Lykke på resept

I følge en dansk studie fra 2011 kan tankene ha en viss innvirkning på hvor raskt man kommer seg tilbake på jobb. Etter å ha kartlagt 721 sykemeldte lønnsmottakere i et år, konkluderte forskerne ved NFA med at sykemeldte med selvrapportert stress/utbrenthet kom raskere tilbake til jobben enn sykemeldte som slet med depresjon.

Hvilke forventninger den sykemeldte hadde var også avgjørende for friskmeldingsgraden. Positive forventninger om rask tilbakegang til arbeidslivet gjorde at den sykmeldte faktisk kom raskere tilbake i arbeid igjen.

En siste faktor som de danske forskerne fant, var at dersom den sykmeldte tidligere hadde vært langtidssykemeldt ville det ta lengre tid å komme tilbake igjen.

Depresjon og stress/utbrenthet ga altså ulike prediksjoner for tilbakevending til arbeid etter langtidssykemelding. Det gjorde også den sykmeldtes egne forventninger og tidligere sykehistorie.

Hvordan henger de positive forventningene sammen med friskmelding?

Negative tanker gir tunnelsyn

Hjernen henger seg opp i farer og negative følelser for å være i beredskap. Opplever du noe truende, for eksempel en bjørn på veien, vil du ikke oppfatte noe annet ved omgivelsene. Hjernen er totalt fokusert på bjørnen, den potensielle faren den utgjør og hva du skal gjøre for å unnslippe. Negative følelser avgrenser oppmerksomheten og øker fokuset mot det som skaper de negative følelsene.

De samme mekanismene slår inn når du er så stresset at du ikke klarer å ta tak i hva du skal gjøre, eller når du er så sint at du ikke ser konsekvensene av et aggressivt utbrudd som å knuse et glass eller si sårende ting. Hjernen slår av evnen til å oppfatte verden rundt for å ha fullt fokus på det som truer deg og hvordan du skal overleve. Det er rent instinkt.

Positive tanker åpner mulighetene

I et eksperiment ved University of North Carolina ble mennesker fordelt på fem ulike grupper hvor alle fikk se ulike filmklipp. De første to gruppene fikk se filmklipp som skapte positive følelser. Gruppe tre fikk se nøytrale filmklipp mens gruppe fire og fem fikk se filmklipp som skapte frykt og sinne.

Etterpå ble forsøkspersonene bedt om skrive ned hva de ville gjort dersom de faktisk var i situasjonen som ble vist på filmklippet. De som hadde blitt eksponert for de negative filmklippene skrev ned langt færre forslag til hva de ville gjort, enn de som hadde fått positive følelser av filmen. Positive følelser gjorde det lettere å se for seg flere muligheter enn de negative følelsene gjorde.

Lykke eller jobb først?

Barn opplever positive følelser i lek. Samtidig skjer det en viktig utvikling av grunnleggende evner som er avgjørende for framtidig suksess i livet. Finmotorikken styrkes gjennom klatring, kreativitet vokser gjennom innlevelse i leken, og sosiale evner bygges gjennom kommunikasjonen med andre barn.

De positive følelsene ved leken er grunnleggende for å utvikle evner som er nødvendige i voksen alder, men vi glemmer dem fort når vi er inn i negative tankerekker. Det er ikke uvanlig å tenke at «så snart jeg har oppnådd ___ , vil jeg bli lykkelig». Studien fra North Carolina viser at man ved å holde på de positive følelsene før man er i mål, også bygger mulighetene for å oppnå det man vil: Lykke er både forutsetning og resultat av måloppnåelse, fordi lykke er grunnleggende for å bygge videre på de evnene som leder til suksess.

Fellesløft for positive tanker

«Å tenke positivt» er enklere sagt enn gjort og  som de danske studiene viser, er det vanskelig å snu tankene dersom man er nede i en depresjon.

Camilla Løvvik har forsket på hvordan forventningene til fremtidig arbeidsdeltakelse påvirker arbeidsdeltakelsen og sykdomsforståelsen blant arbeidstakere som sliter med psykiske vansker. Selv om også hun ser klare sammenhenger mellom positive forventninger og friskmelding, er hun klar på at det ikke bare er arbeidstakeren alene som må stå ansvarlig for egne forventninger. Både arbeidsgiver, bedriftshelsetjenesten og fastlegen bør adressere arbeidstakerens forventninger.

Ved sykemelding er det et grunnleggende mål om gradert eller full tilbakevending til jobb. Det er nødvendig at arbeidsgiver og ansatt, gjerne i samråd med bedriftshelsetjenesten eller fastlege avklarer forventninger og restarbeidsevne. Et eget dialogmøte skal avholdes innen senest 7 uker ved langtidssykemeldte ansatte, og en egen oppfølgingsplan skal være på plass og sendes sykemelder (fastlege, psykolog eller annen helsefagperson). NHO gir følgende tips til spørsmål som kan være nyttig for arbeidsgiver og ansatt å drøfte:

  • Kan den ansatte utføre egne oppgaver ved tilrettelegging?
  • Er hjemmekontor et alternativ?
  • Kan den ansatte utføre egen jobb med redusert tempo? (En ansatt kan for eksempel ha 50 %
  • Sykmelding og jobbe 100 % arbeidstid med 50 % innsats)
  • Kan den ansatte utføre egne, men færre oppgaver?
  • Kan den ansatte gjøre andre oppgaver? På egen eller på en annen avdeling?
  • Hvilke muligheter og begrensninger finnes ved å endre arbeidstid?
  • Kan den ansatte få opplæring i (deler av) sin arbeidstid?
  • Kan den ansatte gi andre opplæring i (deler av) sin arbeidstid?
  • Er det oppgaver «som ingen gjør men som det hadde vært greit å få gjort»?

 

 

Dette kan du bruke mental trening til

Grunnprinsippet i all mental trening er å repetere et tankemønster eller en handling så mange ganger at det dannes et sterkt dominerende minnespor som tar kontrollen i prestasjonsøyeblikket.

– Mental trening går ut på å være bevisst hvordan du til enhver tid tenker, ikke minst før en prestasjonssituasjon. Gjennom visualisering forbereder du deg mentalt på hvordan du skal være i prestasjonsøyeblikket, forteller professor og dr.philos. Tore C. Stiles.

Samuraier og hjerneforskning

Allerede på 11-1200-tallet brukte de japanske samuraiene mentale teknikker og doktriner som et ledd i kampforberedelsene. Noen århundrer senere, nærmere bestemt 1970-tallet, utviklet amerikanske Richard Bandler og John Grinder NLP – nevrolingvistisk programmering. Bandler og Grinder fant sammenhenger mellom de nevrologiske forbindelsene i hjernen, språk og atferdsmønstre.

Som vitenskap har NLP vært gjenstand for diskusjon i fag – og forskningsmiljø, men metodikken er videreutviklet siden 1970-tallet. Tankeøvelser og mental trening er fortsatt ansett som en effektiv og viktig del av forberedelsene til ekstremsituasjoner i militæret, inkludert det norske forsvaret.

Fra krig til idrett

Slalåmkjørereren Ingemar Stenmark var en av de første som aktivt tok i bruk mental trening i forbindelse med idrett på 1980-tallet.

– I slalåmsporten får ikke utøverne prøvekjøre løypa før en konkurranse. Derfor gikk Stenmark gjennom løypa til fots, og laget et mentalt kart over den. Studier med elektroder festet til Stenmark viste minimale forskjeller i tiden Stenmark visualiserte at han kom til å bruke på løypa, og den faktiske tiden når han kjørte den i virkeligheten, forteller professor Stiles.

Også vår egen løpedronning, Grethe Waitz, ble tidlig kjent med bruk av mentale tankeøvelser for å forbedre prestasjonene. Hennes mentale trener, psykologen Willy Railo, utga i 1985 boka «Best når det gjelder», og la med det grunnlaget for mye av de idrettspsykologiske prinsippene som benyttes av toppidrettsutøvere i dag, også i den norske Olymipatoppen.

Næringslivet kommer etter

Mental trening har god effekt også i fredstider utenfor idrettsarenaer. Flere finanstopper, konsernsjefer og artister sverger til ulike mentale teknikker for å prestere bedre. Det handler om å trene hjernen til å sende de riktige signalene slik at man er passe aktivert.

– Mental trening kan både brukes til restitusjon og stressmestring. Selv om man er fysisk i ro betyr det ikke nødvendigvis at man ikke er aktiv. Man kan være stresset og ha høy aktivitet i hjernen selv om man ligger på sofaen. Mental trening innebærer teknikker for å bringe hjernen inn i riktig aktiveringstilstand.

Mental trening i arbeidshverdagen

Tanketeknikkene kan overføres direkte til hvordan man håndterer utfordringer i arbeidshverdagen. Mange ledere bruker mental trening til å fokusere på prestasjoner og måloppnåelse – både hos seg selv og medarbeiderne på jobb.

– I hjernen aktiveres deler av det motoriske systemet (motorisk cortex) når man visualiserer en aktivitet. Gjennom mentale forberedelser kan du aktivere ulike modus for å håndtere situasjoner som oppstår og samtidig holde fast ved målet du skal nå, forteller professor Stiles.

Hva kan du bruke mental trening til:

  • Livsstilsendringer
  • Bli en bedre møteleder/taler og formidler
  • Inspirer medarbeiderne/kollegaer
  • Gjennomføring av vanskelige, empatiske samtaler
  • Bedre struktur og overskudd
  • Bedre selvdisiplin
  • Lære kunnskap og ferdigheter raskere
  • Mer resultatbevisst
  • Håndter omstillinger og konflikter bedre
  • Håndter tidspress og stress bedre