Spar penger – prøv vår fraværskalkulator

Beregn hva sykefraværet koster

Effekt på bunnlinjen per år i kroner

Beregn hva bedriften kan tjene

Effekt på bunnlinjen per år i kroner

En høy sykefraværsprosent kan få store konsekvenser for bunnlinja i regnskapet. I følge en undersøkelse Sintef har gjort blant NHOs medlemsbedrifter, koster en ukes sykefravær bedriften 13 000 kroner i uka.

 

 

Stor variasjon mellom bransjer

Undersøkelsen viste samtidig at det er store bransjeforskjeller i sykefraværskostnader. Bygg og entreprenørbransjen har de høyeste kostnadene med et snitt på 160 000 kr i året, mens IKT, kunnskaps- og mediebedrifter lå like bak (140 000 kr). Reiseliv og transportnæringen utpekte seg med minst kostnader.

Gjør kollegaens jobb

Bedriftene i undersøkelsen hadde ulike strategier for å redusere kostnadene ved korttidssykefravær, og kun et fåtall av tilfellene var det aktuelt med vikar. 74 % oppga at de gjorde den andres oppgaver ved å stå på mer. Om lag 22 % jobber overtid, mens 26% av respondentene opplyste at de nedprioriterte egne oppgaver for å dekke kollegaens oppgaver.

Sykefraværskostnadene økte dersom:

  • En eller flere personer eller oppgaver direkte er avhengig av produksjonen til den sykmeldte
  • Andre ansatte eller den sykmeldte må arbeide overtid for å kompensere arbeidsoppgavene
  • Vikar er dyrere og/eller mindre produktiv enn den sykmeldte

Sykefraværskostnadene ble redusert dersom:

  • Den sykmeldte ikke var fullt beskjeftiget ved sykmelding
  • Det brukes vikar, og vikarkostnadene er lavere enn ordinære lønnskostnader.
  • Man iverksetter kompenserende tiltak ved å benytte ledig kapasitet i bedriften og det er fleksibilitet

Les Sintef-rapporten «Bedriftens kostnader ved sykefravær» her.

Vil du vite mer om hvordan du kan redusere kostnadene i din bedrift? Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale om hvilke tiltak som kan være mest aktuelle for akkurat ditt tilfelle.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Sammen for en bedre hverdag

Arbeidsmiljøet er summen av de ansatte, ledelsen og organiseringen. Alle virksomheter har unike behov og utfordringer fordi samspillet mellom ansatte, ledelse og organisering beror på sammensatte faktorer.

Vi arbeider helhetlig og tverrfaglig med helse og arbeidsliv, og tilbyr en komplett bedriftshelsetjeneste i tillegg til organisasjons- og lederrådgivning. Vi har kunnskapen og kompetansen til å skreddersy løsninger som reduserer sykefravær og styrker samspillet i din organisasjon.

Last ned vår tjenesteguide her: Sammen for en bedre arbeidshverdag

Egen bedriftsrådgiver

Virksomheten din vil få tildelt en egen bedriftsrådgiver som vil følge opp alle dine henvendelser og sørge for at du får det du trenger for å komme videre i ditt HMS-arbeid.

Tverrfaglig fokus

Din bedriftsrådgiver vil sørge for å koordinere vår bistand og fordele oppdrag etter din bedrifts ønsker og kompetansebehov. Du får tilgang et tverrfaglig team av:

  • Organisasjonspsykologer
  • Fysioterapeuter
  • Ergoterapeuter
  • Legespesialister
  • Yrkeshygienikere
  • Audiografer

Vi bistår med alt innen HMS-revisjoner, risiko- og arbeidsmiljøkartlegginger, dialogmøter, vernerunder og helsekontroller i tillegg til kurs og veiledning. Se oversikt over hva vi kan tilby her.  

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Ordningen med godkjenning av bedriftshelsetjenester ble innført 1.1.2010 (Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kap. 13.).

Som godkjent bedriftshelsetjeneste har vi blitt kvalitetsvurdert av Arbeidstilsynet og funnet å ha helhetlig kompetanse på arbeidsmiljø.

Som bedriftshelsetjeneste kontrolleres vi fortløpende slik at vi hele tiden kan yte den bistanden virksomhetene trenger, og med god kvalitet.

Kontrakt og samarbeidsavtale

Alle våre avtaler inngås med tre måneders gjensidig oppsigelse.

En samarbeidsavtale inngås hvert år og fornyes fortløpende i samarbeid med din bedrift. Avtalen skal bidra til å dekke de behovene dere har, både med tanke på kvalitet, kompetanse og innhold.

Ved inngåelse av årlig samarbeidsavtale tar vi utgangspunkt i de behov og planer virksomheten har for inneværende år, samt kravene til bruk av bedriftshelsetjenesten som er definert i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, Kap 13 (Bedriftshelsetjeneste), § 13-2 Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjeneste og § 13-3 Planer, årsrapporter og meldinger.

Organisasjonsrådgivning og annen bistand

Stadig flere bedrifter velger å benytte seg av rådgivere, kursholdere og private helseavtaler for å ivareta og utvikle organisasjonen som arbeidsplass.

Vi bistår med:

Hvem er våre kunder?

Vi bistår kunder i en rekke ulike sektorer og bransjer:

  • Media,-/- journalistikk/- reklame
  • Skole og undervisning
  • Offentlig administrasjon og forvaltning
  • Finans
  • Barnehagesektoren
  • Service,- og tjenesteytende næring
  • Teknologi,-  og ingeniørbedrifter
  • Helse og velferdstjenester
  • Politi og vakttjenester
  • Industri og produksjonsbedrifter

Vi formidler gjerne referanser på forespørsel.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Test kunnskapen: Hva kan du om HMS?

Har du stålkontroll eller er det på tide med et kurs? Ta vår uformelle HMS-quiz. 

Trinn 1 av 5

20%

 

Internkontroll: Et lederverktøy

Internkontroll: Hva er det?

Internkontroll er en fellesbetegnelse for rutiner som bedriften må ha på plass for at man skal klare å etterleve regelverket i praksis. I internkontrollforskriften finner du kravene om systematisk oppfølging og kvalitetssikring av virksomhetens HMS-arbeid, samt hvilke bransjer som er pålagt internkontroll.

Systematisk internkontroll bidrar til å kvalitetssikre de enkelte tiltakene du iverksetter i din bedrift, og innebærer at du har mål for HMS-arbeidet, kartlegger farer og problemer i virksomheten, utarbeide plan for å redusere risikoforhold og etablere rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser.

Hvem skal ha internkontroll?

Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem for å sikre at HMS-lovgivningen blir oppfyllt. Det er ledelsen som har ansvar for at alle internkontrollkrav og HMS-krav følges opp, men også de ansatte skal delta aktivt i arbeidet med HMS.

Kravene til internkontroll varierer med hvilken bransje din virksomhet tilhører. Se hvilke forskrifter og krav som gjelder din bransje her!

Hva innebærer internkontroll?

Systematisk internkontroll består av HMS-mål, handlingsplaner, risikokartlegginger og rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser. Med denne grunnmuren på plass kan du til enhver tid følge opp, iverksette og kvalitetssikre tiltak underveis.

Internkontroller skal:

  • Kvalitetssikre arbeidsmiljøet og sikkerheten til de ansatte
  • Forebygge helseskader og miljøforstyrrelser fra produkter og tjenester
  • Verne mot forurensning
  • Sikre forsvarlig behandling av avfall

Bedre målstyring med internkontroll

I bedriftsøkonomiske termer snakker man ofte om analyser av interne forhold. En internkontroll er et ledd i dette analysearbeidet. Her får du oversikt over de interne rammebetingelsene de ansatte jobber i.

Som leder har du ansvar for både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Det vil si at du skal følge opp arbeidsforholdene som dine ansatte jobber i som innebærer både inneklima, støy, ergonomi og sosiale forhold. Gjennom internkontrollen kartlegger du grunnlaget for strategiske valgene som gjøres internt i bedriften, enten det er organisatoriske, fysiske eller psykososiale endringer.

Er du usikker på hvordan du skal følge opp internkontrollforskriftene som gjelder for din bransje? Kontakt oss for en uforpliktende prat.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Tidstyver står i veien for helsa

Helseopplevelsen er subjektiv

Din opplevelse av helsa kan være en annen enn hva helsetilstanden din tilsier.  Du kan være syk, men ha en positiv opplevelse av egen helse – og du kan være frisk men ha en negativ opplevelse av det. Hvordan henger dette sammen?

– Fra et psykologisk perspektiv tenker vi gjerne gjennom krav, kontroll og støtte modellen til Karasek og Theorell, forteller organisasjonspsykolog Elisabeth Torhus.

Hun mener der er flere faktorer som utpeker seg når man går denne modellen nærmere i sømmene hos den enkelte ansatte:

– Den ansattes opplevelse av støtte antas å påvirke effekten balansen mellom krav og kontroll har på den enkelte ansatt.  Dette kan for eksempel være å føle at man blir sett, å føle at man får faglig støtte og tilbakemelding på det arbeidet man gjør, å ha noen å drøfte saker med, annerkjennelse eller tilgang på nødvendig arbeidsmateriell til å gjøre arbeidsoppgavene, forklarer Torhus.

Ledelsen må skape balanse
Balansen mellom opplevde krav og opplevd kontroll er viktig, men det handler også om balansen mellom opplevd innsats og opplevd belønning for innsatsen, forklarer Torhus.

– Min erfaring er at helsefremmende arbeidsplasser ofte må  bygge opp en organisasjon som legger til rette for at denne balansen opprettholdes for arbeidstakerne. Gode strukturer, som lederne i virksomheten selv underbygger og stoler på, som muliggjør medvirkning,  øker opplevd kontroll over egen arbeidshverdag. Ansatte må samtidig ansvarliggjøres slik at disse strukturene underbygges på sikt. Å ansvarliggjøre ansatte er en sentral oppgave for lederne. Samtidig har ledelsen også et ansvar i å fremme arbeidsplassen som et positivt sted å arbeide, et sted å være stolt av. Ansatte bør oppleve en form for belønning gjennom sosial annerkjennelse både internt, men også eksternt, sier hun.

Kartlegginger er ikke nok
De fleste HR-avdelinger og verneombud har god kjennskap til HMS-krav og risikokartlegginger på arbeidsplassen, men kartlegging alene har ingen hensikt dersom detikke ligger en plan om praktiske tiltak videre, mener Torhus.

– HMS-arbeidet i ulike virksomheter lider nok litt, etter min mening, av et statisk forhold til sikkerhet som er drevet frem av et stort dokumentasjonsbehov. Implementeringen av risikoreduserende tiltak og undersøkelsen av faktisk praksis opp mot rutiner og prosedyrer bør blir gjenstand for nærmere undersøkelser for flere virksomheter, sier Torhus og utdyper:

– Det er de som utfører arbeidet som vet best hvordan de kan utføre arbeidet på en sikrere måte eller redusere helseplager, men mange trenger hjelp til å tenke annerledes enn «slik har vi alltid gjort, og slik skal vi alltid gjøre det». Det bør nok i større grad fokuseres på implementering av tiltak og å kvalitetssikre disse i etterkant av kartlegginger, mener hun.

Krysspress skader arbeidsgleden

Nøkkelen til god helse

Opplevelse av sammenheng gjennom å begripelighet (forstå hvordan verdikjeden og arbeidsprosessene på arbeidsplassen henger sammen), håndterbarhet (evne og mulighet til å  påvirke egen arbeidsplass) og meningsfullhet (opplevelse av at jobben vi gjør har mening), er nøkkelen til god helse.

Aaron Antonovsky (1923 – 1994),  Israelsk-amerikansk sosiolog

Mestringsopplevelser i arbeidshverdagen virker ikke bare forebyggende for dårlig helse. Studier av arbeidsmiljø er samstemte i at god mestring også gir økt motivasjon, engasjement og glede på jobb.

– Hvordan kan leder tilrettelegge for positive mestringsopplevelser hos ansatte?

– Positive mestringsopplevelser avhenger nok blant annet av at leder ser sine ansatte. Dette betyr at en leder bør ha tid til utøvelse av ledelse på både gruppenivå og individnivå. Mitt inntrykk er at ledere ofte fungerer som ledere på organisasjonsnivå og opplever et krysspress. Krysspresset dreier seg ofte om forventninger fra overordnet nivå og forventninger fra ansatte, sier Torhus.

Mer fokus på ledelsen handler ikke bare om å plassere mer ansvar der understreker Torhus. Med ansvar må det også følge handlingsrom og ressurser til å styrke ansattes samspill. Selv om tid er en knapphetsressurs er det her den største investeringen i arbeidsgleden starter.

– Det er viktig at ledere får mulighet til å utøve ledelse i form av å for eksempel fokusere på mestring på gruppenivå og individnivå, og å skape arbeidsglede og engasjement. Bedre tid til å utøve ledelse er nødvendig for å tilrettelegge for positive mestringsopplevelser, avslutter hun.

 

Fem myter om HMS-arbeid

#1 HMS tar mye tid

Det eneste du kan være sikker på som leder eller verneombud er at arbeid med helse, miljø og sikkerhet kommer til å kreve noe av tiden din. Men du kan påvirke når og hvordan. Med god kunnskap om hvordan du best kan tilrettelegge og avdekke risikofaktorer på tidlig stadium kan du forebygge og unngå at negative forhold eskalerer og stjeler mer tid enn nødvendig.

Tiden du bruker på å forebygge årsakene til sykefravær har innvirkning på tiden du må bruke på oppfølging av sykefravær. Regnestykket er enkelt: Tidlig investering i god HMS nå = kostnader spart på redusert sykefravær senere.

#2 HMS koster penger

På kort sikt koster alt fravær fra normalproduksjon penger, men noen fravær er dyrere enn andre. Å legge grunnlaget for godt HMS-arbeid er en investering i arbeidsmiljøet som også vil synes positivt på bunnlinja. Sykefravær er kostbart for bedriften og kostbart for den ansatte. Langvarig sykefravær gjør det ofte vanskeligere for den ansatte å komme tilbake til arbeid igjen. For bedriften betyr det tap av arbeidskraft og kostnader i forbindelse med opplæring og rekruttering. Ingen tjener på sykefravær.

Forskere har lenge dokumentert at forutsetningen for produktivitet er et sundt og godt arbeidsmiljø med positiv kollegakultur, nærvær og anerkjennelse fra ledelsen, trygge arbeidsrammer, godt klima og god ergonomi. Summen av dette er arbeidsglede og engasjement for å yte bedre. Godt HMS-arbeid bidrar med andre ord til større produksjonseffektivitet fordi de ansatte har det bedre. 

#3 HMS trengs kun på papiret

Det er sant at det er obligatorisk for verneombud å gjennomføre et 40-timers HMS-kurs og at internkontrollforskriften krever at du har et HMS-system på plass, men god HMS er ikke bare en formalitet.  Å kjenne til hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker og arbeidsgiver dreier seg om hvordan du skal håndtere alt fra pauseavløsning, inneklima og konflikter mellom kollegaer til organisasjonsendringer, belastningsskader og vernerunder. HMS-arbeid skjer parallelt og kontinuerlig med normalproduksjonen.

Det handler om deg og dine kollegaers trygghet, helse og trivsel – kort og godt. Praktisk og faktisk.  

#4 Vi har ingen problemer hos oss

Så bra! Grunnopplæring i HMS er likevel en nødvendig investering i morgendagens arbeidsmiljø. Gjennom aktivt HMS-arbeid kan du forebygge negative forhold og ivareta og styrke de gode faktorene i arbeidsmiljøet ditt.

Ved å arbeide strategisk forebyggende med psykososiale, organisatoriske og fysiske forhold i din bedrift, vil du være bedre rustet til å møte konflikter og sykefravær blant medarbeidere.

#5 Vi er en så liten bedrift, vi trenger ikke tenke på HMS

Kravet om systematisk HMS-arbeid er det samme for alle bedrifter uansett størrelse, og er du leder med personalansvar i en liten bedrift, har du fortsatt krav om å ha et HMS-system for internkontroll. Leder og ansatte i bedrifter med færre en ti ansatte kan i midlertid inngå en avtale om en annen ordning enn verneombud, dersom det er hensiktsmessig og partene er enige.  FAFO har kommet med klare anbefalinger om at kravet til HMS-opplæring og etablering verneombud skal skjerpes – også hos de minste bedriftene.

 

 

 

Jobber du i en kjemisk risikosone?

Vaskemidler – en sikkerhetsrisiko

Ingrid Petterson har lang fartstid som rådgiver for store og små bedrifter i Trøndelagsregionen og forteller at de fleste har kontroll på kjemikaliene.

–        Jeg opplever generelt at bedriftene er gode på kjemikaliehåndtering. Frisørene f.eks. har jo en god grunnutdanning innen kjemikaliebruk. Der jeg ser kunder sliter er i forhold til vann og avløp, hvor kravene er mer komplekse. Men heldigvis har vi dyktige yrkeshygienikere som kan bistand til å rettlede både i forhold til håndtering og risikokartlegge den jobben som gjøres, forteller hun.

–        Finnes det risikoprodukter som blir undervurdert?

–        Vaskemidler! Nå går flere og flere over til miljøvennlige vaskemidler, men det er likevel noe man ikke vil utsette unger i barnehager for, sier Petterson.

Alle som håndterer kjemikalier skal ha god tilgang på informasjon om produktet de eksponeres for og rutiner for førstehjelp dersom man kommer i direktekontakt.

Både privathusholdningen og arbeidsplassen er omfattet av kravene om sikkerhetsdatablader for vaskemidler. I databladene finner du klassifisering av produktet, oversikt over sammensetningen av stoffer og førstehjelpstiltak ved innånding, hudkontakt eller annen direktekontakt med vaskemidlet.

Notat-til-HMSKjemisk stress

Når kroppen utsettes for kjemiske risikofaktorer som forurensning eller giftstoffer kan det forandre cellene våre.

Danske forskere ved Københavns Universitetet har studert hvordan cellene påvirkes av ytre faktorer. Cellenes egenskaper er diktert av arvematerialet i kroppen vår; genene. Om genene er inaktive eller aktive avgjøres av arkitekturen i DNA-et vårt.

Phd.studenten Simmi Gehani oppdaget at man kan skru på inaktive gener ved å eksponere cellene for stressaktiverende stoffer. Dette kan påvirke genenes normale utvikling og føre til helseproblemer. Særlig hos gravide er risikoen høy for at fosterets celleutvikling kan påvirkes.

Er din arbeidsplass utsatt?

Du har krav på god informasjon, trygge rutiner og verneutstyr ved behov når du håndterer kjemikalier på jobb. Symptomer på eksponering for kjemiske faktorer trenger ikke kun å fremkomme ved direktekontakt. Også dårlig inneklima kan være resultat av kjemiske faktorer som støv, forurensning eller giftstoffer i bygningsmateriale.

Her følger en liste over helseplager forbundet med dårlig inneklima:

–        Luftveisplager

–        Slimhinneirritasjon

–        Hodepine

–        Tretthet/uopplagthet/konsentrasjonsvansker

–        Hudplager

Opplever du at inneklimaet eller arbeidsmiljøet ditt ikke er forsvarlig kan du rette dette til verneombud eller leder. Bedriftshelsetjenesten eller en yrkeshygieniker vil hjelpe dere til et bedre arbeidsmiljø.

Bedre mestring – bedre helse

Gode prestasjoner starter med positive mestringsopplevelser, trygge omgivelser og sunn helse.

Coperios visjon er å hjelpe mennesker til bedre mestring, både i jobb og privat.

Vi er Trøndelags største senter for bedriftshelse, psykologtjenester og rehabilitering. I over ti år med tverrfaglig arbeid og forskning, har vi bidratt til å utvikle fagkunnskap og kompetanse innenfor ledelse, arbeidsliv og psykisk helse.

Har du spørsmål eller ønsker å bli mer kjent med oss? Kontakt oss for et uforpliktende møte via skjema under, eller ring oss på tlf: 73 92 92 30

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Barnehageløftet

Mange barn, for få ansatte, høyt lydnivå, dårlig luft, lite mulighet til å trekke seg unna for en pause og fysiske belastningsskader pekes på som de fremste årsakene til sykefravær.

Arbeidsforskningsinstituttets rapport «Arbeidsmiljøet i barnehagen» fra 2008, peker videre på to faktorer som særlig helsefremmende; kollegiale relasjoner og arbeid med barnet selv.

Aktivitetsnivået og spontaniteten i arbeidet med barn bidro til spennende og meningsfylt arbeid på den ene siden. På den andre siden kunne det by på en intensitet i arbeidet som fører med seg opplevelse av «slitenhet».

Av andre faktorer som pekte seg ut negativt var fysisk arbeidsmiljø, status, lønn, faglig oppfølging og utvikling. Det var ofte lite rom for åpenhet rundt opplevelsen av å være sliten og refleksjon rundt egen praksis. Det ga lite mulighet for å forbedre rutiner og gjennomføre endringer i arbeidshverdagen som lettet og reduserte intensitetsnivået.

Les rapporten «Arbeidsmiljøet i barnehagen» her.

Barn klarer mer enn vi tror

I en travel hverdag kan man raskt glemme barnas egen mestringsevne. De voksne inntar ofte en hjelperrolle i større grad enn en veilederrolle. Økt selvstendighet bidrar også til redusert slitasje for de ansatte.

Mange barnehager har begynt å se på ergonomi på en ny måte. Kombinasjonen av ergonomi og pedagogikk har resultert i færre muskel- og skjelettplager og mer selvhjulpne barn.

Bli med på et kompetanseløft!

Barnehageløftet er et kompetanseløft som fokuserer på hvordan ansatte og ledere med enkle grep kan gjøre barnehagen til en mer helsefremmende arbeidsplass. Kursmodulene kan kombineres og skreddersys etter behov og kompetansenivå. Det er ikke nødvendig å tegne bedriftshelseavtale med oss for å bestille kurset.  Kursmodulene tar for seg utvalgte kjerneområder:

  • Hvordan kan du unngå de tunge løftene? Arbeidsstillinger og organisering av dagen og bruk av ergonomiske hjelpemiddel.
  • Tilbakemeldingskultur: Hvordan kommuniserer dere?
  • Risikokartlegging: Ergonomi og pedagogikk i hverdagen.

Fokusområder som Coperio jobber særlig med

Coperio Bedriftshelse har lang erfaring med både offentlig og privat barnehagesektor. Fokusområder i Coperios tilnærming er:

  • Størrelsen på barnegruppene i ulike aktiviteter gjennom dagen
  • Bruk av ergonomiske hjelpemiddel
  • Barnas egen mestringsevne
  • Psykososialt arbeidsmiljø: Kommunikasjon, tilbakemeldingskultur og samspill i personalgruppa
  • Kompetanseløft for verneombud: Få din egen ergonom på jobb

Vi bistår med:

Be om et uforpliktende møte om hvordan vi best kan bistå din barnehage:

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

 

 

Stillesittende arbeid – en helserisiko?

I følge rapporten «Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge i 2014» er hele sju av ti voksne mindre fysisk aktive enn anbefalt. 60 % av den våkne tiden holder nordmenn lavt aktivitetsnivå, det utgjør ca. 10 timer inaktivitet hver dag – i tillegg til søvn.

Last ned rapporten her.

Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) bekrefter tendensen. I en periode på 33 år la inaktive menn i studien på seg i snitt ni kilo, mens fysisk aktive menn la på seg 5,5 kg. Til sammenlikning la inaktive kvinner i studien på seg 9,5 kilo, mens aktive kvinner la på seg 3,8 kilo.

Flere i stillesittende arbeid

En stadig større andel av arbeidstakere verden over har i dag stillesittende arbeid. En sammenlignende studie fra England og Skottland i perioden 1994 – 2004, viser gjennomsnittlig lavere risiko dødelighet hos arbeidstakere med yrker der man er mye i bevegelighet. Verd å merke seg  fra liknende studier er likevel at aktivitet på fritiden kan veie opp for inaktivitet på jobb.

Skjelett- og muskelplager mest utbredt

Skjelett- og muskelplager er den hyppigste årsaken til sykefravær i dag, og ansatte i stillesittende arbeid som kontor- og sjåføryrker er mest utsatt for å utvikle slike helseplager.

Mange bedrifter tilbyr organisert trening i arbeidstida for å redusere skjelett- og muskelplager og sykefravær, men i mange tilfeller benytter ikke de ansatte seg av det. Bedriftsrådgiver Huyen Luu mener det kan ha noe med interne holdninger å gjøre.

– Jeg har møtt ansatte som har fortalt om tilbudet de har på jobb, men at de ikke tør å benytte seg av det fordi det ikke er sosialt akseptert på jobb å benytte deler av arbeidstida til trening. For at et slikt tilbud skal ha noen effekt må det derfor skje en holdningsendring på mange arbeidsplasser, og da må ledelsen gå foran som et godt eksempel og vise at det er aksept for å ta aktive pauser og trene i arbeidstida, sier hun.

Fem enkle grep du selv kan gjøre på jobb

Som ergoterapeut møter Luu daglig arbeidstakere som sliter med muskel- og skjelettplager på grunn av mye stillesitting og statiske bevegelser.

– Vi ser at særlig overkropp, nakke og skuldre får svekket muskulatur av lite aktivitet. Også bekken og lår stivner fort i løpet av arbeidsdagen. På mange arbeidsplasser investeres det derfor i dyrt utstyr som hev og senk-pulter. Bruk det før du kjenner smerter! Å stå i løpet av arbeidsdagen avlaster og gir variasjon til muskulaturen, sier hun.

Topp 5 tips til en bedre fysisk hverdag

1.Sitter du riktig?

Få en god arbeidsplassvurdering, vær sikker på at du har det utstyret du har krav på dersom du har plager.

2.Ta deg tid til aktive pauser.

5 minutter nå og da er nok! Bruk et strikk for å styrke finmuskulaturen eller gjør enkle tøyningsøvelser for å gi mer oksygen til muskulaturen.

3.Gå – ikke send epost

Har du en beskjed til en kollega på samme kontor? Gå til plassen hans, ikke send epost. Skal du gjøre utskrifter? Ikke samle alt i en omgang, men bruk turen til printeren som et påskudd for å røre og strekke på deg.

4.Ta trappa i stedet for  heisen.

En studie av 69 sykehusansatte som tok trappa i stedet for heisen viste klar forbedring etter bare tre måneder.

  • lungekapasiteten kan øke med 8,6 prosent
  •  Blodtrykket sank med 2,3 prosent
  • Midjemålet ble redusert med 1,8 prosent
  • LDL-kolesterolet (low density lipoprotein) sank med 3,9 prosent
  • Kroppsfettet ble redusert med 1,7 prosent

5. Ta møtet utendørs

Det er ikke alltid det passer seg å ta med kundene på en gåtur rundt kvartalet, men hva med å ta med kollegaene ut når dere har møte? Avklaringer, diskusjoner og enkeltsaker kan vel så godt løses mens dere er ute og går. Samtidig gir det en positiv møteatmosfære å rusle i parken fremfor å sitte overfor hverandre på et kontor.

 

 

Utvikler ny digital løsning for HR

Det nettbaserte programmet skal gjøre arbeidstakeren i stand til å kartlegge og forebygge egne plager og utfordringer i hverdagen. Samtidig får HR-avdelingen muligheten til å analysere store data fra ansattegruppen.

–        Vi er under utvikling av en digital løsning for oppfølging av arbeidstakere, både med og uten helseplager. Som bruker vil du først gå gjennom en dynamisk kartlegging. Kartleggingsspørsmålene vil avdekke hvilke behov du har innenfor tre kategorier; Søvnvansker, smertetilstander og mental trening, forteller Torben Jenssen, daglig leder for Coperio Behandling.

Nylig bevilget Norges Forskningsråd midler til programmet.

–        Programmet vil  foreslå et tilpasset løp basert på kartleggingsresultatene. Det er viktig å huske at dette ikke er et program kun for arbeidstakere med helseproblemer, men også et program med øvelser for deg som ønsker å utvikle deg i jobben, sier han.

Mental trening for ansatte

Nettprogrammet vil blant annet tilby ulike øvelser med ulik vanskelighetsgrad for den som ønsker å trene mentalt på restituering og konsentrasjon.

–        For mange er mental restitusjon en utfordring. Det er ikke nødvendigvis lengden på ferien som avgjør hvor uthvilt og skjerpet du er når du kommer tilbake på jobb, men hvor flinke man er til å legge om moduset når man har fri. Her vil du få øvelser som blant annet trener evnen til avkobling, forteller Jenssen.

Forebygger sykefravær

For deg som sliter med smertelidelser kan programmet foreslå forebyggende øvelser og avspenningsteknikker.

–        Fordelene med dette programmet er at man ved hjelp av kartleggingen kan følge opp den enkelte arbeidstaker med tips og øvelser som er relevante, sier han og mener dette vil treffe godt hos de som utsetter legebesøket av ulike grunner, sier Jenssen.

Samtidig presiserer Jenssen at programmet ikke skal erstatte tradisjonell behandling eller bedriftshelsetjenesten, men være et supplement som gjør det mulig å gripe fatt i problemene før de blir så omfattende at man må søke hjelp.

–        Vi ser at mange kan la det skure å gå lenge med ulike plager og symptomer før man kommer seg i behandling, og da er det ofte for sent å forhindre en sykemelding. For mange kan dette bli en god lavterskelløsning på et tidlig stadium, tror Jenssen.

Bedre data gir bedre oppfølging

Gjennom kartleggingen vil ledelsen og HR-avdelingen få tilgang til anonymiserte statistikker om både helsa og utviklingspotensialet hos de ansatte.

–        Med denne dataen vil ledelsen kunne jobbe systematisk med sykefravær og opplevelsen av mestringsnivået hos de ansatte. Dette kan være relevant for å måle effekten av ulike tiltak på avdelingsnivå. Samtidig forenkler det den individuelle oppfølgingen fordi de ansatte får tidlig hjelp til forebygging, mener Jenssen.

Dette er nettprogrammet:

Nettprogrammet skal sikre bedre oppfølging av enkeltansatte gjennom tre moduler med øvelser og oppgaver.

Basert på en innledende kartlegging, vil et individuelt løp med oppgaver settes sammen. Modulene bygger på:

  • Mental trening
  • Smerteforebygging
  • Søvnproblematikk

Søker samarbeidspartnere

Coperio er foreløpig tidlig i utviklingsfasen og åpne for å spille med flere på laget. Med midlene fra Norges Forskningsråd skal det parallelt forskes på effekten av den digitale løsningen. Det gir en unik mulighet for interaksjonsdesignere og andre teknologer til å kvalitetssikre løsningen på brukergrensesnittet.

–        Vi har allerede utviklet en pilotversjon på utvalgte smertetilstander som er under uttesting. Vi har en teknologisk plattform på plass i samarbeid med søsterselskapet vårt Checkware, og høye krav til sikkerhetsnivå for dataen som samles inn. Men vi kan trenge flere fagfolk på laget som har spisskompetanse på interaksjon og brukergrensesnitt. Vi må stimulere brukeren til å være aktivt deltakende i programmet.

Jenssen er opptatt av at det skal være er en romslig pilotperiode for å teste og sikre kvaliteten i programmet.

–        Vi er opptatt av å ha en bredest mulig prosess der brukeren er i fokus fra dag 1. Vi vil gjøre brukerundersøkelser og kvalitative intervju underveis for å sikre at brukerperspektivet er ivaretatt, avslutter han.

Nye krefter på Coperio Bedriftshelse

Robstad Andersen har jobbet med forskning og undervisning innen arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi i mer enn ti år. Hun har med seg ferske forskningsresultat i sekken når hun nå tar fatt på nye oppgaver i Coperio Bedriftshelse.

–        Bakgrunnen for doktorgradsavhandlingen var studiene mine innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Jeg ble engasjert i et prosjekt med fokus på hvorfor det tilsynelatende er så vanskelig å oppnå ønsket effekt når man gjennomfører omstillinger og arbeidsmiljøtiltak, forteller Robstad Andersen.

Med hjemmetjenesten som case

Stipendiaten har brukt hjemmetjenesten som case og har fulgt sektoren tett med både spørreundersøkelser og kvalitative intervju.

–        Hjemmetjenesten har et ganske sammensatt arbeidsmiljø. De jobber mye alene, de er mye ute på farten, det er tidspress, de møter mange ulike brukere … Og selv om det har blitt iverksatt mange tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet, rapporterer de ansatte om økende belastninger og sykefraværet har forblitt like høyt, noe som kan være en indikasjon på mangel på effekt av tiltakene, sier hun.

Robstad Andersen avdekket blant annet at tiltakene i seg selv faktisk ble vurdert som positive, men at parallelle endringer og prosesser resulterte i en forverret arbeidssituasjon for de ansatte.

–        Det ble iverksatt mange prosesser samtidig, og noen endringer førte til nye belastninger på andre områder. Det ble for mange tiltak iverksatt samtidig, og gjerne på ulike nivå, noe som førte til at tiltakene slo i hjel hverandre, forteller hun.

Ser fram til mer praktisk erfaring

Nå gleder Robstad Andersen seg til å sette sine funn og akademiske kompetanse ut i praksis.

–        Det blir fint med praktisk kjøtt på beinet fra ulike virksomheter, og ikke bare lese om det. Samtidig får jeg jobbe med en gruppe mennesker med ulike fagbakgrunner som har samme mål; Å hjelpe organisasjoner og mennesker til en bedre arbeidshverdag og redusere sykefravær, avslutter hun.

Vi ønsker Robstad Andersen velkommen på laget!

Trening som virker

Med enkle strikkøvelser kan du forebygge muskel- og leddplagene som ofte følger med stillesittende kontorarbeid.

Med enkle strikkøvelser kan du forebygge muskel- og leddplagene som ofte følger med stillesittende kontorarbeid.

Arbeidslivsforskning viser det kan lønne seg å prioritere trening som et helsefremmende tiltak på jobb.

I dag er omlag 40 % av sykefraværet i Norge begrunnet med muskel- og skjellettlidelser. Usunne, individuelle livsstilsvalg kan medføre betydelig tap i produksjonstid på jobb, viser en studie gjort ved Harvard School of Public Health i 2008.

Forskjeller på Norge og Sverige

Det er få arbeidsgivere som tar sammenhengen mellom arbeidsliv, produktivitet og helse på alvor; Kun 1 av 4 arbeidstakere i Norge får støtte til fysisk trening; i Sverige mottar  halvparten av arbeidstakerne støtte til fysisk aktivitet. På den andre siden får arbeidsgivere i Sverige skattefradrag ved å dekke sosiale goder som trening og helse.

Kun få minutter kan gjøre hele forskjellen

Kun få minutter i løpet av arbeidsdagen kan være nok til å redusere risiko for belastningsskader og slitasje på muskler og ledd.  Enkle øvelser med strikk, såkalte ”energi-pauser” er en effektiv og veldokumetert metode for å redusere muskel- og skjelett plager samt spenningshodepine.

Stress kan mestres med enkle puste- og avspenningsteknikker, noe som er god førstegjelp i en travel hverdag. Bruk noen minutter i løpet av arbeidsdagen på effektive øvelser. Vi tilbyr bedriftsinterne tiltak og program som drives av veiledere med bred kompetanse innen trening og helse.

Vi tilbyr:

  • Veiledning og treningsprogram for grupper
    • Kondisjons- og utholdenhetstrening
    • Styrketrening
    • Foredrag
      • Kosthold og livsstilsendring
      • Stressmestring
  • Individuell veiledning og kartlegging
    • Egenvurdering av helse (spørreundersøkelse/kartlegging)
    • Fysisk test
    • Tilpassede øvelser

NB! Treningsprogrammet, moduler og foredrag tilpasses og settes sammen etter behov og ønske. Kontakt oss for å få et tilbud som passer deg og din bedrift.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

 

Arbeidsmiljøet påvirker bedriftsresultatet. En god kartlegging gir deg kunnskapen du trenger for å forbedre arbeidsmiljøet effektivt.

Gjennom vår medarbeiderundersøkelse vil du få tilgang til statistikker fra både din egen bedrift og andre anonymiserte bedrifter. På denne måten kan du se hvordan dine ansatte har det i forhold til gjennomsnittet i din bransje.

QPS Nordic – utviklet for det nordiske arbeidslivet

Vi benytter QPS Nordic, et brukervennlig spørreskjema tilpasset nordiske arbeidsmiljøforhold. QPS Nordic og utarbeidet og anbefalt av de nordiske arbeidsmiljøinstituttene, med støtte fra Nordisk Ministerråd.

Fordelene med QPS Nordic er mange:

  • Spørreskjemaene er nettbaserte og svært brukervennlige.
  • Faktorer på både individuelt nivå, gruppenivå og organisatorisk nivå blir målt.
  • Fordi QPS Nordig er under kontinuerlig utvikling vil aspekter i arbeidslivet som er i rask endring dekkes.
  • Gode svarkategorier som ikke er emosjonelt positivt eller negativt ladede er vektlagt i spørreskjemaene.
  • Statusanalyse av organisasjonen/bedriften vil sees i lys av nasjonalt datamateriale, representativt med Statens Sentralbyrås bransjeinndeling. Dette gir deg mulighet til å vurdere arbeidsmiljøet i din bedrift i forhold til konkurrerende bedrifter, noe som gir gode fordeler i rekrutteringsprosesser i tillegg til strategisk arbeid med HMS og arbeidsmiljø.

Hvorfor skal man kartlegge arbeidsmiljøet?

  • Avdekke status og ståsted
  • Avdekke svake og sterke sider
  • Finne muligheter og trusler
  • Frambringe dokumentasjon

Hva kan kartlegges?

  • Psykososialt arbeidsmiljø
  • Organisering og ledelse
  • Fysisk arbeidsmiljø

Få en bredest mulig kartlegging av alle faktorer på arbeidsplassen med QPS Nordic.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.