Lykke på resept

I følge en dansk studie fra 2011 kan tankene ha en viss innvirkning på hvor raskt man kommer seg tilbake på jobb. Etter å ha kartlagt 721 sykemeldte lønnsmottakere i et år, konkluderte forskerne ved NFA med at sykemeldte med selvrapportert stress/utbrenthet kom raskere tilbake til jobben enn sykemeldte som slet med depresjon.

Hvilke forventninger den sykemeldte hadde var også avgjørende for friskmeldingsgraden. Positive forventninger om rask tilbakegang til arbeidslivet gjorde at den sykmeldte faktisk kom raskere tilbake i arbeid igjen.

En siste faktor som de danske forskerne fant, var at dersom den sykmeldte tidligere hadde vært langtidssykemeldt ville det ta lengre tid å komme tilbake igjen.

Depresjon og stress/utbrenthet ga altså ulike prediksjoner for tilbakevending til arbeid etter langtidssykemelding. Det gjorde også den sykmeldtes egne forventninger og tidligere sykehistorie.

Hvordan henger de positive forventningene sammen med friskmelding?

Negative tanker gir tunnelsyn

Hjernen henger seg opp i farer og negative følelser for å være i beredskap. Opplever du noe truende, for eksempel en bjørn på veien, vil du ikke oppfatte noe annet ved omgivelsene. Hjernen er totalt fokusert på bjørnen, den potensielle faren den utgjør og hva du skal gjøre for å unnslippe. Negative følelser avgrenser oppmerksomheten og øker fokuset mot det som skaper de negative følelsene.

De samme mekanismene slår inn når du er så stresset at du ikke klarer å ta tak i hva du skal gjøre, eller når du er så sint at du ikke ser konsekvensene av et aggressivt utbrudd som å knuse et glass eller si sårende ting. Hjernen slår av evnen til å oppfatte verden rundt for å ha fullt fokus på det som truer deg og hvordan du skal overleve. Det er rent instinkt.

Positive tanker åpner mulighetene

I et eksperiment ved University of North Carolina ble mennesker fordelt på fem ulike grupper hvor alle fikk se ulike filmklipp. De første to gruppene fikk se filmklipp som skapte positive følelser. Gruppe tre fikk se nøytrale filmklipp mens gruppe fire og fem fikk se filmklipp som skapte frykt og sinne.

Etterpå ble forsøkspersonene bedt om skrive ned hva de ville gjort dersom de faktisk var i situasjonen som ble vist på filmklippet. De som hadde blitt eksponert for de negative filmklippene skrev ned langt færre forslag til hva de ville gjort, enn de som hadde fått positive følelser av filmen. Positive følelser gjorde det lettere å se for seg flere muligheter enn de negative følelsene gjorde.

Lykke eller jobb først?

Barn opplever positive følelser i lek. Samtidig skjer det en viktig utvikling av grunnleggende evner som er avgjørende for framtidig suksess i livet. Finmotorikken styrkes gjennom klatring, kreativitet vokser gjennom innlevelse i leken, og sosiale evner bygges gjennom kommunikasjonen med andre barn.

De positive følelsene ved leken er grunnleggende for å utvikle evner som er nødvendige i voksen alder, men vi glemmer dem fort når vi er inn i negative tankerekker. Det er ikke uvanlig å tenke at «så snart jeg har oppnådd ___ , vil jeg bli lykkelig». Studien fra North Carolina viser at man ved å holde på de positive følelsene før man er i mål, også bygger mulighetene for å oppnå det man vil: Lykke er både forutsetning og resultat av måloppnåelse, fordi lykke er grunnleggende for å bygge videre på de evnene som leder til suksess.

Fellesløft for positive tanker

«Å tenke positivt» er enklere sagt enn gjort og  som de danske studiene viser, er det vanskelig å snu tankene dersom man er nede i en depresjon.

Camilla Løvvik har forsket på hvordan forventningene til fremtidig arbeidsdeltakelse påvirker arbeidsdeltakelsen og sykdomsforståelsen blant arbeidstakere som sliter med psykiske vansker. Selv om også hun ser klare sammenhenger mellom positive forventninger og friskmelding, er hun klar på at det ikke bare er arbeidstakeren alene som må stå ansvarlig for egne forventninger. Både arbeidsgiver, bedriftshelsetjenesten og fastlegen bør adressere arbeidstakerens forventninger.

Ved sykemelding er det et grunnleggende mål om gradert eller full tilbakevending til jobb. Det er nødvendig at arbeidsgiver og ansatt, gjerne i samråd med bedriftshelsetjenesten eller fastlege avklarer forventninger og restarbeidsevne. Et eget dialogmøte skal avholdes innen senest 7 uker ved langtidssykemeldte ansatte, og en egen oppfølgingsplan skal være på plass og sendes sykemelder (fastlege, psykolog eller annen helsefagperson). NHO gir følgende tips til spørsmål som kan være nyttig for arbeidsgiver og ansatt å drøfte:

  • Kan den ansatte utføre egne oppgaver ved tilrettelegging?
  • Er hjemmekontor et alternativ?
  • Kan den ansatte utføre egen jobb med redusert tempo? (En ansatt kan for eksempel ha 50 %
  • Sykmelding og jobbe 100 % arbeidstid med 50 % innsats)
  • Kan den ansatte utføre egne, men færre oppgaver?
  • Kan den ansatte gjøre andre oppgaver? På egen eller på en annen avdeling?
  • Hvilke muligheter og begrensninger finnes ved å endre arbeidstid?
  • Kan den ansatte få opplæring i (deler av) sin arbeidstid?
  • Kan den ansatte gi andre opplæring i (deler av) sin arbeidstid?
  • Er det oppgaver «som ingen gjør men som det hadde vært greit å få gjort»?

 

 

Derfor skal du unne deg ferie

Forhold og relasjoner i livet er blant de viktigste kildene til glede og overskudd. Å ta ferie med noen du er glad i, gir energi og «sosial næring».

Ferien gir deg opplevelse av spontanitet og kontroll over eget liv som arter seg også fysiologisk; det er en boost av nevrotransmitterne dopamin og serotonin i hjernen som påvirker humøret vårt. Ved depresjon har man lave nivåer av disse og arbeidsmiljøet kan forverre dette. Enkelte studier viser blant annet at dyr som er lavt ned på rangstigen i flokkens hierarki, har lavere nivåer enn alfadyrene. Opplevelsen av selvkontroll bidrar til å øke nivået av dopamin og serotonin, og humøret letter.  

 

Ferieblues

«Post – vacation – syndrome», eller post-ferie-syndromet kan høres tullete ut, men det er en faktisk tilstand. Forskning de siste årene viser at overgangen fra ferie til arbeid og hverdagsrutiner kan trigge stressreaksjoner i kroppen som kan være utfordrende å håndtere.

I 2005 fant forskere ved Marshfield Clinic i Wisconsin ut at kvinner som ikke tar regelmessig ferie er oftere deprimerte sammenlignet med kvinner som tar regelmessig ferie.

En liknende studie av 12 338 menn over en niårsperiode avdekket at menn som ikke tok ut ferie regelmessig hadde 32 % høyere risiko for hjerteattakk.

En annen spørreundersøkelse i prosjektet Framingham Heart Study som foregikk over en 20-årsperiode viste at det var åtte ganger så høy risiko for hjerteatakk med døden som følge hos kvinner som sjeldent tok ferie (ferie kun hvert sjette år eller mindre), sammenlignet med kvinner som tok ferie hvert andre til femte år.

At ferie kan ha helsemessige gevinster er kanskje ikke revolusjonerende. En studie av 96 sveitsiske arbeidere i 2010, publisert i tidsskriftet Work and Stress, viste at opplevelsen av bedre helse og humør ikke varte når man kom tilbake til arbeid igjen.

Ta tilbake kontrollen i jobbhverdagen

Symptomene på post-ferie-syndromet kan være alt fra lett irritabilitet og motivasjonssvikt til angst, stressfølelse og konsentrasjonsproblemer. Kuren er dog ikke mer fri, men å endre hvordan du tenker på arbeidshverdagen.

I følge Dr. Valentine Fuster, forfatteren av boka The Circle of Motivation, må motivasjon gjenskapes daglig. Hjernen må trenes daglig i motivasjon og positivt fokus.  Her er tips til hvordan du kan snu tankene dersom du sliter med motivasjonen etter ferien:

  • Tenk på hvilke positive aspekter det er ved arbeidshverdagen (Møter du igjen kollegaer du trives med? Får du jobbet videre med prosjekter du brenner for? Er det godt å være tilbake i faste rutiner? )
  • Finn balansen! Unngå at ferie og feriefølelsen blir det stikk motsatte av arbeidshverdagen, men fokuser heller på hvordan du kan ta med deg noe av feriefølelsen inn i arbeidshverdagen.
  • Ta kontroll over arbeidshverdagen. Organiser de første arbeidsdagene godt, slik at du kan ta korte pauser og få en gradvis tilvenning til et høyt aktivitetsnivå.
  • Venter nye muligheter etter ferien? Se på tilbakevendingen til arbeid som en mulighet til å revitalisere deg selv i arbeidshverdagen. Har du ladet batteriene kan du gå løs på nye prosjekter og utfordringer og finne ny personlig vekst gjennom arbeidet.
  • Feriedepresjoner går over. Det er OK å ha et par tunge dager på jobb etter ferien. Det er ikke farlig og går over. Gjør det ikke det, og du opplever at det trekker ut, er det kanskje ikke en ny ferie men en ny jobb som er løsningen?

Privat psykolog

Vi kan  tilby både individuell terapi og par-/familieterapi innen en rekke områder:

  • Utmattelsestilstander
  • Depresjon
  • Angst
  • Søvn
  • Relasjonsproblematikk
  • Stress og stressmestring

Henvisning

Du trenger ingen henvisning for å få time hos våre private psykologer i Trondheim. Ta kontakt på telefon  + 47 73 92 92 30 for timebestilling.

Avbestilling må skje senest to virkedager (helg medregnes ikke) før timeavtalen. Ubenyttede timer eller timer som avbestilles for sent faktureres til full pris. Dette gjelder selv om det oppstår sykdom eller andre uforutsette hendelser.

Avbestilling av time ved hjelp av SMS

Dersom du ønsker å avbestille din avtalte time ved CoperioSenteret avd. Trondheim kan du sende oss en tekstmelding om dette. Send en tekstmelding med følgende innhold til telefonnummer 900 40 677:

«Avbestilling» + «ditt navn» + «behandlingsdato og klokkeslett»

Dette må skje senest 2 virkedager før avtalen.

Refusjonsordning og frikort

Som privatpraktiserende helseforetak har vi dessverre ingen refusjonsordning for våre psykologtjenester.

Bedriftsavtale

Har du egen bedriftsavtale, opplys om dette når du bestiller time. Ønsker du mer informasjon om bedriftsavtaler for psykologtjenester? Se her.

Timebestillling

Bestill time hos oss på tlf: 73 92 92 30 eller via skjema under.