Fordi det bare er sånn

Renholdsyrket fikk merkelappen «lavstatus» i Adresseavisens leserundersøkelse i forrige uke. Butikkmedarbeidere, renovatører, fastfoodbransjen, telefonsalg og helse- og omsorgsarbeid toppet samme liste over «lavstatusjobber». Hvor kommer holdningene fra?

 

 

En holdning er mer enn en mening

Holdninger påvirker oppfatninger og verdier men er langt mer enn en meningsytring. Holdninger er atferdsmønster som stikker dypt i oss og de er komplekse i så måte; De knyttes ikke bare til rasjonelle og kunnskapsbaserte resonnement og følelser, men også til handlinger og erfaringer.

Når en erfaring ikke samsvarer med vår holdning, opplever vi en kognitiv dissonans: Selvbildet vårt, hvordan vi oppfatter vår posisjon og rolle i forhold til omverden, blir truet og vi får behov for å redusere dissonansen eller avviket som oppstår. Det kan skje på tre grunnleggende måter;

  1. ) Vi kan endre atferden vår slik at den samsvarer med erfaringene.
  2. ) Vi kan rettferdiggjøre vår atferd gjennom å endre det vi erfarer.
  3. ) Vi kan rettferdiggjøre vår atferd ved å endre hvordan vi oppfatter erfaringene slik at de samsvarer med atferden.

Det går altså an å gjøre noe med holdningen til ulike yrkesgrupper. Spørsmålet er; Hva er det som bidrar til holdningsendring? Er det atferden, erfaringene eller måten vi oppfatter erfaringene?

Forhold som påvirker

Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2013 kan kanskje gi oss et lite innblikk i noen av de strukturelle og sosiale forholdene som kan påvirke holdningene våre.

Til tross for at over 80 % av renholderne og selgerne i undersøkelsen var tilfreds med jobben, er de likevel blant yrkesgruppene som scorer lavest på jobbtilfredshet. Folk flest er altså tilfredse på jobb.

Renholdsansatte er i selskap med sikkerhetsarbeidere og sykepleiere når det gjelder forholdet til sjefen. En stor andel (over 30 %) opplever at det ofte eller av og til er dårlig forhold mellom ledelse og ansatt. Renholdere er ifølge samme statistikk minst motiverte og føler i minst grad tilhørighet til bedriften eller virksomheten de arbeider i.

Renholdsyrket er også et fysisk tungt yrke. Muskel- og skjelettplager er blant de største årsakene til sykefravær i Norge, og renholdere er topper statistikken når det kommer til fysisk utmattelse etter jobb.

Fordi det er sånn

Utfordringene med «lav status»-merkelapper  er at de fort blir sementerte sannheter og ikke åpne diskusjoner. Det er derfor grunn til å rope varsko dersom ledelsen eller ansatte selv aksepterer status quo med å svare «fordi det er sånn». Som telefonselger eller butikkmedarbeider må du forvente høyt stressnivå fordi «det er en del av jobben». Mange renholdsarbeidere aksepterer å ikke ha ordentlig tilgang på pauserom eller tilrettelagte ergonomiske forhold fordi «sånn er det her». Helse- og omsorgssektoren har organisatoriske omveltninger med store konsekvenser for arbeidsmiljøet til den enkelte, men det «hører med».

Negative holdninger til ulike yrkesgrupper er utbredt, men det er ikke nødvendigvis fordi arbeidsoppgavene i seg selv er kjipe. De er utbredt fordi arbeidsforholdene, jobbtilhørigheten og motivasjonen er svekket. Det handler om forhold vi jobber i og har krav på. Og selv om vi i Norge kan vise til lav arbeidsledighet, er vi fortsatt i verdenstoppen når det kommer til sykefravær.

Høy tilfredshet og høyt sykefravær er et paradoks. Tenk på det: Hvordan skal vi klare å snu holdningene til et yrke hvis det er en utbredt enighet, både innenfor og utenfor en organisasjon, på ledernivå og blant ansatte, om at «det bare er sånn» og det er vi tilfreds med?

Se SSBs levekårsundersøkelse her.

Lykkes Draper-style del 2: Våg å si unnskyld!

Don Draper sier til Peggy, en talentfull og kreativ ansatt i hans stab, at han fint kunne klart seg uten henne:

“There’s not one thing you’ve done here that I couldn’t live without”. En nådeløs ting å si for en sjef. En grusom ting å høre for en ansatt. Alle som har fulgt Mad Men vet dessuten at det er langt fra sannheten. Etter en stund må også Don innrømme dette for seg selv og be om unnskyldning. Men hva er en god unnskyldning? Å si unnskyld på en god måte handler ikke om å slenge ut et lettvint «beklager», men det oppleves ærlig og ekte hvis man sier noe som viser at man har forstått både noe om den andre og om seg selv. Don sier unnskyld ved å si: “Peggy, I’ve been hard on you, possibly because I see you as an extension of myself. And that’s not right.”

Don henvender seg til Peggy, før Peggy rekker å la urettferdigheten vokse i seg.

Å hoppe over unnskyldningen er en risikosport. Den som føler seg urettferdig behandlet kan lett ende opp med gnagende følelser som tapper for energi. På en arbeidsplass er risikoen forhøyet hvis det er ledelsen som har problemer med å innrømme feil, særlig hvis det samtidig oppleves som farlig å si i fra for de ansatte. I stedet for at følelsene får luftet seg ut, kan de da komme ut i sutring i korridorene, mangel på engasjement, redusert kreativitet og i verste fall treneringer og sykmeldinger.

Den beste unnskyldning er den som kommer raskt – før de vonde følelsene har fått tid til å vokse- og ikke minst: frivillig! En del gjør den feilen å håpe på at ting går over eller glemmes, men ender opp med å presses til en unnskyldning når det koker over for den andre: «Nå synes jeg du bør si unnskyld!» Det er som med unnskyldninger som med komplimenter: de smaker best gitt uten press!

Det krever mot for å be om unnskyldning. Når du sier unnskyld, viser du at du ønsker å behandle den andre rettferdig, at du har respekt og omtanke for den andre. Kun den som er trygg nok i seg selv, kan ta et blikk på hele seg og se både det som er bra og det som er mindre bra uten å miste fotfeste. Nettopp fordi det er så vanskelig å be om unnskyldning, viser det mot- og storhet. Respekt er hva du får tilbake.

Følg oss i sosiale media

Vi jobber kontinuerlig med å lage relevant fagstoff knyttet til våre tjenester på www.Coperio.no, men du kan også følge oss i sosiale medier.

Vi holder deg oppdatert på det viktigste som skjer innen våre fagområder – psykologi, ledelse, bedriftshelse og ulike former for behandling og rehabilitering. Savner du noe, er det ting du lurer på eller tema som opptar deg spesielt innen arbeidsliv, ledelse og helse vil du få svar fra våre fageksperter der du er.

Følg oss på Facebook

På Facebook har vi en profil hvor vi ønsker å skape mest mulig engasjement, og være tilgjengelig for å svare på spørsmål og innspill.

FB1nyKnytt kontakt med oss på LinkedIN

På LinkedIn har Coperio en egen profil, og vi deltar gjerne med artikler, diskusjoner og innspill i ulike faggrupper. Tips oss gjerne om grupper du savner oss i!

Snakk med oss på Twitter

På Twitter finner vi uendelig mange tråder med relevant fagstoff og kan snakke med flere som er opptatt av det samme som oss. Har du spørsmål, artikler eller blogger du vil dele med oss – send oss en tweet!

Del med oss på Instagram

Du finner oss også på Instagram. Her deler vi smått og stort fra hverdagen på Coperio. Del gjerne dagen din med oss!