Kontorkuren

På kontoret er det ofte mye statisk og ensformig arbeid, og kontoransatte pådrar seg lett muskel- og skjelettplager.

Muskel- og skjelettplager er blant de fremste årsakene til sykefravær i Norge. Om lag 80 % av befolkningen har problemer med ryggen i løpet av livet. Til enhver tid har 15 – 20 % muskel- og skjelettplager som de mener kommer av jobbsituasjonen. Typiske problemer er musearm/tennisalbue, smerter i skulder, nakke, korsrygg og håndledd. I følge Arbeidstilsynet koster slike plager samfunnet mellom 40 – 50 milliarder kroner i året.

Les om «Den store folkeplagen» på Arbeidstilsynets sider.  

Årsakene til muskel- og skjelettplager kan være mange og sammensatte; arbeidsstilling og arbeidsmiljø kan sammen gi utslag som muskelspenninger. Stress kan både komme av arbeidsomfang og psykososiale forhold. Vi jobber med årsakene, ikke bare med symptomene.

Fokusområder som Coperio jobber særlig med

  • ergonomisk veiledning og kurs
  • treningsveiledning for ansattegrupper
  • arbeidsplassvurdering
  • energipauser og øvelser
  • stressmestring

Vi tilbyr:

  • Risikokartlegging og arbeidsplassvurdering
  • Ergonomisk veiledning og kurs
  • HMS-kurs for ledere og verneombud
  • Ledergruppeveiledning
  • Kurs/workshops for personalgruppa

 

Dette kan du bruke mental trening til

Grunnprinsippet i all mental trening er å repetere et tankemønster eller en handling så mange ganger at det dannes et sterkt dominerende minnespor som tar kontrollen i prestasjonsøyeblikket.

– Mental trening går ut på å være bevisst hvordan du til enhver tid tenker, ikke minst før en prestasjonssituasjon. Gjennom visualisering forbereder du deg mentalt på hvordan du skal være i prestasjonsøyeblikket, forteller professor og dr.philos. Tore C. Stiles.

Samuraier og hjerneforskning

Allerede på 11-1200-tallet brukte de japanske samuraiene mentale teknikker og doktriner som et ledd i kampforberedelsene. Noen århundrer senere, nærmere bestemt 1970-tallet, utviklet amerikanske Richard Bandler og John Grinder NLP – nevrolingvistisk programmering. Bandler og Grinder fant sammenhenger mellom de nevrologiske forbindelsene i hjernen, språk og atferdsmønstre.

Som vitenskap har NLP vært gjenstand for diskusjon i fag – og forskningsmiljø, men metodikken er videreutviklet siden 1970-tallet. Tankeøvelser og mental trening er fortsatt ansett som en effektiv og viktig del av forberedelsene til ekstremsituasjoner i militæret, inkludert det norske forsvaret.

Fra krig til idrett

Slalåmkjørereren Ingemar Stenmark var en av de første som aktivt tok i bruk mental trening i forbindelse med idrett på 1980-tallet.

– I slalåmsporten får ikke utøverne prøvekjøre løypa før en konkurranse. Derfor gikk Stenmark gjennom løypa til fots, og laget et mentalt kart over den. Studier med elektroder festet til Stenmark viste minimale forskjeller i tiden Stenmark visualiserte at han kom til å bruke på løypa, og den faktiske tiden når han kjørte den i virkeligheten, forteller professor Stiles.

Også vår egen løpedronning, Grethe Waitz, ble tidlig kjent med bruk av mentale tankeøvelser for å forbedre prestasjonene. Hennes mentale trener, psykologen Willy Railo, utga i 1985 boka «Best når det gjelder», og la med det grunnlaget for mye av de idrettspsykologiske prinsippene som benyttes av toppidrettsutøvere i dag, også i den norske Olymipatoppen.

Næringslivet kommer etter

Mental trening har god effekt også i fredstider utenfor idrettsarenaer. Flere finanstopper, konsernsjefer og artister sverger til ulike mentale teknikker for å prestere bedre. Det handler om å trene hjernen til å sende de riktige signalene slik at man er passe aktivert.

– Mental trening kan både brukes til restitusjon og stressmestring. Selv om man er fysisk i ro betyr det ikke nødvendigvis at man ikke er aktiv. Man kan være stresset og ha høy aktivitet i hjernen selv om man ligger på sofaen. Mental trening innebærer teknikker for å bringe hjernen inn i riktig aktiveringstilstand.

Mental trening i arbeidshverdagen

Tanketeknikkene kan overføres direkte til hvordan man håndterer utfordringer i arbeidshverdagen. Mange ledere bruker mental trening til å fokusere på prestasjoner og måloppnåelse – både hos seg selv og medarbeiderne på jobb.

– I hjernen aktiveres deler av det motoriske systemet (motorisk cortex) når man visualiserer en aktivitet. Gjennom mentale forberedelser kan du aktivere ulike modus for å håndtere situasjoner som oppstår og samtidig holde fast ved målet du skal nå, forteller professor Stiles.

Hva kan du bruke mental trening til:

  • Livsstilsendringer
  • Bli en bedre møteleder/taler og formidler
  • Inspirer medarbeiderne/kollegaer
  • Gjennomføring av vanskelige, empatiske samtaler
  • Bedre struktur og overskudd
  • Bedre selvdisiplin
  • Lære kunnskap og ferdigheter raskere
  • Mer resultatbevisst
  • Håndter omstillinger og konflikter bedre
  • Håndter tidspress og stress bedre