Spar penger – prøv vår fraværskalkulator

Beregn hva sykefraværet koster

Effekt på bunnlinjen per år i kroner

Beregn hva bedriften kan tjene

Effekt på bunnlinjen per år i kroner

En høy sykefraværsprosent kan få store konsekvenser for bunnlinja i regnskapet. I følge en undersøkelse Sintef har gjort blant NHOs medlemsbedrifter, koster en ukes sykefravær bedriften 13 000 kroner i uka.

 

 

Stor variasjon mellom bransjer

Undersøkelsen viste samtidig at det er store bransjeforskjeller i sykefraværskostnader. Bygg og entreprenørbransjen har de høyeste kostnadene med et snitt på 160 000 kr i året, mens IKT, kunnskaps- og mediebedrifter lå like bak (140 000 kr). Reiseliv og transportnæringen utpekte seg med minst kostnader.

Gjør kollegaens jobb

Bedriftene i undersøkelsen hadde ulike strategier for å redusere kostnadene ved korttidssykefravær, og kun et fåtall av tilfellene var det aktuelt med vikar. 74 % oppga at de gjorde den andres oppgaver ved å stå på mer. Om lag 22 % jobber overtid, mens 26% av respondentene opplyste at de nedprioriterte egne oppgaver for å dekke kollegaens oppgaver.

Sykefraværskostnadene økte dersom:

  • En eller flere personer eller oppgaver direkte er avhengig av produksjonen til den sykmeldte
  • Andre ansatte eller den sykmeldte må arbeide overtid for å kompensere arbeidsoppgavene
  • Vikar er dyrere og/eller mindre produktiv enn den sykmeldte

Sykefraværskostnadene ble redusert dersom:

  • Den sykmeldte ikke var fullt beskjeftiget ved sykmelding
  • Det brukes vikar, og vikarkostnadene er lavere enn ordinære lønnskostnader.
  • Man iverksetter kompenserende tiltak ved å benytte ledig kapasitet i bedriften og det er fleksibilitet

Les Sintef-rapporten «Bedriftens kostnader ved sykefravær» her.

Vil du vite mer om hvordan du kan redusere kostnadene i din bedrift? Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale om hvilke tiltak som kan være mest aktuelle for akkurat ditt tilfelle.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Konflikter på jobb skaper sykefravær

Konfliktskye ledere

Uklare roller, tidspress og ressursknapphet gir grobunn for personkonflikter på jobb. En studie av professor William Brochs-Haukedal ved NHH i 2012, viste at hele 60 prosent av norske ledere følte at de ikke klarte å ta tak i konflikter på en god måte. Samtidig sa de at konflikthåndtering er en viktig del av jobben deres.

Selv om studien er fra 2012, er det liten grunn til å tro at mye har forandret seg siden. En studie som ble gjennomført i 2013 av Sariba Consulting avdekket at så mange som 90 % av norske arbeidstakere har opplevd konflikter fra tid til annen på arbeidsplasssen, 2 av 3 opplevde at det var et eskalerende problem. Undersøkelsen viste at opp i mot hvert femte sykefravær skyldes konflikter på arbeidsplassen

På tide å skifte taktikk?

Konflikter trenger ikke å være et onde, men blir de ikke håndtert, kan de bli en negativ belastning på hele arbeidsmiljøet. Vil du vite mer om hvordan du kan forebygge konflikter og håndtere negative forhold på arbeidsplassen? Ta en titt på vårt dagskurs i konflikthåndtering her.

Reisevaksiner

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle generelt skal vaksineres mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Voksne som har disse grunnvaksinene anbefales å friske dem opp hvert tiende år.

 

Ulike vaksiner for ulike reisemål

Alle som skal reise til Asia, Afrika, Latin-Amerika, Stillehavsøyene og det tidligere Øst-Europa anbefales vaksine mot Hepatitt A, i tillegg til en oppdatering av grunnvaksinene. Er du usikker på hvilke vaksiner du trenger kan Norsk Helseinformatikks vaksineoversikt være nyttig.

Se hvor du trenger vaksiner med GSKs interaktive vaksinekart.

ReisevaksineVaksine for jobbreisende

Vi bistår bedrifter med administrering av reisevaksine for ansatte og ansattegrupper, i samarbeid med Reisevaksiner Trondheim  AS.

 

Kontakt oss for informasjon om reisevaksiner og bestilling av timer her.

  • Date Format: DD slash MM slash YYYY
  • Date Format: DD slash MM slash YYYY
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

Tidstyver står i veien for helsa

Helseopplevelsen er subjektiv

Din opplevelse av helsa kan være en annen enn hva helsetilstanden din tilsier.  Du kan være syk, men ha en positiv opplevelse av egen helse – og du kan være frisk men ha en negativ opplevelse av det. Hvordan henger dette sammen?

– Fra et psykologisk perspektiv tenker vi gjerne gjennom krav, kontroll og støtte modellen til Karasek og Theorell, forteller organisasjonspsykolog Elisabeth Torhus.

Hun mener der er flere faktorer som utpeker seg når man går denne modellen nærmere i sømmene hos den enkelte ansatte:

– Den ansattes opplevelse av støtte antas å påvirke effekten balansen mellom krav og kontroll har på den enkelte ansatt.  Dette kan for eksempel være å føle at man blir sett, å føle at man får faglig støtte og tilbakemelding på det arbeidet man gjør, å ha noen å drøfte saker med, annerkjennelse eller tilgang på nødvendig arbeidsmateriell til å gjøre arbeidsoppgavene, forklarer Torhus.

Ledelsen må skape balanse
Balansen mellom opplevde krav og opplevd kontroll er viktig, men det handler også om balansen mellom opplevd innsats og opplevd belønning for innsatsen, forklarer Torhus.

– Min erfaring er at helsefremmende arbeidsplasser ofte må  bygge opp en organisasjon som legger til rette for at denne balansen opprettholdes for arbeidstakerne. Gode strukturer, som lederne i virksomheten selv underbygger og stoler på, som muliggjør medvirkning,  øker opplevd kontroll over egen arbeidshverdag. Ansatte må samtidig ansvarliggjøres slik at disse strukturene underbygges på sikt. Å ansvarliggjøre ansatte er en sentral oppgave for lederne. Samtidig har ledelsen også et ansvar i å fremme arbeidsplassen som et positivt sted å arbeide, et sted å være stolt av. Ansatte bør oppleve en form for belønning gjennom sosial annerkjennelse både internt, men også eksternt, sier hun.

Kartlegginger er ikke nok
De fleste HR-avdelinger og verneombud har god kjennskap til HMS-krav og risikokartlegginger på arbeidsplassen, men kartlegging alene har ingen hensikt dersom detikke ligger en plan om praktiske tiltak videre, mener Torhus.

– HMS-arbeidet i ulike virksomheter lider nok litt, etter min mening, av et statisk forhold til sikkerhet som er drevet frem av et stort dokumentasjonsbehov. Implementeringen av risikoreduserende tiltak og undersøkelsen av faktisk praksis opp mot rutiner og prosedyrer bør blir gjenstand for nærmere undersøkelser for flere virksomheter, sier Torhus og utdyper:

– Det er de som utfører arbeidet som vet best hvordan de kan utføre arbeidet på en sikrere måte eller redusere helseplager, men mange trenger hjelp til å tenke annerledes enn «slik har vi alltid gjort, og slik skal vi alltid gjøre det». Det bør nok i større grad fokuseres på implementering av tiltak og å kvalitetssikre disse i etterkant av kartlegginger, mener hun.

Krysspress skader arbeidsgleden

Nøkkelen til god helse

Opplevelse av sammenheng gjennom å begripelighet (forstå hvordan verdikjeden og arbeidsprosessene på arbeidsplassen henger sammen), håndterbarhet (evne og mulighet til å  påvirke egen arbeidsplass) og meningsfullhet (opplevelse av at jobben vi gjør har mening), er nøkkelen til god helse.

Aaron Antonovsky (1923 – 1994),  Israelsk-amerikansk sosiolog

Mestringsopplevelser i arbeidshverdagen virker ikke bare forebyggende for dårlig helse. Studier av arbeidsmiljø er samstemte i at god mestring også gir økt motivasjon, engasjement og glede på jobb.

– Hvordan kan leder tilrettelegge for positive mestringsopplevelser hos ansatte?

– Positive mestringsopplevelser avhenger nok blant annet av at leder ser sine ansatte. Dette betyr at en leder bør ha tid til utøvelse av ledelse på både gruppenivå og individnivå. Mitt inntrykk er at ledere ofte fungerer som ledere på organisasjonsnivå og opplever et krysspress. Krysspresset dreier seg ofte om forventninger fra overordnet nivå og forventninger fra ansatte, sier Torhus.

Mer fokus på ledelsen handler ikke bare om å plassere mer ansvar der understreker Torhus. Med ansvar må det også følge handlingsrom og ressurser til å styrke ansattes samspill. Selv om tid er en knapphetsressurs er det her den største investeringen i arbeidsgleden starter.

– Det er viktig at ledere får mulighet til å utøve ledelse i form av å for eksempel fokusere på mestring på gruppenivå og individnivå, og å skape arbeidsglede og engasjement. Bedre tid til å utøve ledelse er nødvendig for å tilrettelegge for positive mestringsopplevelser, avslutter hun.

 

Norsk arbeidsmiljø under lupen

Norge i verdenstoppen på sykefravær.Høyt sykefravær svekker produktiviteten

Norge er på verdenstoppen når det gjelder sykefravær. For norske arbeidsgivere er det grunn til å merke seg tallene. Vi har rundt dobbelt så høyt sykefravær som resten av OECD og samtidig har vi den største andelen yrkesaktive.

Etter et nærmere blikk på sykefraværsstatistikken i Norge, og viser en klar sammenheng mellom høyt sykefraværet og lavt produktivitetsnivå, selv når man tok høyde for produktivitetsutvikling over tid.

Arbeidslivsforskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland har med støtte fra Nordisk Ministerråd, studert nasjonale registre og surveymateriale fra perioden 2000 til 2010 i de fire nordiske landene og fant særlig sterke sammenhenger mellom fysisk arbeidsmiljø og produktivitet i samtlige av de nordiske landene.

Dette bekreftes av prof. Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer. Han har studert årsakene til sykefravær og langvarige fysiske belastninger er den største årsaken med hele 28% av sykefraværet. Langvarige psykiske belastninger ligger på en andreplass med 19%, knapt 4 % foran «dårlig ledelse» som årsak.

Arbeidsglade men uambisiøse

Tross høyt sykefravær er Norge blant landene i verden som scorer høyest på arbeidsglede. Undersøkelsen European Employee Index (Ennova) har sammenlignet arbeidsgleden i 28 ulike land utfra 31 000 arbeidstakeres svar og oppsummerer; norske arbeidstakere er glade og trygge på jobben, men mindre fokuserte på prestasjoner og kompetanseutvikling.

I en sammenlikning av arbeidstakernes ambisjonsnivå, havnet Norge på 19.plass blant de 28 landene. Nordmenn er også langt mindre villig til å flytte på seg for en jobb (25.plass av 28).

Likestillingen får seg også et skudd for baugen i Ennovas rapport. Kvinner var i følge undersøkelsen langt mer opptatt av samarbeid og sosialt samvær enn karriere og posisjon, til forskjell fra våre svenske medsøstre.

Samtidig er nordmenn misfornøyde med sjefens evne til å gi feedback og klare mål. Derimot scorer norske ledere høyt på tillit og faglig styrke. Men undersøkelsen viser også at det er store forskjeller fra sektor til sektor;  olje- og gass, bank og rådgivningsbransjen scorer langt høyere på prestasjonskultur og målfokus hos ledelse enn for eksempel transport.

Den norske lederen

Norske ledere rapporterer stor arbeidsbelastning og jobber om lag 30 % mer enn normalarbeidsuke. Samtidig er flere kvinner toppledere i dag, og kombinerer dette i større grad med familieliv enn tidligere. Det kom fram av AFFs lederundersøkelse i 2013 som avlivet mytene om ledere som stressede, overarbeidede og ensomme. Selv om de jobber mer enn en normalarbeidsuke, er de mindre stressede enn den gjennomsnittlige arbeidstakeren.

Overraskende er det kanskje også at ledere i offentlig sektor scoret høyere på nytenking og målrettet støtte til sine kolleger, enn sine jevnbyrdige i privat sektor. I en studie av norske lederes personlighet fant BI-forskerne Øyvind Martinsen og Lars Glasø de fem viktigste egenskapene effektive ledere: God stressmestring, evne til å ta initiativ, nytenking og visjon, støtte og inkludering av medarbeidere og målorientering.

I lys av motivasjon er funnene interessante. Ledere som i større grad ble motivert av ytre faktorer, scoret lavere på håndtering av stress og støtte til kollegaene enn ledere som hadde en genuin interesse for faget og ble stimulert av indre motivasjonsfaktorer.

Globalisering påvirker norsk industri

Den norske lederstilen er godt kjent for å være samarbeidsorientert og inkluderende men  i globale selskaper er den norske lederen under hardt press, ifølge AFF-undersøkelsen.

Det samme fant også doktorgradsstipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, Jonas Ingvaldsen i sin studie av norsk industri. Press på norske arbeidsplasser utenfra bidrar til økte krav om standardisering og økt direktestyring fra ledelsen.

Fordi det bare er sånn

Renholdsyrket fikk merkelappen «lavstatus» i Adresseavisens leserundersøkelse i forrige uke. Butikkmedarbeidere, renovatører, fastfoodbransjen, telefonsalg og helse- og omsorgsarbeid toppet samme liste over «lavstatusjobber». Hvor kommer holdningene fra?

 

 

En holdning er mer enn en mening

Holdninger påvirker oppfatninger og verdier men er langt mer enn en meningsytring. Holdninger er atferdsmønster som stikker dypt i oss og de er komplekse i så måte; De knyttes ikke bare til rasjonelle og kunnskapsbaserte resonnement og følelser, men også til handlinger og erfaringer.

Når en erfaring ikke samsvarer med vår holdning, opplever vi en kognitiv dissonans: Selvbildet vårt, hvordan vi oppfatter vår posisjon og rolle i forhold til omverden, blir truet og vi får behov for å redusere dissonansen eller avviket som oppstår. Det kan skje på tre grunnleggende måter;

  1. ) Vi kan endre atferden vår slik at den samsvarer med erfaringene.
  2. ) Vi kan rettferdiggjøre vår atferd gjennom å endre det vi erfarer.
  3. ) Vi kan rettferdiggjøre vår atferd ved å endre hvordan vi oppfatter erfaringene slik at de samsvarer med atferden.

Det går altså an å gjøre noe med holdningen til ulike yrkesgrupper. Spørsmålet er; Hva er det som bidrar til holdningsendring? Er det atferden, erfaringene eller måten vi oppfatter erfaringene?

Forhold som påvirker

Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2013 kan kanskje gi oss et lite innblikk i noen av de strukturelle og sosiale forholdene som kan påvirke holdningene våre.

Til tross for at over 80 % av renholderne og selgerne i undersøkelsen var tilfreds med jobben, er de likevel blant yrkesgruppene som scorer lavest på jobbtilfredshet. Folk flest er altså tilfredse på jobb.

Renholdsansatte er i selskap med sikkerhetsarbeidere og sykepleiere når det gjelder forholdet til sjefen. En stor andel (over 30 %) opplever at det ofte eller av og til er dårlig forhold mellom ledelse og ansatt. Renholdere er ifølge samme statistikk minst motiverte og føler i minst grad tilhørighet til bedriften eller virksomheten de arbeider i.

Renholdsyrket er også et fysisk tungt yrke. Muskel- og skjelettplager er blant de største årsakene til sykefravær i Norge, og renholdere er topper statistikken når det kommer til fysisk utmattelse etter jobb.

Fordi det er sånn

Utfordringene med «lav status»-merkelapper  er at de fort blir sementerte sannheter og ikke åpne diskusjoner. Det er derfor grunn til å rope varsko dersom ledelsen eller ansatte selv aksepterer status quo med å svare «fordi det er sånn». Som telefonselger eller butikkmedarbeider må du forvente høyt stressnivå fordi «det er en del av jobben». Mange renholdsarbeidere aksepterer å ikke ha ordentlig tilgang på pauserom eller tilrettelagte ergonomiske forhold fordi «sånn er det her». Helse- og omsorgssektoren har organisatoriske omveltninger med store konsekvenser for arbeidsmiljøet til den enkelte, men det «hører med».

Negative holdninger til ulike yrkesgrupper er utbredt, men det er ikke nødvendigvis fordi arbeidsoppgavene i seg selv er kjipe. De er utbredt fordi arbeidsforholdene, jobbtilhørigheten og motivasjonen er svekket. Det handler om forhold vi jobber i og har krav på. Og selv om vi i Norge kan vise til lav arbeidsledighet, er vi fortsatt i verdenstoppen når det kommer til sykefravær.

Høy tilfredshet og høyt sykefravær er et paradoks. Tenk på det: Hvordan skal vi klare å snu holdningene til et yrke hvis det er en utbredt enighet, både innenfor og utenfor en organisasjon, på ledernivå og blant ansatte, om at «det bare er sånn» og det er vi tilfreds med?

Se SSBs levekårsundersøkelse her.

Fem myter om HMS-arbeid

#1 HMS tar mye tid

Det eneste du kan være sikker på som leder eller verneombud er at arbeid med helse, miljø og sikkerhet kommer til å kreve noe av tiden din. Men du kan påvirke når og hvordan. Med god kunnskap om hvordan du best kan tilrettelegge og avdekke risikofaktorer på tidlig stadium kan du forebygge og unngå at negative forhold eskalerer og stjeler mer tid enn nødvendig.

Tiden du bruker på å forebygge årsakene til sykefravær har innvirkning på tiden du må bruke på oppfølging av sykefravær. Regnestykket er enkelt: Tidlig investering i god HMS nå = kostnader spart på redusert sykefravær senere.

#2 HMS koster penger

På kort sikt koster alt fravær fra normalproduksjon penger, men noen fravær er dyrere enn andre. Å legge grunnlaget for godt HMS-arbeid er en investering i arbeidsmiljøet som også vil synes positivt på bunnlinja. Sykefravær er kostbart for bedriften og kostbart for den ansatte. Langvarig sykefravær gjør det ofte vanskeligere for den ansatte å komme tilbake til arbeid igjen. For bedriften betyr det tap av arbeidskraft og kostnader i forbindelse med opplæring og rekruttering. Ingen tjener på sykefravær.

Forskere har lenge dokumentert at forutsetningen for produktivitet er et sundt og godt arbeidsmiljø med positiv kollegakultur, nærvær og anerkjennelse fra ledelsen, trygge arbeidsrammer, godt klima og god ergonomi. Summen av dette er arbeidsglede og engasjement for å yte bedre. Godt HMS-arbeid bidrar med andre ord til større produksjonseffektivitet fordi de ansatte har det bedre. 

#3 HMS trengs kun på papiret

Det er sant at det er obligatorisk for verneombud å gjennomføre et 40-timers HMS-kurs og at internkontrollforskriften krever at du har et HMS-system på plass, men god HMS er ikke bare en formalitet.  Å kjenne til hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker og arbeidsgiver dreier seg om hvordan du skal håndtere alt fra pauseavløsning, inneklima og konflikter mellom kollegaer til organisasjonsendringer, belastningsskader og vernerunder. HMS-arbeid skjer parallelt og kontinuerlig med normalproduksjonen.

Det handler om deg og dine kollegaers trygghet, helse og trivsel – kort og godt. Praktisk og faktisk.  

#4 Vi har ingen problemer hos oss

Så bra! Grunnopplæring i HMS er likevel en nødvendig investering i morgendagens arbeidsmiljø. Gjennom aktivt HMS-arbeid kan du forebygge negative forhold og ivareta og styrke de gode faktorene i arbeidsmiljøet ditt.

Ved å arbeide strategisk forebyggende med psykososiale, organisatoriske og fysiske forhold i din bedrift, vil du være bedre rustet til å møte konflikter og sykefravær blant medarbeidere.

#5 Vi er en så liten bedrift, vi trenger ikke tenke på HMS

Kravet om systematisk HMS-arbeid er det samme for alle bedrifter uansett størrelse, og er du leder med personalansvar i en liten bedrift, har du fortsatt krav om å ha et HMS-system for internkontroll. Leder og ansatte i bedrifter med færre en ti ansatte kan i midlertid inngå en avtale om en annen ordning enn verneombud, dersom det er hensiktsmessig og partene er enige.  FAFO har kommet med klare anbefalinger om at kravet til HMS-opplæring og etablering verneombud skal skjerpes – også hos de minste bedriftene.

 

 

 

Stillesittende arbeid – en helserisiko?

I følge rapporten «Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge i 2014» er hele sju av ti voksne mindre fysisk aktive enn anbefalt. 60 % av den våkne tiden holder nordmenn lavt aktivitetsnivå, det utgjør ca. 10 timer inaktivitet hver dag – i tillegg til søvn.

Last ned rapporten her.

Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) bekrefter tendensen. I en periode på 33 år la inaktive menn i studien på seg i snitt ni kilo, mens fysisk aktive menn la på seg 5,5 kg. Til sammenlikning la inaktive kvinner i studien på seg 9,5 kilo, mens aktive kvinner la på seg 3,8 kilo.

Flere i stillesittende arbeid

En stadig større andel av arbeidstakere verden over har i dag stillesittende arbeid. En sammenlignende studie fra England og Skottland i perioden 1994 – 2004, viser gjennomsnittlig lavere risiko dødelighet hos arbeidstakere med yrker der man er mye i bevegelighet. Verd å merke seg  fra liknende studier er likevel at aktivitet på fritiden kan veie opp for inaktivitet på jobb.

Skjelett- og muskelplager mest utbredt

Skjelett- og muskelplager er den hyppigste årsaken til sykefravær i dag, og ansatte i stillesittende arbeid som kontor- og sjåføryrker er mest utsatt for å utvikle slike helseplager.

Mange bedrifter tilbyr organisert trening i arbeidstida for å redusere skjelett- og muskelplager og sykefravær, men i mange tilfeller benytter ikke de ansatte seg av det. Bedriftsrådgiver Huyen Luu mener det kan ha noe med interne holdninger å gjøre.

– Jeg har møtt ansatte som har fortalt om tilbudet de har på jobb, men at de ikke tør å benytte seg av det fordi det ikke er sosialt akseptert på jobb å benytte deler av arbeidstida til trening. For at et slikt tilbud skal ha noen effekt må det derfor skje en holdningsendring på mange arbeidsplasser, og da må ledelsen gå foran som et godt eksempel og vise at det er aksept for å ta aktive pauser og trene i arbeidstida, sier hun.

Fem enkle grep du selv kan gjøre på jobb

Som ergoterapeut møter Luu daglig arbeidstakere som sliter med muskel- og skjelettplager på grunn av mye stillesitting og statiske bevegelser.

– Vi ser at særlig overkropp, nakke og skuldre får svekket muskulatur av lite aktivitet. Også bekken og lår stivner fort i løpet av arbeidsdagen. På mange arbeidsplasser investeres det derfor i dyrt utstyr som hev og senk-pulter. Bruk det før du kjenner smerter! Å stå i løpet av arbeidsdagen avlaster og gir variasjon til muskulaturen, sier hun.

Topp 5 tips til en bedre fysisk hverdag

1.Sitter du riktig?

Få en god arbeidsplassvurdering, vær sikker på at du har det utstyret du har krav på dersom du har plager.

2.Ta deg tid til aktive pauser.

5 minutter nå og da er nok! Bruk et strikk for å styrke finmuskulaturen eller gjør enkle tøyningsøvelser for å gi mer oksygen til muskulaturen.

3.Gå – ikke send epost

Har du en beskjed til en kollega på samme kontor? Gå til plassen hans, ikke send epost. Skal du gjøre utskrifter? Ikke samle alt i en omgang, men bruk turen til printeren som et påskudd for å røre og strekke på deg.

4.Ta trappa i stedet for  heisen.

En studie av 69 sykehusansatte som tok trappa i stedet for heisen viste klar forbedring etter bare tre måneder.

  • lungekapasiteten kan øke med 8,6 prosent
  •  Blodtrykket sank med 2,3 prosent
  • Midjemålet ble redusert med 1,8 prosent
  • LDL-kolesterolet (low density lipoprotein) sank med 3,9 prosent
  • Kroppsfettet ble redusert med 1,7 prosent

5. Ta møtet utendørs

Det er ikke alltid det passer seg å ta med kundene på en gåtur rundt kvartalet, men hva med å ta med kollegaene ut når dere har møte? Avklaringer, diskusjoner og enkeltsaker kan vel så godt løses mens dere er ute og går. Samtidig gir det en positiv møteatmosfære å rusle i parken fremfor å sitte overfor hverandre på et kontor.

 

 

Trening som virker

Med enkle strikkøvelser kan du forebygge muskel- og leddplagene som ofte følger med stillesittende kontorarbeid.

Med enkle strikkøvelser kan du forebygge muskel- og leddplagene som ofte følger med stillesittende kontorarbeid.

Arbeidslivsforskning viser det kan lønne seg å prioritere trening som et helsefremmende tiltak på jobb.

I dag er omlag 40 % av sykefraværet i Norge begrunnet med muskel- og skjellettlidelser. Usunne, individuelle livsstilsvalg kan medføre betydelig tap i produksjonstid på jobb, viser en studie gjort ved Harvard School of Public Health i 2008.

Forskjeller på Norge og Sverige

Det er få arbeidsgivere som tar sammenhengen mellom arbeidsliv, produktivitet og helse på alvor; Kun 1 av 4 arbeidstakere i Norge får støtte til fysisk trening; i Sverige mottar  halvparten av arbeidstakerne støtte til fysisk aktivitet. På den andre siden får arbeidsgivere i Sverige skattefradrag ved å dekke sosiale goder som trening og helse.

Kun få minutter kan gjøre hele forskjellen

Kun få minutter i løpet av arbeidsdagen kan være nok til å redusere risiko for belastningsskader og slitasje på muskler og ledd.  Enkle øvelser med strikk, såkalte ”energi-pauser” er en effektiv og veldokumetert metode for å redusere muskel- og skjelett plager samt spenningshodepine.

Stress kan mestres med enkle puste- og avspenningsteknikker, noe som er god førstegjelp i en travel hverdag. Bruk noen minutter i løpet av arbeidsdagen på effektive øvelser. Vi tilbyr bedriftsinterne tiltak og program som drives av veiledere med bred kompetanse innen trening og helse.

Vi tilbyr:

  • Veiledning og treningsprogram for grupper
    • Kondisjons- og utholdenhetstrening
    • Styrketrening
    • Foredrag
      • Kosthold og livsstilsendring
      • Stressmestring
  • Individuell veiledning og kartlegging
    • Egenvurdering av helse (spørreundersøkelse/kartlegging)
    • Fysisk test
    • Tilpassede øvelser

NB! Treningsprogrammet, moduler og foredrag tilpasses og settes sammen etter behov og ønske. Kontakt oss for å få et tilbud som passer deg og din bedrift.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.