Spar penger – prøv vår fraværskalkulator

Beregn hva sykefraværet koster

Effekt på bunnlinjen per år i kroner

Beregn hva bedriften kan tjene

Effekt på bunnlinjen per år i kroner

En høy sykefraværsprosent kan få store konsekvenser for bunnlinja i regnskapet. I følge en undersøkelse Sintef har gjort blant NHOs medlemsbedrifter, koster en ukes sykefravær bedriften 13 000 kroner i uka.

 

 

Stor variasjon mellom bransjer

Undersøkelsen viste samtidig at det er store bransjeforskjeller i sykefraværskostnader. Bygg og entreprenørbransjen har de høyeste kostnadene med et snitt på 160 000 kr i året, mens IKT, kunnskaps- og mediebedrifter lå like bak (140 000 kr). Reiseliv og transportnæringen utpekte seg med minst kostnader.

Gjør kollegaens jobb

Bedriftene i undersøkelsen hadde ulike strategier for å redusere kostnadene ved korttidssykefravær, og kun et fåtall av tilfellene var det aktuelt med vikar. 74 % oppga at de gjorde den andres oppgaver ved å stå på mer. Om lag 22 % jobber overtid, mens 26% av respondentene opplyste at de nedprioriterte egne oppgaver for å dekke kollegaens oppgaver.

Sykefraværskostnadene økte dersom:

  • En eller flere personer eller oppgaver direkte er avhengig av produksjonen til den sykmeldte
  • Andre ansatte eller den sykmeldte må arbeide overtid for å kompensere arbeidsoppgavene
  • Vikar er dyrere og/eller mindre produktiv enn den sykmeldte

Sykefraværskostnadene ble redusert dersom:

  • Den sykmeldte ikke var fullt beskjeftiget ved sykmelding
  • Det brukes vikar, og vikarkostnadene er lavere enn ordinære lønnskostnader.
  • Man iverksetter kompenserende tiltak ved å benytte ledig kapasitet i bedriften og det er fleksibilitet

Les Sintef-rapporten «Bedriftens kostnader ved sykefravær» her.

Vil du vite mer om hvordan du kan redusere kostnadene i din bedrift? Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale om hvilke tiltak som kan være mest aktuelle for akkurat ditt tilfelle.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Sammen for en bedre hverdag

Arbeidsmiljøet er summen av de ansatte, ledelsen og organiseringen. Alle virksomheter har unike behov og utfordringer fordi samspillet mellom ansatte, ledelse og organisering beror på sammensatte faktorer.

Vi arbeider helhetlig og tverrfaglig med helse og arbeidsliv, og tilbyr en komplett bedriftshelsetjeneste i tillegg til organisasjons- og lederrådgivning. Vi har kunnskapen og kompetansen til å skreddersy løsninger som reduserer sykefravær og styrker samspillet i din organisasjon.

Last ned vår tjenesteguide her: Sammen for en bedre arbeidshverdag

Egen bedriftsrådgiver

Virksomheten din vil få tildelt en egen bedriftsrådgiver som vil følge opp alle dine henvendelser og sørge for at du får det du trenger for å komme videre i ditt HMS-arbeid.

Tverrfaglig fokus

Din bedriftsrådgiver vil sørge for å koordinere vår bistand og fordele oppdrag etter din bedrifts ønsker og kompetansebehov. Du får tilgang et tverrfaglig team av:

  • Organisasjonspsykologer
  • Fysioterapeuter
  • Ergoterapeuter
  • Legespesialister
  • Yrkeshygienikere
  • Audiografer

Vi bistår med alt innen HMS-revisjoner, risiko- og arbeidsmiljøkartlegginger, dialogmøter, vernerunder og helsekontroller i tillegg til kurs og veiledning. Se oversikt over hva vi kan tilby her.  

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Ordningen med godkjenning av bedriftshelsetjenester ble innført 1.1.2010 (Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kap. 13.).

Som godkjent bedriftshelsetjeneste har vi blitt kvalitetsvurdert av Arbeidstilsynet og funnet å ha helhetlig kompetanse på arbeidsmiljø.

Som bedriftshelsetjeneste kontrolleres vi fortløpende slik at vi hele tiden kan yte den bistanden virksomhetene trenger, og med god kvalitet.

Kontrakt og samarbeidsavtale

Alle våre avtaler inngås med tre måneders gjensidig oppsigelse.

En samarbeidsavtale inngås hvert år og fornyes fortløpende i samarbeid med din bedrift. Avtalen skal bidra til å dekke de behovene dere har, både med tanke på kvalitet, kompetanse og innhold.

Ved inngåelse av årlig samarbeidsavtale tar vi utgangspunkt i de behov og planer virksomheten har for inneværende år, samt kravene til bruk av bedriftshelsetjenesten som er definert i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, Kap 13 (Bedriftshelsetjeneste), § 13-2 Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjeneste og § 13-3 Planer, årsrapporter og meldinger.

Organisasjonsrådgivning og annen bistand

Stadig flere bedrifter velger å benytte seg av rådgivere, kursholdere og private helseavtaler for å ivareta og utvikle organisasjonen som arbeidsplass.

Vi bistår med:

Hvem er våre kunder?

Vi bistår kunder i en rekke ulike sektorer og bransjer:

  • Media,-/- journalistikk/- reklame
  • Skole og undervisning
  • Offentlig administrasjon og forvaltning
  • Finans
  • Barnehagesektoren
  • Service,- og tjenesteytende næring
  • Teknologi,-  og ingeniørbedrifter
  • Helse og velferdstjenester
  • Politi og vakttjenester
  • Industri og produksjonsbedrifter

Vi formidler gjerne referanser på forespørsel.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Reisevaksiner

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle generelt skal vaksineres mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Voksne som har disse grunnvaksinene anbefales å friske dem opp hvert tiende år.

 

Ulike vaksiner for ulike reisemål

Alle som skal reise til Asia, Afrika, Latin-Amerika, Stillehavsøyene og det tidligere Øst-Europa anbefales vaksine mot Hepatitt A, i tillegg til en oppdatering av grunnvaksinene. Er du usikker på hvilke vaksiner du trenger kan Norsk Helseinformatikks vaksineoversikt være nyttig.

Se hvor du trenger vaksiner med GSKs interaktive vaksinekart.

ReisevaksineVaksine for jobbreisende

Vi bistår bedrifter med administrering av reisevaksine for ansatte og ansattegrupper, i samarbeid med Reisevaksiner Trondheim  AS.

 

Kontakt oss for informasjon om reisevaksiner og bestilling av timer her.

  • Date Format: DD slash MM slash YYYY
  • Date Format: DD slash MM slash YYYY
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

Internkontroll: Et lederverktøy

Internkontroll: Hva er det?

Internkontroll er en fellesbetegnelse for rutiner som bedriften må ha på plass for at man skal klare å etterleve regelverket i praksis. I internkontrollforskriften finner du kravene om systematisk oppfølging og kvalitetssikring av virksomhetens HMS-arbeid, samt hvilke bransjer som er pålagt internkontroll.

Systematisk internkontroll bidrar til å kvalitetssikre de enkelte tiltakene du iverksetter i din bedrift, og innebærer at du har mål for HMS-arbeidet, kartlegger farer og problemer i virksomheten, utarbeide plan for å redusere risikoforhold og etablere rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser.

Hvem skal ha internkontroll?

Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem for å sikre at HMS-lovgivningen blir oppfyllt. Det er ledelsen som har ansvar for at alle internkontrollkrav og HMS-krav følges opp, men også de ansatte skal delta aktivt i arbeidet med HMS.

Kravene til internkontroll varierer med hvilken bransje din virksomhet tilhører. Se hvilke forskrifter og krav som gjelder din bransje her!

Hva innebærer internkontroll?

Systematisk internkontroll består av HMS-mål, handlingsplaner, risikokartlegginger og rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser. Med denne grunnmuren på plass kan du til enhver tid følge opp, iverksette og kvalitetssikre tiltak underveis.

Internkontroller skal:

  • Kvalitetssikre arbeidsmiljøet og sikkerheten til de ansatte
  • Forebygge helseskader og miljøforstyrrelser fra produkter og tjenester
  • Verne mot forurensning
  • Sikre forsvarlig behandling av avfall

Bedre målstyring med internkontroll

I bedriftsøkonomiske termer snakker man ofte om analyser av interne forhold. En internkontroll er et ledd i dette analysearbeidet. Her får du oversikt over de interne rammebetingelsene de ansatte jobber i.

Som leder har du ansvar for både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Det vil si at du skal følge opp arbeidsforholdene som dine ansatte jobber i som innebærer både inneklima, støy, ergonomi og sosiale forhold. Gjennom internkontrollen kartlegger du grunnlaget for strategiske valgene som gjøres internt i bedriften, enten det er organisatoriske, fysiske eller psykososiale endringer.

Er du usikker på hvordan du skal følge opp internkontrollforskriftene som gjelder for din bransje? Kontakt oss for en uforpliktende prat.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Norsk arbeidsmiljø under lupen

Norge i verdenstoppen på sykefravær.Høyt sykefravær svekker produktiviteten

Norge er på verdenstoppen når det gjelder sykefravær. For norske arbeidsgivere er det grunn til å merke seg tallene. Vi har rundt dobbelt så høyt sykefravær som resten av OECD og samtidig har vi den største andelen yrkesaktive.

Etter et nærmere blikk på sykefraværsstatistikken i Norge, og viser en klar sammenheng mellom høyt sykefraværet og lavt produktivitetsnivå, selv når man tok høyde for produktivitetsutvikling over tid.

Arbeidslivsforskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland har med støtte fra Nordisk Ministerråd, studert nasjonale registre og surveymateriale fra perioden 2000 til 2010 i de fire nordiske landene og fant særlig sterke sammenhenger mellom fysisk arbeidsmiljø og produktivitet i samtlige av de nordiske landene.

Dette bekreftes av prof. Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer. Han har studert årsakene til sykefravær og langvarige fysiske belastninger er den største årsaken med hele 28% av sykefraværet. Langvarige psykiske belastninger ligger på en andreplass med 19%, knapt 4 % foran «dårlig ledelse» som årsak.

Arbeidsglade men uambisiøse

Tross høyt sykefravær er Norge blant landene i verden som scorer høyest på arbeidsglede. Undersøkelsen European Employee Index (Ennova) har sammenlignet arbeidsgleden i 28 ulike land utfra 31 000 arbeidstakeres svar og oppsummerer; norske arbeidstakere er glade og trygge på jobben, men mindre fokuserte på prestasjoner og kompetanseutvikling.

I en sammenlikning av arbeidstakernes ambisjonsnivå, havnet Norge på 19.plass blant de 28 landene. Nordmenn er også langt mindre villig til å flytte på seg for en jobb (25.plass av 28).

Likestillingen får seg også et skudd for baugen i Ennovas rapport. Kvinner var i følge undersøkelsen langt mer opptatt av samarbeid og sosialt samvær enn karriere og posisjon, til forskjell fra våre svenske medsøstre.

Samtidig er nordmenn misfornøyde med sjefens evne til å gi feedback og klare mål. Derimot scorer norske ledere høyt på tillit og faglig styrke. Men undersøkelsen viser også at det er store forskjeller fra sektor til sektor;  olje- og gass, bank og rådgivningsbransjen scorer langt høyere på prestasjonskultur og målfokus hos ledelse enn for eksempel transport.

Den norske lederen

Norske ledere rapporterer stor arbeidsbelastning og jobber om lag 30 % mer enn normalarbeidsuke. Samtidig er flere kvinner toppledere i dag, og kombinerer dette i større grad med familieliv enn tidligere. Det kom fram av AFFs lederundersøkelse i 2013 som avlivet mytene om ledere som stressede, overarbeidede og ensomme. Selv om de jobber mer enn en normalarbeidsuke, er de mindre stressede enn den gjennomsnittlige arbeidstakeren.

Overraskende er det kanskje også at ledere i offentlig sektor scoret høyere på nytenking og målrettet støtte til sine kolleger, enn sine jevnbyrdige i privat sektor. I en studie av norske lederes personlighet fant BI-forskerne Øyvind Martinsen og Lars Glasø de fem viktigste egenskapene effektive ledere: God stressmestring, evne til å ta initiativ, nytenking og visjon, støtte og inkludering av medarbeidere og målorientering.

I lys av motivasjon er funnene interessante. Ledere som i større grad ble motivert av ytre faktorer, scoret lavere på håndtering av stress og støtte til kollegaene enn ledere som hadde en genuin interesse for faget og ble stimulert av indre motivasjonsfaktorer.

Globalisering påvirker norsk industri

Den norske lederstilen er godt kjent for å være samarbeidsorientert og inkluderende men  i globale selskaper er den norske lederen under hardt press, ifølge AFF-undersøkelsen.

Det samme fant også doktorgradsstipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, Jonas Ingvaldsen i sin studie av norsk industri. Press på norske arbeidsplasser utenfra bidrar til økte krav om standardisering og økt direktestyring fra ledelsen.

Nye regler for sykefraværsoppfølging

Mindre byråkrati og redusert rapporteringsplikt skal frigjøre mer tid til praktisk håndtering av sykefravær på arbeidsplassen. Men det vil fortsatt være fastsatte møtearenaer og tidsfrister for oppfølging av sykefravær. Vi gir deg oversikten over de viktigste endringene her:

 

Rapporterings- og sanksjonssystemet oppheves

Det er samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som skal være hovedfokus, ikke skjemaer og sanksjoner. Det betyr at det ikke lengre vil utøves sanksjoner overfor sykemeldere som ikke deltar på dialogmøter. Reaksjoner vil likevel kunne ilegges av helsemyndigheter etter helsepersonelloven.

Kravet om at leger skal gjennomføre obligatorisk opplæring i sykemeldingsarbeid består, men sykmeldinger fra leger som ikke har gjennomført denne opplæringen vil ikke bli avvist.

Oppfølgingsplan

Det skal i utgangspunktet utarbeides en oppfølgingsplan for alle sykemeldte, men i tilfeller der det er åpenbart unødvendig med en oppfølgingsplan (eksempelvis for sykemeldte med gradert sykefravær). Oppfølgingsplanen skal formidles fra arbeidsgiver til sykemelder.

Krav om obligatorisk dialogmøte for graderte sykmeldte bortfaller.

Kun når partene selv ønsker det, skal det avholdes dialogmøte. For arbeidstakere som er 100 % sykmeldte vil dialogmøte 1 holdes etter 7 uker.

Krav om at både sykmelder og bedriftshelsetjeneste alltid skal delta i dialogmøtene bortfaller

Dette betyr at arbeidsgiver, arbeidstaker og relevante aktører som lege skal delta i dialogmøte 1. Bedriftshelsetjenesten og sykmelder kan trekkes inn ved behov og ønske fra arbeidsgiver eller arbeidstaker. Dialogmøte 2 holdes i regi av NAV etter 26 uker, men kan – dersom arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder krever dette.

Hva betyr dette i praksis?

Dette betyr også at det er flere sjekkpunkter som blir overlatt til partene selv å gå gjennom i dialogmøtet, dersom en kvalifisert bedriftshelserådgiver ikke er tilstede. Men fortvil ikke. Det er utarbeidet gode brosjyrer og sjekklister for hvilke endringer som gjelder og hvordan dialogmøte 1 skal gjennomføres.

sykem-2sykem-1

Oppfølging av sykmeldte    Sjekkliste for dialogmøter

App til oppfølging av sykefravær

app sykefraværEn egen app som skal hjelpe arbeidsgiver i små og mellomstore bedrifter til oppfølging av sykefravær. Appen kan lastes ned på NAVs egne nettsider her.

Appen inneholder

  • Huskeliste over lovpålagte oppfølgingspunkter med informasjon om tidsfrister og hvem som har ansvaret.
  • Et varslingssystem som gir påminnelser underveis. Den varsler om alle kommende aktiviteter for sykmeldte medarbeidere to uker før fristen går ut med en siste påminnelse samme dag.
  • Mulighet for å legge inn egendefinerte varsler
  • Tips og råd, blant annet om hvordan arbeidsgivere kan forebygge sykefravær og legge til rette for at arbeidstakere som er sykmeldt kan fortsette i arbeid.

 

 

 

 

 

 

 

 

Helsekontroller for ansatte

Helsekontroller skal avdekke og forebygge helserisiko som følge av arbeidssituasjonen din. Hvem som skal og bør ha helsekontroller vurderes utfra eksponeringsgrad og sertifiseringskriterier i enkelte bransjer. Grovt sett kan helsekontroller kan deles inn i to hovedgrupper: De lovpålagte og de anbefalte.

Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for å identifisere hvilke arbeidstakere som har behov for helseovervåkning (se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning).

De lovpålagte helsekontrollene

Ifølge arbeidsmiljøloven er det en rekke bestemmelser som pålegger arbeidsgiver å påse at det gjennomføres undersøkelser av arbeidstakernes helse. Dersom de ansatte er særlig utsatt for:

  • farlige kjemikalier
  • støv med asbestfiber
  • biologiske faktorer
  • støy
  • mekaniske vibrasjoner
  • ioniserende stråling, kunstig optisk stråling
  • arbeid under vann eller økt omgivende trykk
  • gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid

Arbeidstakere har også rett på helse,- og eller synsundersøkelse dersom de jobber turnus med nattarbeid eller jobber mye foran PC-skjerm.

De faglig anbefalte helsekontrollene

De faglig anbefalte helsekontrollene beror på den enkelte ansattes arbeidssituasjon og risikoforhold som ofte vil avdekkes i løpet av en vernerunde. Coperio Bedriftshelse bistår gjerne med rådgivning og risikokartlegging i forbindelse med vernerunde.

Moderne laboratorium og egne arbeidsmedisinere

Coperio Bedriftshelse tilbyr helsekontroller i egne laboratorium med topp moderne utstyr. Med egen helsesekretær og egne arbeidsmedisinere kan vi tilby helsekontroller uten ventetid, og tilpasse alle undersøkelser etter ditt behov. Vi kan blant annet bistå med:

  • hørselsundersøkelser
  • lungekapasitet og oksygenopptak
  • blodtrykk
  • blodprøver
  • vaksinasjon

Vi tilbyr også synsundersøkelser i samarbeid med optiker.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

Hva betyr ny IA-avtale for deg?

Hva betyr den nye IA-avtalen for deg?

For eksisterende IA-bedrifter, og alle andre bedrifter, betyr den nye IA-avtalen mindre papirarbeid i forhold til sykefraværsoppfølgingen. Det er ikke lengre et krav at bedriftshelsetjenesten og sykemelder innkalles til dialogmøte 1. Kun ved 100 sykemelding er dette  et krav . (Fra 1.7.2014) Og sanksjonene droppes.

I delmål 2 er det nå større vekt på de i unge som faller utenfor arbeidslivet. De trenger vi!

For IA-bedrifter fortsetter de godene de har hatt til nå, som f.eks. egen kontaktperson i NAV, som kan bistå i forhold til HMS-arbeidet.

Best practice:

Et godt eksempel på hvordan IA-kontakten kan brukes er fra Engrospartner i Lillestrøm. http://www.idebanken.org/inspirasjon/ville-skrote-ia-avtalen-men-fikk-ia-suksess

De slet med høyt sykefravær, og ønsket å endre dette. De flyttet ansvaret for sykefravær fra personalsjef ned til nærmeste leder, og personalsjefen fungerte i stedet som coach .  Ved å involvere tillitsvalgte, IA-kontakt og gi lederopplæring har de greid å redusere fraværet fra 11, 2 til 5,4 prosent over to år. Og dette er det nye fokuset for IA-avtalen. Mer fokus på forebygging i kraft av økt kunnskap hos ledere.

Som IA-bedrift får man muligheten til å delta gratis på mange kurs i f.eks. dialogmøte 1 eller samtalemetodikk. Bruk det!

Bør bedriften bli en IA-bedrift?

Ja, om man ønsker å bli bedre på HMS er dette en glimrende mulighet. IA-kontakten kan bistå i utarbeidingen av gode rutiner både for sykefravær og med tips til tilrettelegging.

Det gir riktignok noe merarbeid, som å forplikte seg til å ta inn personer i praksis. Men dette er ikke nødvendigvis bare mennesker med redusert arbeidsevne. Noen har av ulike årsaker falt ut av arbeidslivet, og trenger bare en åpen dør inn igjen. Kanskje er nyere arbeidserfaring på CV’n det som skal til for å komme videre? Og man står fritt til å avgjøre hvor mange man ønsker å ta i mot hvert år, eller ønske seg relevant bakgrunn. Kanskje er det din nye medarbeider som kommer inn denne veien?

Vi kan alle trenge litt hjelp på et tidspunkt. Ved å bli IA-bedrift tar du en aktiv holdning til om det er plass til alle i arbeidslivet. Omdømmemessig skal man ikke se bort i fra at å være en IA-bedrift er gunstig.

I tillegg har du fordelene av å kunne få forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for bruk av bedriftshelsetjenesten i arbeidet med tilbakeføring av sykemeldte personer eller forebyggende grep for de som står i fare for å bli sykemeld.  Eller til utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening innad i bedriften av sykemeldte.

Dette ER De nye IA-ENDRINGENE

1.      Forenklet sykefraværsregistrering

2.      Myndighetene får ansvar for å hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne (og det er et ønske at unge prioriteres særlig)

3.      Gradert sykemelding skal prioriteres

4.      Det opprettes et nytt forebyggings-  og tilretteleggingstilskudd

5.      Obligatorisk deltakelse fra   bedriftshelse-tjenesten ved dialogmøte 1 bortfaller

6.      Utredning av en ordning for AAP i egen virksomhet.

Nye krefter på Coperio Bedriftshelse

Robstad Andersen har jobbet med forskning og undervisning innen arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi i mer enn ti år. Hun har med seg ferske forskningsresultat i sekken når hun nå tar fatt på nye oppgaver i Coperio Bedriftshelse.

–        Bakgrunnen for doktorgradsavhandlingen var studiene mine innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Jeg ble engasjert i et prosjekt med fokus på hvorfor det tilsynelatende er så vanskelig å oppnå ønsket effekt når man gjennomfører omstillinger og arbeidsmiljøtiltak, forteller Robstad Andersen.

Med hjemmetjenesten som case

Stipendiaten har brukt hjemmetjenesten som case og har fulgt sektoren tett med både spørreundersøkelser og kvalitative intervju.

–        Hjemmetjenesten har et ganske sammensatt arbeidsmiljø. De jobber mye alene, de er mye ute på farten, det er tidspress, de møter mange ulike brukere … Og selv om det har blitt iverksatt mange tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet, rapporterer de ansatte om økende belastninger og sykefraværet har forblitt like høyt, noe som kan være en indikasjon på mangel på effekt av tiltakene, sier hun.

Robstad Andersen avdekket blant annet at tiltakene i seg selv faktisk ble vurdert som positive, men at parallelle endringer og prosesser resulterte i en forverret arbeidssituasjon for de ansatte.

–        Det ble iverksatt mange prosesser samtidig, og noen endringer førte til nye belastninger på andre områder. Det ble for mange tiltak iverksatt samtidig, og gjerne på ulike nivå, noe som førte til at tiltakene slo i hjel hverandre, forteller hun.

Ser fram til mer praktisk erfaring

Nå gleder Robstad Andersen seg til å sette sine funn og akademiske kompetanse ut i praksis.

–        Det blir fint med praktisk kjøtt på beinet fra ulike virksomheter, og ikke bare lese om det. Samtidig får jeg jobbe med en gruppe mennesker med ulike fagbakgrunner som har samme mål; Å hjelpe organisasjoner og mennesker til en bedre arbeidshverdag og redusere sykefravær, avslutter hun.

Vi ønsker Robstad Andersen velkommen på laget!

Kulturskattejakt på vernerunde

På en av våre årlige vernerunder møtte vi denne livlige damen med et morsomt klenodium. En veske med dorullholder! Takk til Aashild Grønning i Orkdal Frivilligsentral for krydder i hverdagen.

Frivilligsentralens PRosjekter:

  • Natteravnene
  • Middagsombringing
  • Matvareombringing
  • En-til-en-tjenester
  • Datakurs
  • Stavganggruppe

Vi oppfordrer alle til å stikke innom henne og sjekke ut de litt utradisjonelle kulturskattene hun har å vise frem fra regionen. Eller kanskje du bare ønsker å nyte en kopp kaffe i godt selskap?

Engasjerte ansatte gir mer på jobb

Glede som faktor i arbeidsmiljøet

Tradisjonelt har arbeidslivsforskning hovedsakelig fokusert på negative aspekt ved arbeidsmiljø, som eksempelvis muskel- og skjelettlidelser, slitasjeskader og utmattelse.

I dette perspektivet har arbeidsglede blitt sett på som en bieffekt av positive resultatoppnåelser på jobb, i stedet for omvendt.

Siden tidlig 2000-tallet har derimot arbeidslivsforskningen dreid mot positiv psykologi og fokus på hva de ansatte kan gjøre for å påvirke resultatet, fremfor hva de ikke kan gjøre.

Fra engasjement til utmattelse

I internasjonal forskning er en viktig faktor ved arbeidsglede beskrevet som «job engagement«. Christina Maslach og Michael P. Leiter (1997) studerte engasjement og utmattelse som to ytterpunkter på et kontinuum.

I følge Maslach og Leiters modell, var utbrenthet et resultat av at jobbengasjementet stadig ble brutt ned. En jobb som tidligere ble oppfattet som meningsfylt, ble under vanskelige arbeidsforhold, oppfattet som utilfredsstillende og meningsløs. Energi ble til utmattelse, engasjement ble til kynisme og selvopplevd mestring ble til en følelse av ineffektivitet.

Arbeidsglede har også vært gjenstand for satire i program som The Simpson’s.

Engasjement og glede er en tilstand

Det er godt dokumentert at liten kontroll over egen arbeidssituasjon og høy grad av krav, påvirker både arbeidsmiljø og helsa negativt. Samtidig viser nyere forskning at forholdet mellom engasjement og utmattelse ikke henger så direkte sammen som man kan anta av Maslach og Leiters modell.

Når den ansattes ferdigheter og oppgavens vanskelighetsgrad er i balanse, oppstår en «flow» – flytfølelse der man blir fullstendig oppslukt av arbeidet, mens tiden flyr uten at man merker det. Jobbengasjement og arbeidsglede kan derfor forstås som en tilstand av flyt i arbeidet, i følge den ungarske psykologiprofessoren Mihaly Csikszentmihalyi (1975, 1990, 2000).

De ansattes engasjement påvirker bedriftsresultatet

Arbeidsglede og jobbengasjement påvirker både sykefravær, arbeidsmiljø, teamfølelse, produktivitet, turnover, innovasjon og kundetilfredshet. Mer overskudd og engasjement hos ansatte betyr at man kan «gi det lille ekstra» både på kontoret og ute hos kunden. Høyt engasjement gir også bedre kvalitet ved krisehåndtering og omstilling, og blir også en positiv faktor på bunnlinja i bedriftsresultatet.

Både store og små virksomheter har økonomiske gevinster å hente på å konkretisere tiltak for å styrke arbeidsgleden. Særlig mindre virksomheter har utfordringer med arbeidsglede hos de ansatte.

Engasjement og arbeidsglede henger nøye sammen med tilgang til ressurser for å håndtere stress, både personlige ressurser og organisatoriske ressurser. Arbeidsorganisering, ledelse, opplæring og belønningssystemer er viktige faktorer som påvirker den ansattes arbeidsglede og engasjement.

KURS | workshops | foredrag | seminar | rådgivning | coaching | Bistand

  • Arbeidsglede: Motivasjon og engasjement på jobb
  • Ergonomi på arbeidsplassen
  • HMS-kurs for ledere og verneombud
  • Førstehjelpskurs
  • Stressmestring: På lag med stresset
  • Psykiske helseproblemer og konsekvenser for arbeidsplassen (lederkurs)

 

Har du spørsmål? Kontakt oss direkte på 73 92 92 30 eller via skjema under.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Arbeidsmiljøet påvirker bedriftsresultatet. En god kartlegging gir deg kunnskapen du trenger for å forbedre arbeidsmiljøet effektivt.

Gjennom vår medarbeiderundersøkelse vil du få tilgang til statistikker fra både din egen bedrift og andre anonymiserte bedrifter. På denne måten kan du se hvordan dine ansatte har det i forhold til gjennomsnittet i din bransje.

QPS Nordic – utviklet for det nordiske arbeidslivet

Vi benytter QPS Nordic, et brukervennlig spørreskjema tilpasset nordiske arbeidsmiljøforhold. QPS Nordic og utarbeidet og anbefalt av de nordiske arbeidsmiljøinstituttene, med støtte fra Nordisk Ministerråd.

Fordelene med QPS Nordic er mange:

  • Spørreskjemaene er nettbaserte og svært brukervennlige.
  • Faktorer på både individuelt nivå, gruppenivå og organisatorisk nivå blir målt.
  • Fordi QPS Nordig er under kontinuerlig utvikling vil aspekter i arbeidslivet som er i rask endring dekkes.
  • Gode svarkategorier som ikke er emosjonelt positivt eller negativt ladede er vektlagt i spørreskjemaene.
  • Statusanalyse av organisasjonen/bedriften vil sees i lys av nasjonalt datamateriale, representativt med Statens Sentralbyrås bransjeinndeling. Dette gir deg mulighet til å vurdere arbeidsmiljøet i din bedrift i forhold til konkurrerende bedrifter, noe som gir gode fordeler i rekrutteringsprosesser i tillegg til strategisk arbeid med HMS og arbeidsmiljø.

Hvorfor skal man kartlegge arbeidsmiljøet?

  • Avdekke status og ståsted
  • Avdekke svake og sterke sider
  • Finne muligheter og trusler
  • Frambringe dokumentasjon

Hva kan kartlegges?

  • Psykososialt arbeidsmiljø
  • Organisering og ledelse
  • Fysisk arbeidsmiljø

Få en bredest mulig kartlegging av alle faktorer på arbeidsplassen med QPS Nordic.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.