. Som bruker vil du først gå gjennom en dynamisk kartlegging. Kartleggingsspørsmålene vil avdekke hvilke behov du har innenfor tre kategorier; Søvnvansker, smertetilstander og mental trening, forteller Torben Jenssen, daglig leder for Coperio Behandling.

Nylig bevilget Norges Forskningsråd midler til programmet.

–        Programmet vil  foreslå et tilpasset løp basert på kartleggingsresultatene. Det er viktig å huske at dette ikke er et program kun for arbeidstakere med helseproblemer, men også et program med øvelser for deg som ønsker å utvikle deg i jobben, sier han.

Mental trening for ansatte

Nettprogrammet vil blant annet tilby ulike øvelser med ulik vanskelighetsgrad for den som ønsker å trene mentalt på restituering og konsentrasjon.

–        For mange er mental restitusjon en utfordring. Det er ikke nødvendigvis lengden på ferien som avgjør hvor uthvilt og skjerpet du er når du kommer tilbake på jobb, men hvor flinke man er til å legge om moduset når man har fri. Her vil du få øvelser som blant annet trener evnen til avkobling, forteller Jenssen.

Forebygger sykefravær

For deg som sliter med smertelidelser kan programmet foreslå forebyggende øvelser og avspenningsteknikker.

–        Fordelene med dette programmet er at man ved hjelp av kartleggingen kan følge opp den enkelte arbeidstaker med tips og øvelser som er relevante, sier han og mener dette vil treffe godt hos de som utsetter legebesøket av ulike grunner, sier Jenssen.

Samtidig presiserer Jenssen at programmet ikke skal erstatte tradisjonell behandling eller bedriftshelsetjenesten, men være et supplement som gjør det mulig å gripe fatt i problemene før de blir så omfattende at man må søke hjelp.

–        Vi ser at mange kan la det skure å gå lenge med ulike plager og symptomer før man kommer seg i behandling, og da er det ofte for sent å forhindre en sykemelding. For mange kan dette bli en god lavterskelløsning på et tidlig stadium, tror Jenssen.

Bedre data gir bedre oppfølging

Gjennom kartleggingen vil ledelsen og HR-avdelingen få tilgang til anonymiserte statistikker om både helsa og utviklingspotensialet hos de ansatte.

–        Med denne dataen vil ledelsen kunne jobbe systematisk med sykefravær og opplevelsen av mestringsnivået hos de ansatte. Dette kan være relevant for å måle effekten av ulike tiltak på avdelingsnivå. Samtidig forenkler det den individuelle oppfølgingen fordi de ansatte får tidlig hjelp til forebygging, mener Jenssen.

Dette er nettprogrammet:

Nettprogrammet skal sikre bedre oppfølging av enkeltansatte gjennom tre moduler med øvelser og oppgaver.

Basert på en innledende kartlegging, vil et individuelt løp med oppgaver settes sammen. Modulene bygger på:

  • Mental trening
  • Smerteforebygging
  • Søvnproblematikk

Søker samarbeidspartnere

Coperio er foreløpig tidlig i utviklingsfasen og åpne for å spille med flere på laget. Med midlene fra Norges Forskningsråd skal det parallelt forskes på effekten av den digitale løsningen. Det gir en unik mulighet for interaksjonsdesignere og andre teknologer til å kvalitetssikre løsningen på brukergrensesnittet.

–        Vi har allerede utviklet en pilotversjon på utvalgte smertetilstander som er under uttesting. Vi har en teknologisk plattform på plass i samarbeid med søsterselskapet vårt Checkware, og høye krav til sikkerhetsnivå for dataen som samles inn. Men vi kan trenge flere fagfolk på laget som har spisskompetanse på interaksjon og brukergrensesnitt. Vi må stimulere brukeren til å være aktivt deltakende i programmet.

Jenssen er opptatt av at det skal være er en romslig pilotperiode for å teste og sikre kvaliteten i programmet.

–        Vi er opptatt av å ha en bredest mulig prosess der brukeren er i fokus fra dag 1. Vi vil gjøre brukerundersøkelser og kvalitative intervju underveis for å sikre at brukerperspektivet er ivaretatt, avslutter han.

Hvorfor fungerer ikke arbeidsmiljøtiltakene?

 

Hvorfor fungerer ikke velmente tiltak?

Robstad har sett nærmere på hvordan en kommune håndterte høyt tidspress, og hvilken effekt ulike arbeidsmiljøtiltak hadde på sykefravær. Robstad så særlig på kritiske faktorer i samspillet mellom arbeidsmiljøtiltak på den ene siden og rasjonaliseringsmål på den andre.

Robstad fant blant annet at mangel på kommunikasjon mellom organisasjonsnivåene (administrativt beslutningsnivå og utøvende arbeidsnivå), og for mange parallelle prosesser på samme tid skapte et enormt krysspress for de ansatte.

Se hele artikkelen her: Understanding significant processes during work environment interventions to alleviate time pressure and associated sick leave of home care. Workers – a case study (Gunn Robstad og Rolf H. Westgård 2014)

 

Snu negativ feedback til din fordel!

Ta ansvar og sorter kritikken

Aksepter feedbacken og gjør de nødvendige endringene som må til. Lag en liste over de konkrete tilbakemeldingene og skriv ned løsningen på hver og en av dem. På denne måten får du flyttet tilbakemeldingen fra personlig nederlag over til praktisk problemløsing.

Anta at all kritikk er i beste mening

Ikke anta automatisk at sjefen misliker deg fordi hun eller han misliker et prosjekt du har gjort. Det er jobben som kritiseres, ikke du! Aldri ta negativ kritikk på arbeidet som kritikk på deg selv. Heller forvent at dersom noen har et problem med deg personlig, tar de det med deg personlig. Jobb er jobb.

Bruk negative tilbakemeldinger som en mulighet for å klargjøre mål og forventninger

Vær proaktiv i forståelsen av din rolle og avklar hva som er forventet. Kanskje var uklare forventninger grunnen til at du ikke leverte som forventet?

Bruk negative tilbakemeldinger som en anledning til å bli bedre kjent med sjefen

Sjefen skal hjelpe deg å utvikle deg og yte det beste du kan. Dette er en mulighet til å styrke denne relasjonen og få tettere oppfølging dersom du er behov for det.

Finn deg en mentor eller styrk relasjonen til dine kollegaer

Trenger du hjelp og støtte i jobben du gjør, styrk relasjonene.

Bruk muligheten til å reflekter over utviklingsmulighetene dine

Du er ikke perfekt. Det er ikke sjefen din heller, men det er lettere å forandre seg selv enn å forandre andre. Reflekter over utviklingsmulighetene som ligger i å endre holdninger eller måte å løse oppgavene på og vis sjefen at du ønsker å utvikle deg med oppgavene.

Folk bryr seg

Ikke glem at folk bryr seg og at selv negative tilbakemeldinger er et tegn på at folk bryr seg. Det ville vært verre om alle ser at du gjør en dårlig jobb og ikke sier noe.

 

Derfor skal du unne deg ferie

Forhold og relasjoner i livet er blant de viktigste kildene til glede og overskudd. Å ta ferie med noen du er glad i, gir energi og «sosial næring».

Ferien gir deg opplevelse av spontanitet og kontroll over eget liv som arter seg også fysiologisk; det er en boost av nevrotransmitterne dopamin og serotonin i hjernen som påvirker humøret vårt. Ved depresjon har man lave nivåer av disse og arbeidsmiljøet kan forverre dette. Enkelte studier viser blant annet at dyr som er lavt ned på rangstigen i flokkens hierarki, har lavere nivåer enn alfadyrene. Opplevelsen av selvkontroll bidrar til å øke nivået av dopamin og serotonin, og humøret letter.  

 

Ferieblues

«Post – vacation – syndrome», eller post-ferie-syndromet kan høres tullete ut, men det er en faktisk tilstand. Forskning de siste årene viser at overgangen fra ferie til arbeid og hverdagsrutiner kan trigge stressreaksjoner i kroppen som kan være utfordrende å håndtere.

I 2005 fant forskere ved Marshfield Clinic i Wisconsin ut at kvinner som ikke tar regelmessig ferie er oftere deprimerte sammenlignet med kvinner som tar regelmessig ferie.

En liknende studie av 12 338 menn over en niårsperiode avdekket at menn som ikke tok ut ferie regelmessig hadde 32 % høyere risiko for hjerteattakk.

En annen spørreundersøkelse i prosjektet Framingham Heart Study som foregikk over en 20-årsperiode viste at det var åtte ganger så høy risiko for hjerteatakk med døden som følge hos kvinner som sjeldent tok ferie (ferie kun hvert sjette år eller mindre), sammenlignet med kvinner som tok ferie hvert andre til femte år.

At ferie kan ha helsemessige gevinster er kanskje ikke revolusjonerende. En studie av 96 sveitsiske arbeidere i 2010, publisert i tidsskriftet Work and Stress, viste at opplevelsen av bedre helse og humør ikke varte når man kom tilbake til arbeid igjen.

Ta tilbake kontrollen i jobbhverdagen

Symptomene på post-ferie-syndromet kan være alt fra lett irritabilitet og motivasjonssvikt til angst, stressfølelse og konsentrasjonsproblemer. Kuren er dog ikke mer fri, men å endre hvordan du tenker på arbeidshverdagen.

I følge Dr. Valentine Fuster, forfatteren av boka The Circle of Motivation, må motivasjon gjenskapes daglig. Hjernen må trenes daglig i motivasjon og positivt fokus.  Her er tips til hvordan du kan snu tankene dersom du sliter med motivasjonen etter ferien:

  • Tenk på hvilke positive aspekter det er ved arbeidshverdagen (Møter du igjen kollegaer du trives med? Får du jobbet videre med prosjekter du brenner for? Er det godt å være tilbake i faste rutiner? )
  • Finn balansen! Unngå at ferie og feriefølelsen blir det stikk motsatte av arbeidshverdagen, men fokuser heller på hvordan du kan ta med deg noe av feriefølelsen inn i arbeidshverdagen.
  • Ta kontroll over arbeidshverdagen. Organiser de første arbeidsdagene godt, slik at du kan ta korte pauser og få en gradvis tilvenning til et høyt aktivitetsnivå.
  • Venter nye muligheter etter ferien? Se på tilbakevendingen til arbeid som en mulighet til å revitalisere deg selv i arbeidshverdagen. Har du ladet batteriene kan du gå løs på nye prosjekter og utfordringer og finne ny personlig vekst gjennom arbeidet.
  • Feriedepresjoner går over. Det er OK å ha et par tunge dager på jobb etter ferien. Det er ikke farlig og går over. Gjør det ikke det, og du opplever at det trekker ut, er det kanskje ikke en ny ferie men en ny jobb som er løsningen?

Forsikringer og bedriftsavtaler

Gjennomsnittlig ventetid for utredning og behandling hos psykolog eller psykiater i den offentlige helsekøen er opptil tre måneder. Det er lang tid å vente for den har det tungt. Derfor har mange en egen forsikringsordning som kan dekke privat behandling.

 

Bedriftsavtale

Med bedriftsavtale garanterer vi kort responstid hos våre psykologer. Avtalen har ingen tilknytningsavgift eller periodisk avgift, det betales kun for bruk av tjenesten.

Forsikringsavtale

Mange forsikringsselskap henviser til Coperio, her ser du en liste over noen av dem. Har du spørsmål om hva din forsikring dekker, ta kontakt med ditt forsikringsselskap for mer informasjon om hva de kan hjelpe deg med. Her følger en liste over noen av forsikringsselskapene som benytter oss, og hva de dekker:

vertikal helse

 

  • Utredning hos psykolog eller psykiater – i Trondheim
  • Fysioterapeut eller psykomotorisk fysioterapeut i Trondheim

 

Storebrand Logo

  • Utredning hos psykolog eller psykiater – i Trondheim
  • Fysioterapeut eller psykomotorisk fysioterapeut i Trondheim

 

sparebank1

  • Utredning hos psykolog eller psykiater – i Trondheim

 

If

  • Utredning hos psykolog eller psykiater – i Trondheim

Nye krefter på Coperio Bedriftshelse

Robstad Andersen har jobbet med forskning og undervisning innen arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi i mer enn ti år. Hun har med seg ferske forskningsresultat i sekken når hun nå tar fatt på nye oppgaver i Coperio Bedriftshelse.

–        Bakgrunnen for doktorgradsavhandlingen var studiene mine innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Jeg ble engasjert i et prosjekt med fokus på hvorfor det tilsynelatende er så vanskelig å oppnå ønsket effekt når man gjennomfører omstillinger og arbeidsmiljøtiltak, forteller Robstad Andersen.

Med hjemmetjenesten som case

Stipendiaten har brukt hjemmetjenesten som case og har fulgt sektoren tett med både spørreundersøkelser og kvalitative intervju.

–        Hjemmetjenesten har et ganske sammensatt arbeidsmiljø. De jobber mye alene, de er mye ute på farten, det er tidspress, de møter mange ulike brukere … Og selv om det har blitt iverksatt mange tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet, rapporterer de ansatte om økende belastninger og sykefraværet har forblitt like høyt, noe som kan være en indikasjon på mangel på effekt av tiltakene, sier hun.

Robstad Andersen avdekket blant annet at tiltakene i seg selv faktisk ble vurdert som positive, men at parallelle endringer og prosesser resulterte i en forverret arbeidssituasjon for de ansatte.

–        Det ble iverksatt mange prosesser samtidig, og noen endringer førte til nye belastninger på andre områder. Det ble for mange tiltak iverksatt samtidig, og gjerne på ulike nivå, noe som førte til at tiltakene slo i hjel hverandre, forteller hun.

Ser fram til mer praktisk erfaring

Nå gleder Robstad Andersen seg til å sette sine funn og akademiske kompetanse ut i praksis.

–        Det blir fint med praktisk kjøtt på beinet fra ulike virksomheter, og ikke bare lese om det. Samtidig får jeg jobbe med en gruppe mennesker med ulike fagbakgrunner som har samme mål; Å hjelpe organisasjoner og mennesker til en bedre arbeidshverdag og redusere sykefravær, avslutter hun.

Vi ønsker Robstad Andersen velkommen på laget!

Ta en potet!

«Ta en potet!» tenkte Mamma og strakk hånda ut mot den siste poteten i gryta. «Ikke ta en potet!» tenkte Pappa – og sa det! Det vil si: Han modererte seg litt og kremtet: «Er du sikker på at du skal ha mere mat nå?» Budskapet var uansett klinkende klart: Han syntes at hun burde tenke mer på fremtidige kilo enn øyeblikkets nytelse. Jeg har en hel haug gode ting å si om min kjære Pappa, men å blande seg inn i hvor mye kona børe spise applauderes ikke! Heller ikke av Mamma! Så hva gjorde hun?

Vi opplever det alle sammen: Andre mennesker oppfører seg ikke mot oss nøyaktig slik vi skulle ønske. Noe av dette kan vi se en viss sjarme i, og så  humrer vi over andres karaktertrekk. Andre ting irriterer vi oss over, men vi velger å ikke legge mye energi i det og snur oppmerksomheten mot viktigere ting fortest mulig. Men så er det noe som betyr noe for oss. Det er noe det virkelig er viktig å få en slutt på! Og vi har flere muligheter:

Troen på at den andre forandrer oppførsel bare han eller hun forstår hva han/hun gjør med oss er ofte stor. Så vi prøver gjerne å få den andre til å forstå. Her igjen har vi to muligheter: den direkte og den indirekte strategien. Vi kan også kalle dem den bevisste og den ubevisste. Den siste først: Vi prøver å få den andre til å forstå at dette er ille for oss på indirekte vis: Vi furter, trekker oss tilbake, sukker tungt eller trekker tilbake noen av  kjærlighetserklæringene: det ekstra glimtet i øyet, latteren, kjærtegnet, oppmuntringen eller  kanskje bare blikk-kontakten. På subtilt vis håper vi, kanskje uten å vite det selv, at den andre da skal skjønne at den har gjort noe vi lider under. Og kanskje vil den andre da endre oppførsel.

Og det kan virke, og det kan være nytteløst, men uansett så har vi det ikke særlig godt selv under denne prosessen. Å ofre sitt eget gode humør for å få den andre til å endre oppførsel er ..ja, nettopp: et offer!

Så da kan vi velge å gjøre det som mange hevder er viktig: «Det er viktig å si ifra!» hører jeg mange si, og da mener de ofte at det er viktig å få den andre til å forstå hva den har gjort mot oss. Dette kan for eksempel uttrykkes som «Når du gjør sånn, så blir jeg lei meg/ føler jeg meg elendig». Da Pappa prøvde å begrense Mammas kalori-inntak, kunne hun sagt: «Når du ber meg spise mindre, føler jeg du ikke er fornøyd med hvordan jeg ser ut, og da blir jeg veldig lei meg!». Og med noen mennesker fungerer dette: Noen er svært lydhøre, har stor innlevelsesevne – og ikke minst god hukommelse. Men som kjent faller en del utafor denne kategorien og er seg selv nærmest. Det som teller er: Fungerer dette eller ikke? Tar hun poteten eller tar hun den ikke?

Mamma tok den. Og det er det som teller! Pappas strategi for å få Mamma til å spise mindre fungerte ikke! Så hvorfor gjenta den? Jeg var der selv, og slik så det ut:

«Ta en potet!» tenkte Mamma og strakk hånda ut mot den siste poteten i gryta. «Ikke ta en potet!» tenkte Pappa – og sa det! Men Mamma tok poteten. Og Mamma tok blikket til Pappa- og holdt det hardt. Langsomt førte hun poteten mot munnen, mens hun smilte triumferende. Så gikk poteten unna i en stort jafs. «Den dama gjør som hun vil» sukket Pappa. Sant nok.

 

Tilbake til arbeidslivet

Jobbmarkedet kan være nådeløst for den som har falt utenfor. Med et tilbakelagt liv som rusmisbruker, møtte Kristoffersen mange lukkede dører.

Ble en kasteball

Det er krevende å legge om rutiner og livsstil når en har vært lenge utenfor arbeidslivet. En stor utfordring for Kristoffersen var at de ulike tiltakene NAV hadde tilbudt ham ble for tidsknappe.

–  Jeg har vært på flere tiltak men etter seks måneder kan de ikke tilby mer oppfølging og da stopper det opp. Det hjelper ikke hva du sier til NAV. Jeg følte meg som en kasteball, forteller han.

Unge faller ut

Om lag 80 000 unge under 30 år er registrert hos NAV.

Av disse har 40 000 nedsatt arbeidsevne.

10 000 er registrert uføre.

30 000 er arbeidssøkende.

30 % av elevene i videregående skole faller fra før artium.

(kilde: NAV 27.02.2014)

Vendepunktet

Høsten 2011 fikk Kristoffersen et nytt tilbud. Coperios oppfølgingstiltak hadde, som de tidligere tiltakene han hadde deltatt i, en ramme på seks måneder. Per Ørjan Aabel ved Coperio er klar på at han mener det ikke er tilstrekkelig i alle tilfeller.

–  Skal vi være ærlige hadde ikke Johan fått jobb dersom tiltaket hadde vært avsluttet som planlagt etter seks måneder.  Da hadde arbeidsgiver sagt nei, tiltaket ville blitt avsluttet og Johan hadde blitt veldig skuffa igjen, sier han.

Samtidig berømmer Aabel saksbehandleren på NAV som forstod at dette ikke handlet om mangel på motivasjon, men om tid. Ved særlige behov var det rom for å utvide tiltaket inntil tre år. Kristoffersen fikk 18 måneder.

 

Kaller en spade for en spade

Kristoffersen fikk snart praksisplass hos Isfjord Norway. Da han etter hvert fikk tilbud om ordinært arbeid, fikk Aabel fortsette en tid som veileder. Det nære samarbeidet mellom matprodusenten, Coperios veileder og NAV ble avgjørende for veien videre.

–  Fra å komme seg i jobb, få i gang rutiner og være der til rett tid, sykefravær …   Hele syklusen i det å ha folk ansatt… Det er noe med å gå fra en hverdag der du har vært ute av rutinene, til å gå inn igjen. Å ha tillitt til at dette skal gå bra er ikke enkelt for hverken brukerne eller oss, sier Dag Lund ved Isfjord Norway.

Som fabrikksjef har han mottatt flere arbeidssøkende gjennom ulike oppfølgingstiltak. Hovedutfordringene er langvarig stabilitet.  Å bygge gjensidig tillitt kan være tidkrevende, og da er det viktig å være tydelig i tilbakemeldingene mener han.

– Vi kaller en spade for en spade. Vi er ganske klare i tilbakemeldingene, det tror jeg er det eneste riktige. Å sy puter under armene på brukerne, det tror jeg ikke slår så heldig ut. Det handler om å vise respekt og være tydelig. Det er viktig at det er en likevekt mellom oss og brukeren, sier han.

Må spille på lag

Stor takhøyde hos administrasjonen og lav terskel for å ta opp ting med ledelsen har vært viktige faktorer for å lykkes med oppfølgingstiltakene, mener Dag Lund.

– Det er viktig at de som er her og skal ha denne praksisplassen skjønner at dette ikke er gjort på 14 dager. Tida er riktig når vi føler det er riktig. Vi bruker ikke nødvendigvis lengre tid, men det kan ta fra et gitt antall uker til et gitt antall måneder. Det har vi sett flere ganger – at systemet må spille på lag med oss, sier Lund.

Han vil anbefale andre bedrifter å åpne dørene for brukere som søker arbeid gjennom oppfølgingstiltak.

– Det å sitte her med Johan i dag er for oss som firma en fjær i hatten. Det er ikke nødvendigvis slik at alt vi gjør trenger å genereres i penger. Å se Johan glad på jobb, det synes jeg er svært viktig i hverdagen, sier Lund.

Framtidsutsikter

I dag er Kristoffersen og kjæresten på leilighetsjakt. For ham har jobben på Isfjord vært avgjørende for trivselen i hverdagen og framtidsutsiktene.

– Jobben har gitt meg mer selvtillit, og jeg har blitt flinkere til å si ifra om ting. Jeg har blitt mer bestemt. Familien min stoler mer på meg, det gjorde ikke det før. Humøret mitt er også mye bedre. Før var jeg langt nede, nå er jeg veldig langt oppe, smiler han.

–  Da Johan ringte før jul for å fortelle at han hadde invitert familien hjem på julemiddag, da føles jobben min meningsfylt, skyter Aabel inn. Som veileder er han stolt av Kristoffersen.

– Den største innsatsen har du utvilsomt gjort selv, det skal du ikke være i det minste tvil om, legger han til henvendt mot Kristoffersen.

– Ja, det er mange som vil at jeg skal lykkes, spesielt meg selv, medgir Kristoffersen.

Kontorkuren

På kontoret er det ofte mye statisk og ensformig arbeid, og kontoransatte pådrar seg lett muskel- og skjelettplager.

Muskel- og skjelettplager er blant de fremste årsakene til sykefravær i Norge. Om lag 80 % av befolkningen har problemer med ryggen i løpet av livet. Til enhver tid har 15 – 20 % muskel- og skjelettplager som de mener kommer av jobbsituasjonen. Typiske problemer er musearm/tennisalbue, smerter i skulder, nakke, korsrygg og håndledd. I følge Arbeidstilsynet koster slike plager samfunnet mellom 40 – 50 milliarder kroner i året.

Les om «Den store folkeplagen» på Arbeidstilsynets sider.  

Årsakene til muskel- og skjelettplager kan være mange og sammensatte; arbeidsstilling og arbeidsmiljø kan sammen gi utslag som muskelspenninger. Stress kan både komme av arbeidsomfang og psykososiale forhold. Vi jobber med årsakene, ikke bare med symptomene.

Fokusområder som Coperio jobber særlig med

  • ergonomisk veiledning og kurs
  • treningsveiledning for ansattegrupper
  • arbeidsplassvurdering
  • energipauser og øvelser
  • stressmestring

Vi tilbyr:

  • Risikokartlegging og arbeidsplassvurdering
  • Ergonomisk veiledning og kurs
  • HMS-kurs for ledere og verneombud
  • Ledergruppeveiledning
  • Kurs/workshops for personalgruppa

 

Følg oss i sosiale media

Vi jobber kontinuerlig med å lage relevant fagstoff knyttet til våre tjenester på www.Coperio.no, men du kan også følge oss i sosiale medier.

Vi holder deg oppdatert på det viktigste som skjer innen våre fagområder – psykologi, ledelse, bedriftshelse og ulike former for behandling og rehabilitering. Savner du noe, er det ting du lurer på eller tema som opptar deg spesielt innen arbeidsliv, ledelse og helse vil du få svar fra våre fageksperter der du er.

Følg oss på Facebook

På Facebook har vi en profil hvor vi ønsker å skape mest mulig engasjement, og være tilgjengelig for å svare på spørsmål og innspill.

FB1nyKnytt kontakt med oss på LinkedIN

På LinkedIn har Coperio en egen profil, og vi deltar gjerne med artikler, diskusjoner og innspill i ulike faggrupper. Tips oss gjerne om grupper du savner oss i!

Snakk med oss på Twitter

På Twitter finner vi uendelig mange tråder med relevant fagstoff og kan snakke med flere som er opptatt av det samme som oss. Har du spørsmål, artikler eller blogger du vil dele med oss – send oss en tweet!

Del med oss på Instagram

Du finner oss også på Instagram. Her deler vi smått og stort fra hverdagen på Coperio. Del gjerne dagen din med oss!

 

Her finner du oss.

Private pasienter

Ønsker du privat psykolog, fysioterapeut eller psykomotorisk fysioterapeut finner du oss i Trondheim (se kart under).

Spesialisert dagrehabilitering

Vi tilbyr spesialisert dagrehabilitering både i Trondheim og i Levanger. Har du lang reisevei kan du søke dekning for reiser gjennom Pasientreiser.

Rehabilitering – avdeling Trondheim:
Olav Tryggvasons gt. 24 B, 7011 Trondheim – NB! Inngang fra Carl Johans gate.

Rehabilitering – avdeling Levanger:

Håkon den godes gate 4, 7600 Levanger

Rehabilitering for deg med tinnitus

Tinnitus eller øresus rammer nesten hver femte nordmann, og er et nevrologisk fenomen hvor den som er rammet, opplever en lyd uten at det forekommer en lydkilde.

Tinnitus-støy kan oppfattes ulikt, i ulik intensitetsgrad, men ofte som piping, sus, motordur o.l. Årsakene er oftest hørselskade på grunn av høye lyder, øretelefoner, larmskade, hodeskade, medisiner, nakkesleng, virussykdommer m.v.

Behandlingsprogram

Coperio Behandling tilbyr et eget kursprogram for pasienter med tinnitus ved våre lokaler i Trondheim. Her vil vi gå gjennom:

  • Hva tinnitus er og hvordan det oppstår
  • Hjelpemiddel som bidrar til å redusere tinnitus
  • Kognitivt perspektiv: Hvordan tenke om og leve med tinnitus?
  • Avspenningsøvelser for å styrke overskudd og velvære

Kurset er i regi av en tverrfaglig spesialistgruppe;  audiograf, øre-nese-halsspesialist, psykolog og psykomotorisk fysioterapeut.

Henvisning

Pasienten henvises til Coperios rehabiliteringstilbud via fastlege og søknad til Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner. Les mer om retningslinjer for henvisning her.

Refusjon

Rehabiliteringstilbudet inngår i refusjonsordning for helsetjenester og pasienten betaler kun egenandel for deltakelse. For rehabiliteringsopphold gjelder egenandelstak 1. Egenandelen vil tilbakebetales av HELFO etter endt behandlingsprogram. Vi følger opp at HELFO tilbakebetaler egenandel. Les mer om refusjonsordningen her.

Slik gir hun digital smertebehandling

Terapeut Ellinor Alstad deler egne tårer i digitalt behandlingsprogram.

– Jeg gråter på video i behandlingsprogrammet. Som terapeut er jeg en rollemodell og vil vise hvordan du kan trøste deg selv, og deretter komme deg over i en annen modus, sier psykomotorisk fysioterapeut ved Coperio Ellinor Alstad.

Hun har utviklet et 8 uker langt nettbasert behandlingsprogram mot smerter. I mer enn 18 år har hun jobbet med pasienter som har smerter og er utmattede. Nå bruker hun erfaringene til å hjelpe disse pasientgruppene digitalt.

Var skeptisk

– Da jeg startet var jeg ganske skeptisk, for jeg tenker jo at folk må møte folk, og mye kan ikke overføres til nett. Men så begynte jeg å tenke; hva gjør egentlig vi terapeuter? Mange kommer jo til oss for å få forståelse og oppbacking. Deretter tenkte jeg mye på hvordan pasientene kan gi seg selv det. Hvordan være sin egen coach og bestevenn? Dette er noe av det jeg viser på videoene i programmet, forklarer Alstad.


Eksempel på video fra behandlingsprogrammet, der Ellinor Alstad viser avspenning av ansiktet.

Behandlingsprogrammet er en blanding av trening, øvelser, avspenning og faglig fordypning, servert i form av tekster, videoer og bilder. I tillegg kan man chatte med terapeutene underveis.
– De som deltar får oppgaver de skal gjøre, for eksempel å skrive en tekst, som så rapporteres inn. Programmet er faktisk strengere enn en ekte terapeut er, og jeg tror at mange kan oppleve mindre motstand mot behandling når de mottar en tekst de vet går til flere enn dem selv.

Møter seg selv

Hvordan har du jobbet med tekstene?

– Jeg har brukt den kliniske erfaringen min, og tenkt over hvordan jeg snakker med mennesker. Hva lurer de ofte på? Hva er de redde for? I materialet jeg har laget fokuserer jeg på at man må ta ansvar for å ha gode opplevelser. Siden det ikke er noen behandler tilstede fysisk, er det jo deg selv du møter.
Behandlingsprogrammet testes nå ut på smertepasienter i regi av HUNT (Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag) og evalueres. Alstad innrømmer at hun er svært spent.

– Bekymringen min er jo om de som deltar faktisk kommer til å gjøre noe; men det er jo også en generell bekymring. Det er jo mange som liker å komme og bli sett og hørt. I tillegg er det et spørsmål om hva som er de riktige øvelsene for hver enkelt. Her har jeg laget et sett med spørsmål de kan krysse av for å pense dem inn på øvelser som passer. På den andre siden tenker jeg at det kan være en fordel at det er nettbasert, fordi man må ta mer ansvar selv enn i en terapisetting, sier Alstad.

Vil lage mer

Det digitale behandlingsprogrammet mot smerter er bare starten på en ny satsing på nett-produkter. Alstad sysler også med planer om et lignende tilbud for pasienter som er utmattede.
– For den pasientgruppen er det veldig aktuelt, fordi mange ikke kommer seg til behandling.

Ofte er det en overvekt av kvinner på mange av behandlingsoppleggene hennes, men nå når den digitale muligheten dukker opp håper hun på litt bedre kjønnsbalanse.

Vil dere nå flere menn?

– Ja, det tror vi. Terskelen er kanskje lavere for menn når det er nettbasert; det blir spennende å se.

Trening i arbeidstida gir resultater

I pilotprosjektet «Trening i bedrift» i regi av Coperio Bedriftshelse, studerte Solveig Myrekrok og Huyen Luu sammenhengen mellom fysisk aktivitet, overskudd og muskelplager.

De ansatte ble testet fysisk og subjektivt før og etter treningsprogrammet, og evalueringen viser at trening og aktivitet utgjør merkbare endringer. Halvparten av deltakerne rapporterte om at de var mer eller mye mer sliten enn vanlig før oppstart av treningsprogrammet. Etter de 12 ukene rapporterte de samme at de var mindre sliten enn vanlig. Ingen rapporterte at de var mer sliten enn vanlig.

Deltakernes egenrapporterte erfaringer.

”Jeg kjenner på økt overskudd i arbeidshverdagen og mindre stress”.

”Har kommet i gang med trening og har lyst til å trene. Går på organisert trening med andre en gang i uken, trener kondisjon 1-2 ganger i uka i tillegg”.

”Det har vært veldig positivt for kollegialt miljø og noen av oss har fortsatt å trene sammen”.

”Har blitt bedre i nakke og skuldre i forhold til stiv og vond muskulatur”.

En av deltakerne er Randi Sakshaug ved Fylkesbiblioteket.

– Det tok litt tid å merke effekten på blodtrykket og sånt, men etter hvert lærte jeg meg hvordan jeg skulle gjøre øvelsene riktig, og da merket jeg at jeg fikk bedre resultat. Jeg har fått mye mer overskudd. Datteren min sa det til meg: «Du sprudler mer enn før». Det er også flere av de andre som sier de har det bedre, og flere som fortsatt møtes fast for løpeturer på Festningen på eget initiativ, forteller hun.

Også deltakerne som rapporterte at de trengte mer hvile enn vanlig før programmet startet, ble kraftig redusert etter de 12 ukene. Etter endt program var det ingen som hadde behov for mer hvile enn vanlig.

Treningen virker smertelindrende

40 % av sykefraværet i Norge skyldes muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. I nyere arbeidslivsforskning er det omstridt om det finnes direkte sammenheng mellom redusert sykefravær og trening i arbeidstiden, men det betyr ikke at trening ikke kan ha en vesentlig effekt på opplevd smerte i arbeidshverdagen. Foreløpig er det forsket svært lite på dette feltet.

Prosjektet «Trening i bedrift» ble tilbudt som et ledd i helsefremmende tiltak for å forebygge slike smerteplager blant ansatte i sentraladministrasjonen. Målgruppen var ansatte som ønsket å komme i mer aktivitet, eller som sto i fare for å bli sykmeldt som følge av slike plager.

Ifølge evalueringen etter treningsprogrammet hadde treningen en markant betydning for opplevelsen av muskel- og skjelettplager. Særlig gjaldt reduksjonen av smerteplager de ansatte som slet med ryggproblemer før trening. Disse plagene var helt borte etter endt program. Også plager med nakkesmerter, skulder, arm og hodesmerter ble redusert kraftig.

 

Organisert trening motiverer mer

I 12 uker møttes 16 ansatte jevnlig to ganger i uken for å trene i arbeidstida. Programmet varierte mellom kondisjonstrening og styrketrening både ute og inne. I tillegg ble de ansatte bedt om å utføre en treningsøkt i uka på egen hånd.

– Vi har hatt fokus på å gjøre ting så enkelt at deltakerne kunne overføre det til egentreningen hjemme. Vi har brukt minst mulig utstyr og mest mulig egen kroppsvekt for at de skal kunne gjøre det hjemme. Hvordan kunne man bruke en bakke i nærheten av huset sitt når man gikk en rolig søndagstur? Vi har arbeidet med puls og holde et godt tempo på tur. Trening virker både smertedempende og gir varige endringer på oksygenopptak i kroppen hvis man pusher seg mer, forteller Solveig Myrekrok, fysioterapeut ved Coperio Bedriftshelse.

I Sverige er det langt vanligere enn i Norge at de ansatte tilbys muligheten til å trene i arbeidstida; Hele 86 % av arbeidstakerne får støtte til trening i arbeidstida mot 56 %  i Norge.

– Mange arbeidsgivere tilbyr trening, men tilbudet blir ofte ikke benyttet av de ansatte. Skal det være trening i arbeidstida er mitt inntrykk at det må være organisert. Bedriftsintern trening etter arbeidstid blir nesten ikke brukt. Småbarnsforeldre har ikke overskudd etter at barna er kommet i seng klokka åtte på kvelden, forteller Huyen Luu som sammen med Myrekrok har fulgt gruppetreningene nøye og veiledet deltakerne.

 

 

Vi ruster ledelsen for framtida

Alle våre lederrådgivere er psykologer og selv utøvende ledere med omfattende erfaring i å yte lederveiledning og utvikle lederutviklingsprogrammer innen både privat og offentlig sektor.

Vi skal øke merverdi og effektivitet

Vi jobber etter et grunnleggende prinsipp:

At vår bistand skal medføre merverdi og økt effektivitet for virksomheten som helhet.

All bistand vil derfor starte med en innledende vurdering av virksomhetens mål og hvilken utviklingskurve man derigjennom ønsker å sette for virksomhetens ledere.

Utvalgte kurstema

  • 360/180 graders evaluering
  • Arbeidsglede
  • Endringsledelse
  • Feedback og tilbakemeldingskultur
  • Konflikthåndtering
  • Mental trening
  • Selvledelse
  • Styringsrett

Referansekunder

Coperio Ledelses rådgivere har bl.a. gjennomført lederveiledning og lederutviklingsprogrammer for følgende virksomheter:

• Aker Solutions • Sintef • Fokus Bank • NRK • Veidekke • ISS • Q-Free • NAV • Skatteetaten • Leksvik kommune • Stjørdal kommune • Orkdal kommune

Vi formidler gjerne kontaktinformasjon ved forespørsel om konkrete casebeskrivelser og referanser.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

– Sunt å bli sint

Psykolog ved Coperio Jørn Hokland mener at mange har fobi mot sinne.

– Sinne er motivet for å sette grenser. Når vi sier nei, er sinne motivet. Så hvis man er avstengt på sinne har man ikke den naturlige drivkraften for å sette grenser, sier Hokland.

En nyttig følelse

Psykologen kaller sinne en positiv og nyttig følelse, som man bruker mye energi på å undertrykke.

– Mange unngår sinne fordi man tror det er farlig. Det de fleste frykter mest er at andre skal mislike en, og at man blir alene. Det er angst som stopper folk fra å ta tak i det. Den driver mekanismer som konfliktskyhet og manglende evne til å si nei. I forhold til selvhevdelse er sinne derimot en drivkraft, som dermed brukes positivt, forklarer han.

Brukes i psykoterapi

Hokland ser på sinne som en skala fra 0 til 10, der raseri er på topp, etterfulgt av forbannet/sint, irritasjon og selvrettferdig bestemt. Han er inspirert av Habib Davanloo, en iranskfødt kanadisk psykiater som utviklet en egen psykoterapeutisk metode for å hjelpe pasienten med å løse egne følelsesmessige konflikter. Ukentlig driver Hokland nå med psykoterapi der sinne ofte er fokus.

– Her henter vi opp konkrete eksempler på utnyttelse og krenkelser, og eksponerer pasienten for det. Jeg spør for eksempel «Hva føler du mot den personen», pasienten begynner å bruke forsvar og rasjonaliserer – «han hadde det vanskelig hjemme», kanskje kommer det tårer eller et stivt smil. Pasienten identifiserer så strategiene sammen med meg, og til slutt skjer det noe – jeg ser at personen føler noe – det kan for eksempel være at han knyter hendene. Jeg påpeker deretter forsvaret han bruker mot sinne, og da kommer det opp. Når det skjer, brytes forbindelsen fra sinne til angst, sier Hokland.

Lær av italienere!

Han mener at italienere er et godt eksempel på mennesker som er i kontakt med sinnet sitt.
– De sier fra og sier tydelig nei. Når man gjør det så forsvinner sinnet som drivkraft. Nordmenn og svensker er nok verst i verden på å undertrykke sinne, mener Hokland.

Dette kan du bruke mental trening til

Grunnprinsippet i all mental trening er å repetere et tankemønster eller en handling så mange ganger at det dannes et sterkt dominerende minnespor som tar kontrollen i prestasjonsøyeblikket.

– Mental trening går ut på å være bevisst hvordan du til enhver tid tenker, ikke minst før en prestasjonssituasjon. Gjennom visualisering forbereder du deg mentalt på hvordan du skal være i prestasjonsøyeblikket, forteller professor og dr.philos. Tore C. Stiles.

Samuraier og hjerneforskning

Allerede på 11-1200-tallet brukte de japanske samuraiene mentale teknikker og doktriner som et ledd i kampforberedelsene. Noen århundrer senere, nærmere bestemt 1970-tallet, utviklet amerikanske Richard Bandler og John Grinder NLP – nevrolingvistisk programmering. Bandler og Grinder fant sammenhenger mellom de nevrologiske forbindelsene i hjernen, språk og atferdsmønstre.

Som vitenskap har NLP vært gjenstand for diskusjon i fag – og forskningsmiljø, men metodikken er videreutviklet siden 1970-tallet. Tankeøvelser og mental trening er fortsatt ansett som en effektiv og viktig del av forberedelsene til ekstremsituasjoner i militæret, inkludert det norske forsvaret.

Fra krig til idrett

Slalåmkjørereren Ingemar Stenmark var en av de første som aktivt tok i bruk mental trening i forbindelse med idrett på 1980-tallet.

– I slalåmsporten får ikke utøverne prøvekjøre løypa før en konkurranse. Derfor gikk Stenmark gjennom løypa til fots, og laget et mentalt kart over den. Studier med elektroder festet til Stenmark viste minimale forskjeller i tiden Stenmark visualiserte at han kom til å bruke på løypa, og den faktiske tiden når han kjørte den i virkeligheten, forteller professor Stiles.

Også vår egen løpedronning, Grethe Waitz, ble tidlig kjent med bruk av mentale tankeøvelser for å forbedre prestasjonene. Hennes mentale trener, psykologen Willy Railo, utga i 1985 boka «Best når det gjelder», og la med det grunnlaget for mye av de idrettspsykologiske prinsippene som benyttes av toppidrettsutøvere i dag, også i den norske Olymipatoppen.

Næringslivet kommer etter

Mental trening har god effekt også i fredstider utenfor idrettsarenaer. Flere finanstopper, konsernsjefer og artister sverger til ulike mentale teknikker for å prestere bedre. Det handler om å trene hjernen til å sende de riktige signalene slik at man er passe aktivert.

– Mental trening kan både brukes til restitusjon og stressmestring. Selv om man er fysisk i ro betyr det ikke nødvendigvis at man ikke er aktiv. Man kan være stresset og ha høy aktivitet i hjernen selv om man ligger på sofaen. Mental trening innebærer teknikker for å bringe hjernen inn i riktig aktiveringstilstand.

Mental trening i arbeidshverdagen

Tanketeknikkene kan overføres direkte til hvordan man håndterer utfordringer i arbeidshverdagen. Mange ledere bruker mental trening til å fokusere på prestasjoner og måloppnåelse – både hos seg selv og medarbeiderne på jobb.

– I hjernen aktiveres deler av det motoriske systemet (motorisk cortex) når man visualiserer en aktivitet. Gjennom mentale forberedelser kan du aktivere ulike modus for å håndtere situasjoner som oppstår og samtidig holde fast ved målet du skal nå, forteller professor Stiles.

Hva kan du bruke mental trening til:

  • Livsstilsendringer
  • Bli en bedre møteleder/taler og formidler
  • Inspirer medarbeiderne/kollegaer
  • Gjennomføring av vanskelige, empatiske samtaler
  • Bedre struktur og overskudd
  • Bedre selvdisiplin
  • Lære kunnskap og ferdigheter raskere
  • Mer resultatbevisst
  • Håndter omstillinger og konflikter bedre
  • Håndter tidspress og stress bedre

 

 

 

Gulrot og pisk: Hva virker?

Motivasjon kommer innenfra

En studie fra 2009 av 800 kommuneansatte i tre norske kommuner viste at indre motivasjon var langt viktigere enn ytre faktorer som prestisje og lønn. Studien som ble utført av Bård Kuvaas ved Handelshøyskole BI, viste at medarbeidere som opplevde tilfredshet, glede og mening skapte de beste resultatene.

Studien avdekket samtidig at indre motivasjon ikke utelukkende gjaldt ansatte i enheter med høy utdannelse og varierte arbeidsoppgaver, men også der rutineoppgaver preget dagen. Høy grad av frihet til å løse oppgavene slik man selv ønsket og utstrakt samhandling med kolleger virket positivt inn på motivasjonen.

Urimelige lønnsforskjeller gir sykefravær

Økonomiske insentiver kan virke hos noen bedrifter og bransjer. I bransjer der arbeidet er utelukkende mekanisk virker økonomiske insentiver langt bedre inn på prestasjonsnivå enn i bransjer der arbeidet er mer mangfoldig.

Samtidig viser også en fersk studie fra 2011 at i virksomheter der de ansatte oppfatter sjefens lønn som urimelig høy, er det langt høyere sykefravær enn (Cornelißen mfl. 2011) i andre virksomheter.

Mestring skaper innovasjon

Karriereanalytiker Dan Pink mener at det tradisjonelle insentivsystemet med bonuser ikke vil fungere i framtidas arbeidsmarked der oppgavene er mer kreativt orienterte og mindre rutinepreget.

– Vi må slutte med midler som ikke virker. Mestring og selvledelse er framtidas motivasjon, sier Dan Pink. I Google får de ansatte bestemme hva 20 % av arbeidtida skal gå til. Halvparten av all innovasjon skjer i den tiden som de ansatte selv har råderett over. Gmail er bare et av resultatene fra de ansattes «fritids»-sysler på jobb.

Engasjerte ansatte gir mer på jobb

Glede som faktor i arbeidsmiljøet

Tradisjonelt har arbeidslivsforskning hovedsakelig fokusert på negative aspekt ved arbeidsmiljø, som eksempelvis muskel- og skjelettlidelser, slitasjeskader og utmattelse.

I dette perspektivet har arbeidsglede blitt sett på som en bieffekt av positive resultatoppnåelser på jobb, i stedet for omvendt.

Siden tidlig 2000-tallet har derimot arbeidslivsforskningen dreid mot positiv psykologi og fokus på hva de ansatte kan gjøre for å påvirke resultatet, fremfor hva de ikke kan gjøre.

Fra engasjement til utmattelse

I internasjonal forskning er en viktig faktor ved arbeidsglede beskrevet som «job engagement«. Christina Maslach og Michael P. Leiter (1997) studerte engasjement og utmattelse som to ytterpunkter på et kontinuum.

I følge Maslach og Leiters modell, var utbrenthet et resultat av at jobbengasjementet stadig ble brutt ned. En jobb som tidligere ble oppfattet som meningsfylt, ble under vanskelige arbeidsforhold, oppfattet som utilfredsstillende og meningsløs. Energi ble til utmattelse, engasjement ble til kynisme og selvopplevd mestring ble til en følelse av ineffektivitet.

Arbeidsglede har også vært gjenstand for satire i program som The Simpson’s.

Engasjement og glede er en tilstand

Det er godt dokumentert at liten kontroll over egen arbeidssituasjon og høy grad av krav, påvirker både arbeidsmiljø og helsa negativt. Samtidig viser nyere forskning at forholdet mellom engasjement og utmattelse ikke henger så direkte sammen som man kan anta av Maslach og Leiters modell.

Når den ansattes ferdigheter og oppgavens vanskelighetsgrad er i balanse, oppstår en «flow» – flytfølelse der man blir fullstendig oppslukt av arbeidet, mens tiden flyr uten at man merker det. Jobbengasjement og arbeidsglede kan derfor forstås som en tilstand av flyt i arbeidet, i følge den ungarske psykologiprofessoren Mihaly Csikszentmihalyi (1975, 1990, 2000).

De ansattes engasjement påvirker bedriftsresultatet

Arbeidsglede og jobbengasjement påvirker både sykefravær, arbeidsmiljø, teamfølelse, produktivitet, turnover, innovasjon og kundetilfredshet. Mer overskudd og engasjement hos ansatte betyr at man kan «gi det lille ekstra» både på kontoret og ute hos kunden. Høyt engasjement gir også bedre kvalitet ved krisehåndtering og omstilling, og blir også en positiv faktor på bunnlinja i bedriftsresultatet.

Både store og små virksomheter har økonomiske gevinster å hente på å konkretisere tiltak for å styrke arbeidsgleden. Særlig mindre virksomheter har utfordringer med arbeidsglede hos de ansatte.

Engasjement og arbeidsglede henger nøye sammen med tilgang til ressurser for å håndtere stress, både personlige ressurser og organisatoriske ressurser. Arbeidsorganisering, ledelse, opplæring og belønningssystemer er viktige faktorer som påvirker den ansattes arbeidsglede og engasjement.

Individuell og gruppevis behandling

  • Akupunktur
  • E-helse: Rør deg selv
  • Familieterapi
  • Forsikringsavtaler
  • Bedriftsavtaler
  • Fysioterapi
  • Psykolog
  • Psykomotorisk fysioterapi
  • Rehabilitering for smerte- og utmattelsesplager
  • Rehabilitering for unge voksne

Har du spørsmål? Kontakt oss direkte på 73 92 92 30 eller via skjema under.

Den psykologiske kontrakten

I følge professor Edgar Schein i MIT Sloan School of Management, Cambridge, er en psykologisk kontrakt et usynlig sett av gjensidige forventninger mellom ansatte og ledere i en bedrift.

Høye forventninger som ikke innfris kan føre til misnøye. Dersom det oppleves som om den «usynlige» kontrakten brytes, kan det føre til negative historier, uro, streik, gjennomtrekk og mistrivsel.

Den psykologiske kontrakten er heldigvis ikke skrevet i stein. Den er dynamisk og påvirkes blant annet av forandringer i virksomheten og hvordan utfordringer håndteres medmenneskeskelig, i følge Schein.

Ledelsen påvirker forventningspresset

I den nyeste arbeidslivsundersøkelsen til bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice, svarte totalt 72 % av lederne at det var viktig at ansatte var villige til å jobbe overtid. 31 % av de ansatte opplevde på sin side at det var klare forventninger om å gjøre det. Enkelte bransjer utmerket seg mer enn andre; I industri-  og produksjonsbedrifter forventet hele 90 % av lederne at de ansatte jobbet overtid ved behov. Bank-, finans- og forsikringsbransjen var like bak på målingene; 85 % av lederne forventet at de ansatte la inn ekstra tid.

Forventninger viser seg på flere måter enn i klar tale. Sender du e-poster til dine ansatte etter arbeidstid, kan det for en ansatt oppleves som om du forventer tilgjengelighet – også i den ansattes fritid.

Gode kjøreregler kan redde kontrakten

Det er menneskelig å feile og misforståelser i samarbeidsforhold skjer, men gode kjøreregler kan bidra til å synliggjøre den psykologiske kontrakten og redusere misforståelser:

1.Ha gode rolleavklaringer og klar forventning om den enkeltes bidrag og hvordan samarbeidet skal fungere.

2.Ikke bare kartlegg målet for en arbeidsgruppe, men også hvordan arbeidsgruppa skal oppnå målet. Trenger du egentlig å sende e-post til de ansatte etter arbeidstid?

3.Ha bevissthet rundt hvordan den enkelte forstår deres situasjon og arbeidsforhold: Lik virkelighetsoppfatning av hvor dere skal og hva dere skal gjøre for å komme dit forhindrer misforståelser.

4.God kommunikasjon er viktig for å løse alle samarbeidsproblemer: Snakk sammen og vær åpen om hvordan du opplever misforholdet.

De beste ledertipsene kommer fra bestemor

Til daglig er McNulty forskningsleder i National Preparedness Leadership Initiative, et felles forskningsinstitutt for prestisjefylte Harvard Kennedy School of Public Health’s Division of Policy Translation and Leadership Development, og Leadership Development and the Harvard Kennedy School’s Center for Public Leadership. Det er med andre ord en god dose kompetent pondus bak anbefalingen om å høre på bestemor.

McNulty fikk stadig spørsmål om hvilke fagbøker innen ledelse han ville anbefale, og etter en rask oppsummering, innså McNulty at den siste banebrytende forskningen innen ledelse og psykologi var påtakelig lik rådene han hadde fått av sin bestemor da han vokste opp:

Ikke døm en bok etter omslaget.

Hjernen din er en mester på å kategorisere og generalisere, og har den først gitt merkelapp til noe er det vanskelig å fjerne den igjen. Hjernen vår er full av stereotypiske fordommer.

Boka Blindspot av Mahzarin Banaji and Anthony Greenwald finner du på McNaultys leseliste, og her har forfatterne benyttet assosiasjonstester for å vise hvordan ulike etnisiteter har fordommer mot andre etnisiteter, hvordan homofile har fordommer mot andre homofile osv.

Testen viser at selv om folk ikke mener å være fordomsfulle eller aksepterer fordomsfulle holdninger, og at vilje alene ikke kan styre stereotypiske holdninger.

Ta deg en tur for å klarne tankene.

Er du stressa eller har utfordringer på jobb – kom deg ut av kontoret og gå deg en tur!

I boka Your brain is your business, viser Srini Pillay at fysisk bevegelse har en direkte effekt på hvordan du tenker. Å gå ut av boksen – fysisk – forbedrer den mentale og kreative prosessen med å tenke utenfor boksen og se på ting med nye øyne.

Tap og vinn med samme sinn

Når du fokuserer individuelle hendelser av tap og seire, er du mer tilbøyelig til å ta større risiko eller unngå risiko til feil tid. Tenker du større på det – og ser de individuelle kundeforholdene som en del av en en større portfolio, er det lettere å akseptere at det er unngåelig å ikke tape i noen forhold, mens man vinner i andre. Ifølge Daniel Khanemans Thinking, fast and slow, får du bedre resultat der du forholder deg rutinemessig til avgjørelser og endringer i kundeforholdene.

Den som ingen ting gjør, gjør aldri feil.

Selv om du ikke gjør noe, betyr det ikke at ikke hjernen din gjør noe! I Mastermind, argumenterer Maria Konnikova for effekten av kontemplasjon, grubling og fordyping i et problem. Søker du struktur og orden kan kontemplasjon og dagboknotater hjelpe deg å sortere tanker.

La en mynt avgjøre valget.

Valg er vanskelig, og noen avgjørelser er tøffere å ta enn andre. En kandidat har bedre utdanning enn en annen, men den andre har flere innovative ideer og engasjement. Hva gjør du?

I følge David Eagleman i Incognito, kan noe så enkelt som en mynt hjelpe deg. Merk deg din egen reaksjon når mynten er kastet: Er du lettet for at den landet akkurat slik eller føler du ubehag? Dette kan hjelpe deg å finne tilbake til magefølelsen og den ubevisste formeningen du har hatt om hva som er riktig valg.

Det er hyggelig å være viktig, men det er viktigere å være hyggelig.

David Rocks forskning på forretningsstrategi i 2009, viste at hjernen opplevde psykisk smerte like sterkt som kroppen opplevde fysisk smerte. En stresset arbeidsplass kan drepe all produktivitet og innovativ tenking. Å skape en god arbeidsplass som er trygg, transparent og inkluderende er derfor nødvendig for å skape resultater og vekst.

Trening som virker

Med enkle strikkøvelser kan du forebygge muskel- og leddplagene som ofte følger med stillesittende kontorarbeid.

Med enkle strikkøvelser kan du forebygge muskel- og leddplagene som ofte følger med stillesittende kontorarbeid.

Arbeidslivsforskning viser det kan lønne seg å prioritere trening som et helsefremmende tiltak på jobb.

I dag er omlag 40 % av sykefraværet i Norge begrunnet med muskel- og skjellettlidelser. Usunne, individuelle livsstilsvalg kan medføre betydelig tap i produksjonstid på jobb, viser en studie gjort ved Harvard School of Public Health i 2008.

Forskjeller på Norge og Sverige

Det er få arbeidsgivere som tar sammenhengen mellom arbeidsliv, produktivitet og helse på alvor; Kun 1 av 4 arbeidstakere i Norge får støtte til fysisk trening; i Sverige mottar  halvparten av arbeidstakerne støtte til fysisk aktivitet. På den andre siden får arbeidsgivere i Sverige skattefradrag ved å dekke sosiale goder som trening og helse.

Kun få minutter kan gjøre hele forskjellen

Kun få minutter i løpet av arbeidsdagen kan være nok til å redusere risiko for belastningsskader og slitasje på muskler og ledd.  Enkle øvelser med strikk, såkalte ”energi-pauser” er en effektiv og veldokumetert metode for å redusere muskel- og skjelett plager samt spenningshodepine.

Stress kan mestres med enkle puste- og avspenningsteknikker, noe som er god førstegjelp i en travel hverdag. Bruk noen minutter i løpet av arbeidsdagen på effektive øvelser. Vi tilbyr bedriftsinterne tiltak og program som drives av veiledere med bred kompetanse innen trening og helse.

Vi tilbyr:

  • Veiledning og treningsprogram for grupper
    • Kondisjons- og utholdenhetstrening
    • Styrketrening
    • Foredrag
      • Kosthold og livsstilsendring
      • Stressmestring
  • Individuell veiledning og kartlegging
    • Egenvurdering av helse (spørreundersøkelse/kartlegging)
    • Fysisk test
    • Tilpassede øvelser

NB! Treningsprogrammet, moduler og foredrag tilpasses og settes sammen etter behov og ønske. Kontakt oss for å få et tilbud som passer deg og din bedrift.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

 

Vi tilbyr både tradisjonell og psykomotorisk fysioterapi, samt medisinsk akupunktur.

Hos oss får du:

  • Grundig fysikalsk undersøkelse
  • Manuell behandling på benk
  • Treningsveiledning i sal med individuelt tilpasset treningsprogram
  • Avspenningsteknikker

Vi behandler blant annet:

  • Muskel – og skjelettlidelser
  • Betennelsestilstander i ledd og sene
  • Slitasjeforandringer i ledd
  • Nakke-, – skulder- og ryggplager
  • Hodepineproblematikk

Avbestilling av time ved hjelp av SMS

Dersom du ønsker å avbestille din avtalte time ved CoperioSenteret avd. Trondheim kan du sende oss en tekstmelding om dette. Send en tekstmelding med følgende innhold til telefonnummer 99 42 00 92:

“Avbestilling” + “ditt navn” + “behandlingsdato og klokkeslett”

Refusjonsordning og frikort

Som privatpraktiserende helseforetak har vi dessverre ingen refusjonsordning for våre psykologtjenester.

Bedriftsavtale

Har du egen bedriftsavtale, opplys om dette når du bestiller time. Ønsker du mer informasjon om bedriftsavtaler for psykologtjenester? Se her.

Timebestillling

Bestill time hos oss på tlf: 73 92 92 3073 92 92 30 eller via skjema under.

Vi tilbyr fysikalsk og psykologisk behandling ved våre lokaler i Trondheim, og har kort ventetid.

Avbestilling av time ved hjelp av SMS

Dersom du ønsker å avbestille din avtalte time ved CoperioSenteret avd. Trondheim kan du sende oss en tekstmelding om dette. Send en tekstmelding med følgende innhold til telefonnummer 99 42 00 92:

“Avbestilling” + “ditt navn” + “behandlingsdato og klokkeslett”

Refusjonsordning og frikort

Som privatpraktiserende helseforetak har vi dessverre ingen refusjonsordning for våre psykologtjenester.

Bedriftsavtale

Har du egen bedriftsavtale, opplys om dette når du bestiller time. Ønsker du mer informasjon om bedriftsavtaler for psykologtjenester? Se her.

Timebestillling

Bestill time hos oss på tlf: 73 92 92 3073 92 92 30 eller via skjema under.

Kan stress være bra for deg?

Mange av oss er opplært til å tenke at stress er skadelig. Nyere forskning kan tyde på at det er nettopp selve tanken som er problemet, ikke stress i seg selv.

–   Stress er fantastisk. Det er den viktigste responsen vi har. Det er mangel på kunnskap som gjør at mange tenker at stress er farlig, sier psykolog og konsulent ved Coperio Henrik Børsting Jacobsen.

Han tar doktorgrad ved Det medisinske fakultet ved NTNU, og gjennomfører studien «Frykten for ikke å strekke til: Stress og sykdom i prestasjonssamfunnet» i regi av St. Olavs hospital.

Han har blant annet hatt opphold hos stressforskere ved Harvard i USA, og undersøkt 200 langtidssykemeldte pasienter i Midt-Norge. Han kunne konstatere at 4 av 5 av dem var plaget med kronisk psykisk og fysisk utmattelse.

Skadet stressrespons

–        Hos mange mennesker er stressresponsen skadet. De har kavet seg opp såpass mye over lang tid at stress er blitt en konstant tilstand, i stedet for en bryter man kan slå av og på. Meningen med stressresponsen er at den skal forståes som positiv når den blir slått på, sier han.

Kognitiv behandling normaliserer stressnivået i kroppen relativt raskt.

–        Problemet er at en av faktorene som trigger stress er å sammenligne seg med andre i samfunnet. For de som går med konstant høyt stressnivå vil det derfor lett opprettholdes, påpeker Børsting Jacobsen.

Mulig livredder

Helse-psykolog ved Standford University, Kelly McGonigal, mener at ved å endre måten man tenker om stress på, kan man få et bedre og sunnere liv.

–        Hjertet kan slå hurtigere, pusten er rask. Men hva om man ser det som tegn på at kroppen er energisk og forbereder deg på å møte utfordringen som utløste det?, sier McGonigal til TED Talks.

I følge henne kan vi stå ved et paradigmeskifte som også kan redde liv. Hun har samlet flere nyere studier som viser til positive sider ved stress.

En av dem er en langtidsstudie av 29.000 personer gjennom 8 år, der forskere fra University of Wisconsin-Madison fant ut at det var en 43 % økt risiko for dødsfall blant de som fortalte om høye stressnivåer og som trodde at stress hadde en stor påvirkning.

Å hjelpe andre

En studie gjort på rotter av forskere ved University of California, viser at moderat stress kan føre til økt cellevekst i hjernens læringssenter. Ved University of Buffalo har et annet forskerteam intervjuet 850 personer i alderen 34 til 93 år, og fant ut at dødsrisikoen ble visket vekk for de som hjelper og gir til andre, til tross for at de opplevde stress.

Et annet eksperiment viser at å ha en «stress er positivt-holdning» fører til bedre arbeidsprestasjoner og færre psykologiske komplikasjoner.

Nøkkelpunkt for personalsamtalen

Hvordan kan du snu den den vanskelige personalsamtalen til en motiverende og engasjert dialog?

God situasjonsbestemt ledelse handler om å kunne variere lederstil med situasjonen, oppgaven og medarbeiderens forutsetninger.

I følge European Employe Index 2012 opplever norske arbeidstakere lite faglig utvikling på jobb. Dette viser et stort utviklingspotensial. Det er i personalsamtalen du som leder kan påvirke den ansattes opplevelse.

Endring starter med lederen

Å sette seg inn i hvorfor du gruer deg til en konfronterende samtale kan gi deg nye perspektiv på metoden du benytter under samtalen, de forventninger du har til den ansatte og hvordan du leder den ansatte til positiv endring og utvikling.

God endringsledelse starter med lederen. Forutsetningen for at den ansatte skal endre seg etter en samtale er altså at lederen endrer måte å lede den ansatte på. Om ikke du tror på en positiv endring og setter klare mål, vil ikke den ansatte heller gjøre det.

Et godt råd er også å velge sine ord med omhu. Hvordan du sier ting påvirker hvordan den ansatte selv også oppfatter egen atferd, selv ser behovet for endring,  og motiveres til å nå fastsatte mål.

3 faser i samtalen

Før du har en samtale med en ansatt er det viktig å avklare følgende spørsmål:

1.Lederens egen avklaring: Hva ønsker du med samtalen, og hvordan skal du formidle det?

2.Samtalens gjennomføring: Hold fokus på fremtiden og løsninger, ikke fortiden og årsaker

3.Fasthold konsekvenser: Hvordan støttes den ansatte i sin endring av atferd?

 

Coperiosenteret har en aktiv rolle i det nasjonale nettverk for krisehåndtering – og beredskap, Crisis Respons, og har lang erfaring med å bistå virksomheter både ved forebygging og håndtering av kriser. Med ansvar for hele region Midt, samt Nord-Norge, er vi i beredskap 24/7.

Se også www.CrisisRespons.no

Vi bistår med:

  • Kvalitetssikring av rutiner for håndtering av kriser på virksomhetsnivå.
  • Veiledning av psykososialt team hos oppdragsgiver.
  • Gruppebasert debriefing/ defusing ved krisehendelser.
  • Individuelle samtaler med ansatte og ledere i ettertid, ved behov. Her står kognitive tilnærminger sentralt.
  • Kurs til arbeidstakere som er særlig eksponert (førstelinje, resepsjon, mottak m.v.)
  • Trening/simulering av krise/katastrofehendelser.
  • Sorgbearbeiding i gruppe eller individuelt.

Kontakt oss for mer informasjon om hvordan vi arbeider med krisehåndtering, og hva en beredskapsavtale innebærer.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Førstehjelpskurs

I samarbeid med Førstehjelpsservice tilbyr vi kurs innen førstehjelp, HLR og bruk av hjertestarter.

Vi tilbyr både grunnkurs i førstehjelp, oppfriskningskurs, førstehjelp rettet mot barn og opplæring og vedlikeholdskurs i bruk av hjertestarter.

 

BHT 1

Vi bistår med alt av kartlegginger og risikovurderinger, HMS-revisjoner, AKAN og sykefraværsoppfølging. Vi har også kurs og seminarprogram innen helse, arbeidsliv og ledelse.

Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer

  • Arbeidsmiljøkartlegginger – medarbeiderundersøkelser
  • Arbeid med psykososialt arbeidsmiljø og konflikthåndtering
  • Bistand i omstillingsprosesser
  • Deltakelse i AMU
  • Faktaundersøkelse ved alvorlige konflikter, trakassering og mobbing
  • HMS-system og HMS-revisjoner
  • Kartlegging og risikovurderinger
  • Kriseberedskap
  • Oppfølging av sykemeldte
  • Psykologbistand – behandling
  • Rus og spilleavhengighet (AKAN)
  • Veiledning av ledere, verneombud og tillitsvalgte

Fysiske arbeidsmiljøfaktorer

  • Bistand i vernerunder
  • Ergonomi
  • Helse- og legekontroller
  • Inneklima
  • Kartlegging og risikovurderinger
  • Kjemikalier og biologiske risikoforhold
  • Rådgivning ved ombygginger og nybygg
  • Støy og mekaniske vibrasjoner
  • Tilrettelegging av arbeidsplasser

Har du spørsmål? Kontakt oss direkte på 73 92 92 30 eller via skjema under.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

workshops | foredrag | seminar | rådgivning | coaching | Bistand

180 / 360 evaluering

En 180 ° / 360° evaluering bygger på tilbakemeldinger fra din nærmeste kollegasirkel, både blant overordnede, medarbeidere og underordnede.

Gjennomført og behandlet med omhu og profesjonalitet, er dette et av de mest effektive og utviklende evalueringsverktøyene for en leder.

Arbeidsglede

Den viktigste ressursen enhver bedrift har, er menneskene som jobber i den. Arbeidsglede og engasjement i jobben bidrar til å styrke arbeidsmiljøet og senke sykefravær. Lær hvordan du som leder kan inspirere og engasjere dine medarbeidere.

Endringsledelse

Endring og omstillingsprosesser kan skje på flere nivå i organisasjonen og fører ofte både positive og negative konsekvenser med seg, både for organisasjonen og arbeidstakerne. Vi hjelper deg å kartlegge alle konsekvenser og styrke de positive og avdempe de negative effektene av omstillinger.

Feedback og tilbakemeldingskultur

Hvordan vi gir tilbakemeldinger, påvirker hvordan andre tar i mot.

Dypest sett handler feedback om å se hverandre og våge å være direkte. En god feedback-kultur skaper en god arbeidskultur og bidrar til positiv utvikling og forbedring.

Konflikthåndtering

Konflikter fører ofte til risiko for høyt sykefravær, tapt arbeidsproduksjon, belastninger i arbeidsmiljøet og høyt sykefravær. Vi tilbyr rådgivning i forbindelse med saksforhold, arbeidsmiljøloven, styringsrett og omsorgsplikten.

Kriseberedskap/krisehåndtering

Vi inngår i et nasjonalt nettverk anført av Senter for Krisepsykologi i Bergen, og har lang erfaring med å bistå virksomheter både ved forebygging og håndtering av kriser. Vi jobber med kvalitetssikring av rutiner, gruppebasert debriefing, individuelle samtaler og medietrening for å ruste organisasjonen før og etter en eventuell krise inntreffer.

Mental trening

Grunnprinsippet i all mental trening er å repetere. Et tankemønster eller en handling repeteres så mange ganger at det dannes et dominerende minnespor som hjelper deg i prestasjonsøyeblikket.

Gjennom visualisering forbereder du deg mentalt på hvordan du skal være i prestasjonsøyeblikket. Mental trening kan både brukes til restitusjon og stressmestring.

Selvledelse

God selvledelse handler om evnen til å håndtere ulike situasjoner slik at man ikke kommer i ubalanse mellom krav og ressurser, arbeidsliv og familieliv.

Gjennom bevisst fokus på motivasjon og mental trening kan man utvikle seg som medarbeider og leder i takt med de organisatoriske målene.

Styringsrett

Styringsretten og omsorgsplikten går hånd i hånd med arbeidsmiljøloven, og legger det juridiske grunnlaget for retten du som leder har for å ta de valg og beslutninger som er nødvendig i ledergjerningen. Gjennom kunnskap om hvordan du kan bruke styringsretten innen de avgrensninger som gjelder norsk rettspraksis kan du utøve et tydelig, rettferdig og godt lederskap som ivaretar alle aktører i arbeidshverdagen.

Har du spørsmål? Kontakt oss direkte på 73 92 92 30 eller via skjema under.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

 

 

 

 

En stor andel av sykefraværet i Norge skyldes muskel- og skjelettlidelser. Mange av plagene og sykefraværet kan unngås med forebyggende trening og økt aktivitetsnivå.

For deg som ønsker å komme i gang med trening

Mange bedrifter har treningstilbud til de ansatte. Utfordringen er likevel å nå ut til de som trenger det mest men som benytter tilbudet minst. Våre veiledere er  fysioterapeuter og ergoterapeuter med kunnskap om muskel- og skjelettlidelser og arbeidsrelaterte belastningsskader. Hos oss får de ansatte øvelser og treningsprogram tilpasset ambisjonsnivå og behov. Vi legger opp til et program som skal forebygge og redusere muskel- og skjelettplager og andre livsstilsrelaterte helseutfordringer.

Trening for ansattegrupper passer for deg som:

  • Trenger å redusere og forebygge smerter og muskelplager.
  • Trenger å redusere vekt.
  • Har ulike helseutfordringer.
  • Ønsker å røre deg mer og få nye, sunne vaner.
  • Ønsker å delta i en positiv, sosial aktivitet med andre kolleger.

Individuelle treningsprogram og  trening i gruppe

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Målet med kondisjonstrening er å øke kroppens evne til å frakte blod og oksygen rundt i kroppen. Vi tilpasser treningsruter for både gange og løping i variert terreng og tar med de ansatte på tur!

Fordeler med kondisjonstrening (kardio-trening):

  • Styrker hjertets mulighet til å frakte blod og oksygen.
  • Reduserer risikoen for hjerteinfarkt og andre hjertelidelser.
  • Økt velvære: Du blir mer opplagt, restituerer raskere og sover bedre.
  • Reduserer stress.
  • Hjelper deg å gå ned i vekt.

Styrketrening

Styrketrening kan tilbys i bedriftens eget treningsrom eller hos oss. Styrketreningen tilbys som:

  • Individuell veiledning.
  • Gruppetrening.

Du vil lære øvelser som du  lett kan utføre hjemme i din egen stue uten utstyr.

Individuell veiledning og kartlegging

Vi tilbyr spørreundersøkelser utviklet for å kartlegge din opplevelse av egen helse. Kombinert med fysiske tester, vil vi se nærmere på forholdet mellom livskvalitet og helse og utarbeide skreddersydde øvelser og treningsprogram i samråd med deg.

Ukentlig oppfølging og personlig veiledning

Med personlig oppfølging fra våre veiledere vil du få tilgang til mer enn 4500 øvelser i øvelsesdatabasen Exor live. Øvelsene passer både for deg som er godt trent og deg som ikke har trent før. Din veileder vil skreddersy et treningsprogram som passer både ambisjonsnivå og helsemessige behov.

Med personlig oppfølging hos Coperio Bedriftshelse vil du få:

  • Tilgang til mer enn 4500 øvelser – med eksempler både på video og illustrasjoner. Alt på et sted – tilpasset alle plattformer (mobil, PC, Ipad).
  • Ukeplan som er skreddersydd akkurat deg og dine behov.
  • Treningsdagbok hvor du kan kartlegge og evaluere din egen fremgang.
  • Ukentlige tilbakemeldinger fra personlig veileder om framdrift og utfordringer.
  • Mulighet til å konkurrere med deg selv eller andre kolleger hvis du ønsker det.
  • Mulighet til å spørre veilederen din når som helst om råd.

Se eksempel på video med øvelser under.

Håndleddsfleksjon med vekt – ExorLive

Privat psykolog

Vi kan  tilby både individuell terapi og par-/familieterapi innen en rekke områder:

  • Utmattelsestilstander
  • Depresjon
  • Angst
  • Søvn
  • Relasjonsproblematikk
  • Stress og stressmestring

Henvisning

Du trenger ingen henvisning for å få time hos våre private psykologer i Trondheim. Ta kontakt på telefon  + 47 73 92 92 30 for timebestilling.

Avbestilling må skje senest to virkedager (helg medregnes ikke) før timeavtalen. Ubenyttede timer eller timer som avbestilles for sent faktureres til full pris. Dette gjelder selv om det oppstår sykdom eller andre uforutsette hendelser.

Avbestilling av time ved hjelp av SMS

Dersom du ønsker å avbestille din avtalte time ved CoperioSenteret avd. Trondheim kan du sende oss en tekstmelding om dette. Send en tekstmelding med følgende innhold til telefonnummer 99 42 00 92:

«Avbestilling» + «ditt navn» + «behandlingsdato og klokkeslett»

Refusjonsordning og frikort

Som privatpraktiserende helseforetak har vi dessverre ingen refusjonsordning for våre psykologtjenester.

Bedriftsavtale

Har du egen bedriftsavtale, opplys om dette når du bestiller time. Ønsker du mer informasjon om bedriftsavtaler for psykologtjenester? Se her.

Timebestillling

Bestill time hos oss på tlf: 73 92 92 30 eller via skjema under.

KURS | workshops | foredrag | seminar | rådgivning | coaching | Bistand

  • Arbeidsglede: Motivasjon og engasjement på jobb
  • Ergonomi på arbeidsplassen
  • HMS-kurs for ledere og verneombud
  • Førstehjelpskurs
  • Stressmestring: På lag med stresset
  • Psykiske helseproblemer og konsekvenser for arbeidsplassen (lederkurs)

 

Har du spørsmål? Kontakt oss direkte på 73 92 92 30 eller via skjema under.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Arbeidsmiljøet påvirker bedriftsresultatet. En god kartlegging gir deg kunnskapen du trenger for å forbedre arbeidsmiljøet effektivt.

Gjennom vår medarbeiderundersøkelse vil du få tilgang til statistikker fra både din egen bedrift og andre anonymiserte bedrifter. På denne måten kan du se hvordan dine ansatte har det i forhold til gjennomsnittet i din bransje.

QPS Nordic – utviklet for det nordiske arbeidslivet

Vi benytter QPS Nordic, et brukervennlig spørreskjema tilpasset nordiske arbeidsmiljøforhold. QPS Nordic og utarbeidet og anbefalt av de nordiske arbeidsmiljøinstituttene, med støtte fra Nordisk Ministerråd.

Fordelene med QPS Nordic er mange:

  • Spørreskjemaene er nettbaserte og svært brukervennlige.
  • Faktorer på både individuelt nivå, gruppenivå og organisatorisk nivå blir målt.
  • Fordi QPS Nordig er under kontinuerlig utvikling vil aspekter i arbeidslivet som er i rask endring dekkes.
  • Gode svarkategorier som ikke er emosjonelt positivt eller negativt ladede er vektlagt i spørreskjemaene.
  • Statusanalyse av organisasjonen/bedriften vil sees i lys av nasjonalt datamateriale, representativt med Statens Sentralbyrås bransjeinndeling. Dette gir deg mulighet til å vurdere arbeidsmiljøet i din bedrift i forhold til konkurrerende bedrifter, noe som gir gode fordeler i rekrutteringsprosesser i tillegg til strategisk arbeid med HMS og arbeidsmiljø.

Hvorfor skal man kartlegge arbeidsmiljøet?

  • Avdekke status og ståsted
  • Avdekke svake og sterke sider
  • Finne muligheter og trusler
  • Frambringe dokumentasjon

Hva kan kartlegges?

  • Psykososialt arbeidsmiljø
  • Organisering og ledelse
  • Fysisk arbeidsmiljø

Få en bredest mulig kartlegging av alle faktorer på arbeidsplassen med QPS Nordic.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Vi vil høre fra deg!

Hva er din opplevelse etter møtet med oss? Har du innspill til hvordan vi kan bli bedre på nett? Har du møtt noen hos oss som du synes fortjener ros? Gi oss tilbakemelding her, vi lærer av dine erfaringer.

 

 

 

Strategisk selvledelse er evnen til å lede seg selv til bedre prestasjoner og økt effektivitet ved å observere, evaluere, påvirke, motivere og kontrollere seg selv.

Effekten av selvledelse er godt forankret i studier av virkelighetens arbeidsliv; de ansattes atferdsstrategier og kognitive strategier har betydning for den enkeltes selvbevissthet og opplevelse av mestring. Opplevelse av mestring bidrar til mestring fordi opplevelsen påvirker hvordan vi tenker om egne handlinger – og deretter hvordan vi handler.

Motivasjon, tidsstyring, autonomi,  stressmestring, kommunikasjon og målorientering er grunnpilarer i utøvelse av god selvledelse.  Vi gir deg verktøyene du trenger for å utøve selvledelse og inspirere medarbeiderne til bedre selvledelse i arbeidshverdagen.

Vi tilbyr:

  • Individuell rådgivning.
  • Gruppebaserte stressmestringstiltak, i form av enkeltvise samlinger eller flere påfølgende samlinger.
  • Enkeltstående kurs for å sette stresshåndtering og strategisk selvledelse på agenda, som bidrag til at hver enkelt ruster sine evner til å håndtere negativt stress; et helsefremmende tiltak i ”fredstid”.
  • Rådgivning til ledere knyttet til sammenhengen mellom organisatoriske forhold/ledelse og psykososiale forhold/medarbeideres opplevelse av stress.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

Konflikter på arbeidsplassen kan føre til økt risiko for sykefravær, tapt arbeidsproduksjon og belastninger på hele arbeidsmiljøet.

Vi tilbyr:

  • Rådgivning i forbindelse med saksforhold, dokumentasjonsplikt, arbeidsmiljølov, styringsrett og omsorgsplikt.
  • Rådgivning i forbindelse med intern håndtering, kommunikasjon og informasjon.
  • Bistand til gjennomføring av faktaundersøkelser.
  • Rapportering.
  • Tiltak og veiledning, individuelt og gruppevis.
  • Kurs og foredrag i styringsrett og konflikthåndtering.