Norsk arbeidsmiljø under lupen

Norge i verdenstoppen på sykefravær.Høyt sykefravær svekker produktiviteten

Norge er på verdenstoppen når det gjelder sykefravær. For norske arbeidsgivere er det grunn til å merke seg tallene. Vi har rundt dobbelt så høyt sykefravær som resten av OECD og samtidig har vi den største andelen yrkesaktive.

Etter et nærmere blikk på sykefraværsstatistikken i Norge, og viser en klar sammenheng mellom høyt sykefraværet og lavt produktivitetsnivå, selv når man tok høyde for produktivitetsutvikling over tid.

Arbeidslivsforskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland har med støtte fra Nordisk Ministerråd, studert nasjonale registre og surveymateriale fra perioden 2000 til 2010 i de fire nordiske landene og fant særlig sterke sammenhenger mellom fysisk arbeidsmiljø og produktivitet i samtlige av de nordiske landene.

Dette bekreftes av prof. Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer. Han har studert årsakene til sykefravær og langvarige fysiske belastninger er den største årsaken med hele 28% av sykefraværet. Langvarige psykiske belastninger ligger på en andreplass med 19%, knapt 4 % foran «dårlig ledelse» som årsak.

Arbeidsglade men uambisiøse

Tross høyt sykefravær er Norge blant landene i verden som scorer høyest på arbeidsglede. Undersøkelsen European Employee Index (Ennova) har sammenlignet arbeidsgleden i 28 ulike land utfra 31 000 arbeidstakeres svar og oppsummerer; norske arbeidstakere er glade og trygge på jobben, men mindre fokuserte på prestasjoner og kompetanseutvikling.

I en sammenlikning av arbeidstakernes ambisjonsnivå, havnet Norge på 19.plass blant de 28 landene. Nordmenn er også langt mindre villig til å flytte på seg for en jobb (25.plass av 28).

Likestillingen får seg også et skudd for baugen i Ennovas rapport. Kvinner var i følge undersøkelsen langt mer opptatt av samarbeid og sosialt samvær enn karriere og posisjon, til forskjell fra våre svenske medsøstre.

Samtidig er nordmenn misfornøyde med sjefens evne til å gi feedback og klare mål. Derimot scorer norske ledere høyt på tillit og faglig styrke. Men undersøkelsen viser også at det er store forskjeller fra sektor til sektor;  olje- og gass, bank og rådgivningsbransjen scorer langt høyere på prestasjonskultur og målfokus hos ledelse enn for eksempel transport.

Den norske lederen

Norske ledere rapporterer stor arbeidsbelastning og jobber om lag 30 % mer enn normalarbeidsuke. Samtidig er flere kvinner toppledere i dag, og kombinerer dette i større grad med familieliv enn tidligere. Det kom fram av AFFs lederundersøkelse i 2013 som avlivet mytene om ledere som stressede, overarbeidede og ensomme. Selv om de jobber mer enn en normalarbeidsuke, er de mindre stressede enn den gjennomsnittlige arbeidstakeren.

Overraskende er det kanskje også at ledere i offentlig sektor scoret høyere på nytenking og målrettet støtte til sine kolleger, enn sine jevnbyrdige i privat sektor. I en studie av norske lederes personlighet fant BI-forskerne Øyvind Martinsen og Lars Glasø de fem viktigste egenskapene effektive ledere: God stressmestring, evne til å ta initiativ, nytenking og visjon, støtte og inkludering av medarbeidere og målorientering.

I lys av motivasjon er funnene interessante. Ledere som i større grad ble motivert av ytre faktorer, scoret lavere på håndtering av stress og støtte til kollegaene enn ledere som hadde en genuin interesse for faget og ble stimulert av indre motivasjonsfaktorer.

Globalisering påvirker norsk industri

Den norske lederstilen er godt kjent for å være samarbeidsorientert og inkluderende men  i globale selskaper er den norske lederen under hardt press, ifølge AFF-undersøkelsen.

Det samme fant også doktorgradsstipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, Jonas Ingvaldsen i sin studie av norsk industri. Press på norske arbeidsplasser utenfra bidrar til økte krav om standardisering og økt direktestyring fra ledelsen.

Nettprogrammet «Rør deg selv!»

Rør deg selv! er et nettbasert program for deg som sliter med langvarige smerter. Behandlingsprogrammet omfatter trening, øvelser, avspenning og faglig fordypning, servert i form av tekster, videoer og bilder. I tillegg kan du chatte med terapeutene underveis.

Programmet er utviklet i samarbeid med HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

Bruk av programmet

  1. Logg deg på med ditt tildelte brukernavn og passord.
  2. Deretter mottar du et engangspassord på SMS som du må taste inn for å komme videre i programmet. Dette for at ditt brukernavn og passord ikke skal kunne misbrukes dersom du mister det.

Trykk her for å gå til innlogging til nettprogrammet

Ønsker du å prøve programmet?

Kontakt oss via skjema under.

 

Utvikler ny digital løsning for HR

Det nettbaserte programmet skal gjøre arbeidstakeren i stand til å kartlegge og forebygge egne plager og utfordringer i hverdagen. Samtidig får HR-avdelingen muligheten til å analysere store data fra ansattegruppen.

–        Vi er under utvikling av en digital løsning for oppfølging av arbeidstakere, både med og uten helseplager. Som bruker vil du først gå gjennom en dynamisk kartlegging. Kartleggingsspørsmålene vil avdekke hvilke behov du har innenfor tre kategorier; Søvnvansker, smertetilstander og mental trening, forteller Torben Jenssen, daglig leder for Coperio Behandling.

Nylig bevilget Norges Forskningsråd midler til programmet.

–        Programmet vil  foreslå et tilpasset løp basert på kartleggingsresultatene. Det er viktig å huske at dette ikke er et program kun for arbeidstakere med helseproblemer, men også et program med øvelser for deg som ønsker å utvikle deg i jobben, sier han.

Mental trening for ansatte

Nettprogrammet vil blant annet tilby ulike øvelser med ulik vanskelighetsgrad for den som ønsker å trene mentalt på restituering og konsentrasjon.

–        For mange er mental restitusjon en utfordring. Det er ikke nødvendigvis lengden på ferien som avgjør hvor uthvilt og skjerpet du er når du kommer tilbake på jobb, men hvor flinke man er til å legge om moduset når man har fri. Her vil du få øvelser som blant annet trener evnen til avkobling, forteller Jenssen.

Forebygger sykefravær

For deg som sliter med smertelidelser kan programmet foreslå forebyggende øvelser og avspenningsteknikker.

–        Fordelene med dette programmet er at man ved hjelp av kartleggingen kan følge opp den enkelte arbeidstaker med tips og øvelser som er relevante, sier han og mener dette vil treffe godt hos de som utsetter legebesøket av ulike grunner, sier Jenssen.

Samtidig presiserer Jenssen at programmet ikke skal erstatte tradisjonell behandling eller bedriftshelsetjenesten, men være et supplement som gjør det mulig å gripe fatt i problemene før de blir så omfattende at man må søke hjelp.

–        Vi ser at mange kan la det skure å gå lenge med ulike plager og symptomer før man kommer seg i behandling, og da er det ofte for sent å forhindre en sykemelding. For mange kan dette bli en god lavterskelløsning på et tidlig stadium, tror Jenssen.

Bedre data gir bedre oppfølging

Gjennom kartleggingen vil ledelsen og HR-avdelingen få tilgang til anonymiserte statistikker om både helsa og utviklingspotensialet hos de ansatte.

–        Med denne dataen vil ledelsen kunne jobbe systematisk med sykefravær og opplevelsen av mestringsnivået hos de ansatte. Dette kan være relevant for å måle effekten av ulike tiltak på avdelingsnivå. Samtidig forenkler det den individuelle oppfølgingen fordi de ansatte får tidlig hjelp til forebygging, mener Jenssen.

Dette er nettprogrammet:

Nettprogrammet skal sikre bedre oppfølging av enkeltansatte gjennom tre moduler med øvelser og oppgaver.

Basert på en innledende kartlegging, vil et individuelt løp med oppgaver settes sammen. Modulene bygger på:

  • Mental trening
  • Smerteforebygging
  • Søvnproblematikk

Søker samarbeidspartnere

Coperio er foreløpig tidlig i utviklingsfasen og åpne for å spille med flere på laget. Med midlene fra Norges Forskningsråd skal det parallelt forskes på effekten av den digitale løsningen. Det gir en unik mulighet for interaksjonsdesignere og andre teknologer til å kvalitetssikre løsningen på brukergrensesnittet.

–        Vi har allerede utviklet en pilotversjon på utvalgte smertetilstander som er under uttesting. Vi har en teknologisk plattform på plass i samarbeid med søsterselskapet vårt Checkware, og høye krav til sikkerhetsnivå for dataen som samles inn. Men vi kan trenge flere fagfolk på laget som har spisskompetanse på interaksjon og brukergrensesnitt. Vi må stimulere brukeren til å være aktivt deltakende i programmet.

Jenssen er opptatt av at det skal være er en romslig pilotperiode for å teste og sikre kvaliteten i programmet.

–        Vi er opptatt av å ha en bredest mulig prosess der brukeren er i fokus fra dag 1. Vi vil gjøre brukerundersøkelser og kvalitative intervju underveis for å sikre at brukerperspektivet er ivaretatt, avslutter han.

Hvorfor fungerer ikke arbeidsmiljøtiltakene?

 

Hvorfor fungerer ikke velmente tiltak?

Robstad har sett nærmere på hvordan en kommune håndterte høyt tidspress, og hvilken effekt ulike arbeidsmiljøtiltak hadde på sykefravær. Robstad så særlig på kritiske faktorer i samspillet mellom arbeidsmiljøtiltak på den ene siden og rasjonaliseringsmål på den andre.

Robstad fant blant annet at mangel på kommunikasjon mellom organisasjonsnivåene (administrativt beslutningsnivå og utøvende arbeidsnivå), og for mange parallelle prosesser på samme tid skapte et enormt krysspress for de ansatte.

Se hele artikkelen her: Understanding significant processes during work environment interventions to alleviate time pressure and associated sick leave of home care. Workers – a case study (Gunn Robstad og Rolf H. Westgård 2014)

 

Nye krefter på Coperio Bedriftshelse

Robstad Andersen har jobbet med forskning og undervisning innen arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi i mer enn ti år. Hun har med seg ferske forskningsresultat i sekken når hun nå tar fatt på nye oppgaver i Coperio Bedriftshelse.

–        Bakgrunnen for doktorgradsavhandlingen var studiene mine innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Jeg ble engasjert i et prosjekt med fokus på hvorfor det tilsynelatende er så vanskelig å oppnå ønsket effekt når man gjennomfører omstillinger og arbeidsmiljøtiltak, forteller Robstad Andersen.

Med hjemmetjenesten som case

Stipendiaten har brukt hjemmetjenesten som case og har fulgt sektoren tett med både spørreundersøkelser og kvalitative intervju.

–        Hjemmetjenesten har et ganske sammensatt arbeidsmiljø. De jobber mye alene, de er mye ute på farten, det er tidspress, de møter mange ulike brukere … Og selv om det har blitt iverksatt mange tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet, rapporterer de ansatte om økende belastninger og sykefraværet har forblitt like høyt, noe som kan være en indikasjon på mangel på effekt av tiltakene, sier hun.

Robstad Andersen avdekket blant annet at tiltakene i seg selv faktisk ble vurdert som positive, men at parallelle endringer og prosesser resulterte i en forverret arbeidssituasjon for de ansatte.

–        Det ble iverksatt mange prosesser samtidig, og noen endringer førte til nye belastninger på andre områder. Det ble for mange tiltak iverksatt samtidig, og gjerne på ulike nivå, noe som førte til at tiltakene slo i hjel hverandre, forteller hun.

Ser fram til mer praktisk erfaring

Nå gleder Robstad Andersen seg til å sette sine funn og akademiske kompetanse ut i praksis.

–        Det blir fint med praktisk kjøtt på beinet fra ulike virksomheter, og ikke bare lese om det. Samtidig får jeg jobbe med en gruppe mennesker med ulike fagbakgrunner som har samme mål; Å hjelpe organisasjoner og mennesker til en bedre arbeidshverdag og redusere sykefravær, avslutter hun.

Vi ønsker Robstad Andersen velkommen på laget!